Det har vært litt ulike grader av begeistring i tidligere runder, men dette er første gang vi har vært helt uenige. Personlig synes jeg det er litt artig at akkurat de tingene jeg ikke likte med boka, er de samme tingene som fikk andre til å storkose seg med den. Det er vel så spennende å lese blogginnlegg fra folk som ser det på en annen måte, og jeg merker at jeg reviderer noen av mine egne synspunkter når jeg leser det dere andre skriver.
Knirk er veldig begeistret, og skriver i starten av sin omtale:
Det er den eneste boka hun har skrevet, men jeg ber henne nå innstendig om å skrive MER takk. For dette var formidabelt underholdende og brilliant bra.
Det begynte veldig bra, VELDIG BRA, da jeg forsto at den ene forfatteren av boka, Steingard Vada, er en fiktiv person. Det var så utrolig kult at jeg måtte bare sette meg ned og rope ut at det var GØY GØY GØY. Så satte jeg i gang og koste meg glugg i hjel gjennom bokas drøye 700 sider.
Også Siljeblomst har kost seg med boka, og skriver blant annet:
En annen
ting som jeg likte veldig godt med Tilfeldigvis. Arial Footlights
Forhistorie er verdenen som Fretheim har skapt. Den er bunnsolid med ulike
land, folkegrupper og mytologier – og jeg simpelthen elsker gode
og gjennomtenkte mytologier og univers! Det eneste jeg kunne ønsket meg var et
kart, men det er bare en bagatell. Ellers har jeg ikke lyst til å skrive
så mye om handlingen, vil ikke avsløre for mye. Men det jeg kan si er at det er
mye som skjer, det er spennende, interessant, morsomt, sjarmerende,
provoserende og eventyrlig. Arial Footlights Forhistorie er rett og slett litt
magisk!
Selv var jeg den eneste som var negativ denne gangen:
Når det er sagt: Boka tar seg opp mot slutten når Arial og alle menneskene
han tilfeldigvis har møtt på sin vei faktisk får en retning å gå: De må samle
og vekke alle elementalsteinene for å redde verden fra Kaos. De siste 300
sidene var boka mye vanskeligere å legge fra seg, men den effekten kom altfor
sent for meg. Hadde det ikke vært for samlesningsprosjektet, hadde jeg neppe
kommet så langt at jeg oppdaget det i det hele tatt.
Neste bok ut er Ingar Knudtsens Våpensøstrene fra 1987. Den er også utgitt i ny utgave i 1999, og er den første boka i Amasone-serien som på wikipedia omtales på følgende måte: en feministisk historisk fantasi, og en av de få norske bokseriene som kan sies å ha oppnådd kultstatus.
Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men jeg er i hvert fall spent på hva den har å by på. Bloggdato er 24.august.
Dette var artig! OK - kanskje ikke omtalen din, Elisabeth, men å bli gjenstand for et sånt samlesningsprosjekt, og å se hvor ulike oppfatningene kan være :-)
SvarSlettNei, vil tro min omtale kanskje ikke var den morsomste, men til gjengjeld er jo de andre veldig positive. Du får ta med deg dem og glemme meg ;)
SvarSlettJeg ser forøvrig også mye bra med boka di, og kommer det ei ny, kan det godt være jeg prøver meg igjen. De tingene jeg ikke liker, handler jo mye om personlig smak, noe som vel bevises av at det er akkurat de samme tingene de andre elsker.
Mitt lille samlesningsprosjekt har jo uansett skaffet deg noen ekstra lesere - og kanskje blir det flere etter at nye potensielle lesere har lest om boka di hos de andre bloggerne i prosjektet. Synes det er fint å kunne være med på å reklamere for norskskrevet fantasy, selv om denne boka altså ikke ble min personlige favoritt.
Fin anmeldelse, skal virkelig lese denne en dag:)Liker at det er blandede meninger, betyr bare man må finne ut om man liker den selv. Denne gangen ble det rett og slett ikke tid for meg å lese denne:) Jeg har da bestemt for å sette samlesningsprosjektet litt til side, men skal da lese bøkene i mitt eget tempo etterhvert for jeg liker prosjektet du har satt i gang:) Har travle tider foran meg så jeg greier aldri holde følge med dere, slik at jeg er klar til bloggedatoene og da er det vel litt lite vits å være med, men skal følge med på deres anmeldelser og synspunkter om bøkene:)
SvarSlettHa en flott leseuke!:)