Olof Lagercrantz - Om konsten att läsa och skriva

Det finnes bøker som når jeg leser dem vrenger innsiden ut. Plutselig sitter jeg der med alle nervetrådene på utsiden, og bare det at noen annen kommer inn i rommet jeg befinner meg i, kjennes som et overgrep. Alt jeg vil er å lukke øynene, stenge ute alle de hverdagslige tingene rundt meg, være til stede i følelsen av ordene jeg akkurat har lest og bli der til alt har returnert til normalen igjen.

Jeg vet ikke om jeg greier forklare hvorfor dette var ei sånn bok. Det er ei bok som har blitt anbefalt meg utallige ganger. Alltid når det er snakk om bøker som handler om å skrive, er dette en av dem som nevnes først. Hvorfor jeg aldri har fulgt anbefalingene, handler mest om tilfeldigheter, tror jeg, på samme måte som det var en tilfeldighet at jeg leste den akkurat nå. I går på Norli lå den på et bord rett foran meg og jeg la merke til den fordi jeg likte designet. Jeg tenkte: Ja. Den. Gikk til kassa og betalte, glemte helt det jeg egentlig var der for å se etter. 

Jeg har lest den i ett. Det var ei helt annen bok enn jeg hadde forestilt meg. Jeg var ikke forberedt på at den skulle treffe meg som den gjorde. Jeg skal lese den igjen snart, saktere. Kanskje kan jeg da si noe tilnærmet fornuftig om den. Akkurat nå kan jeg bare si: Ja. Akkurat sånn. Ei bok som handler om å møte tekst. Ikke med akademisk distanse, analyse og grundighet, men med tilstedeværelse i teksten og enorm respekt for ordet. Akkurat sånn det det bør være.