Når jeg satt meg ned for å skrive om boka, fikk jeg det ikke til. Det var en motstand der, noe som gjorde at jeg ikke kom i gang. Alt jeg skrev var bare tomprat, det hørtes ut som en skolestil av typen "og alle var enige om at det hadde vært en fin dag." Til slutt måtte jeg bare gi opp forsøket.
Det tok meg ganske lang tid å innse problemet, og da jeg plutselig skjønte hva det var, ble jeg rett og slett flau på egne vegne. Jeg kunne ikke ta teksten min seriøst fordi det jeg skrev var ren løgn! Fordi jeg har fått boka av forfatteren, følte jeg på et vis at jeg måtte like den for ikke å fornærme noen. Jeg har fått noen titler gratis fra forlag tidligere uten å ha følt den forpliktelsen, men det ble tydeligvis hakket mer personlig når det var forfatteren selv som sendte boka til meg. Selvbildet mitt slo sprekker - jeg lar meg påvirke mer enn jeg tror!
Sannheten er altså at jeg ikke er spesielt begeistret for Tilfeldigvis, Arial Footlights Forhistorie.
Så fort jeg innrømmet det for meg selv, ble det plutselig mye lettere å finne ut hva jeg skal skrive.
Jeg vet nemlig godt hva det er jeg ikke liker med teksten. To ting egentlig, og begge er helt grunnleggende valg forfatteren har gjort.
Med andre ord: når jeg ikke liker disse valgene, er det også umulig å like boka som helhet.
For det første har jeg store problemer med bokas navn. Hovedpersonen selv er oppkalt etter to skrifttyper. Landet han reiser til heter Landet og hovedstaden heter Hovedstaden. De fleste av menneskene han møter har litt små-corny navn, som for eksempel prinsesse Tostine Regine eller grev Gregorius Vintervarme. Jeg har en greie med navn. Navnet du setter på en person, sier noe om personen. Her opplever jeg navnene som smått humoristiske og karikerte. Det farger over på hvordan jeg oppfatter karakterene, og jeg greier ikke ta dem seriøst. Dette er selvsagt en smakssak mer enn det er en svakhet ved teksten, men for meg er dette et irritasjonsmoment som ødelegger opplevelsen.
Min andre "hangup" med boka, er jeg ikke sikker på om jeg vil avskrive som et spørsmål om smak. Og dette dreier seg om mulig om et enda mer grunnleggende valg enn navngivning. Hintet er allerede i tittelen: Tilfeldigvis, en tittel jeg opplever som særdeles passende.
Jeg har lyst til å kalle det oisann-prosa: Arial Footlight faller stadig inn i nye situasjoner og må reagere på disse. Han tar få bevisste valg som leder ham dit han havner. Og hver gang han står overfor et problem, løses alt ved hjelp av en beleilig tilfeldighet.
Det er selvsagt ikke tilfeldig at det er slik. Det viser seg jo også at den personifiserte Tilfeldigheten etterhvert spiller en ikke ubetydelig rolle i handlingen, men for meg hjelper ikke det.
Sant: Det virkelige livet styres av tilfeldigheter, og tilfeldighetene har sin plass også i litteraturen. Men når alt styres av tilfeldighet, forsvinner framdriften. De første 400 sidene var min eneste motivasjon for å lese videre at jeg skulle skrive om boka i dag. Hovedpersonen hadde ikke et prosjekt jeg måtte lese videre for å finne resultatet av, og når forordet allerede hadde fortalt meg at Arial Footlight ender opp som Informasjonsminister i Landet, blir ikke en gang alle situasjonene der han havner i livsfare spennende. Jeg vet jo at han overlever. Å lure på hvordan, er ikke for meg nok til å skape framdrift.
Når det er sagt: Boka tar seg opp mot slutten når Arial og alle menneskene han tilfeldigvis har møtt på sin vei faktisk får en retning å gå: De må samle og vekke alle elementalsteinene for å redde verden fra Kaos. De siste 300 sidene var boka mye vanskeligere å legge fra seg, men den effekten kom altfor sent for meg. Hadde det ikke vært for samlesningsprosjektet, hadde jeg neppe kommet så langt at jeg oppdaget det i det hele tatt.
Litt synd, for Fretheim har helt klart både et talent for dramatiske situasjoner og et blikk for de store verdensspørsmålene som dominerer i fantasysjangeren. Jeg liker også ideen med å skrive boka som en biografi over en fiktiv person i et fiktivt land (som er til forveksling likt Norge), med liksom-vitenskapelige fotnoter. Men som helhet fungerte ikke boka for meg.
Å, dette var morsomt! Endelig er vi helt uenige. Jeg synes boka var helt fantastisk! Jeg leser nå din omtale og tenker at de grunnene som gjør at du ikke liker boka, gjør at jeg elsker den. :o) F.eks. navnene - jeg liker at det kræsjer og at navnene er helt fjerne. Det er noe med den underliggende humoren hele veien som jeg liker. Jeg klarer å ta karakterene på samme måte som man kansje tar...Terry Pratchett sine...seriøst? Altså ikke emosjonelt og alvorlig, men humoristisk og en smule ironisk? Jeg likte det.
SvarSlettOg det med tilfeldighetene du skriver om - det tangerer kanskje det jeg påpeker om at Fretheim overrasker hele veien - jeg vet ikke hvilken vei handlingen skal ta - der og da. Ja, vi vet at hovedpersonen overlever, men jeg synes ikke det er spesielt dumt å vite. Som oftest gjør de jo det....
Morsomt å lese omtalen din - og også introen. Jeg kjenner på det jeg også. Å skrive at man ikke liker bøker er spesielt når man har fått boka av forfatteren, men du gjør det jo svært ryddig og argumenterer godt, og da er det jo slik det skal være.
Hehe... Måtte le nå. Jeg har skrevet kommentar hos deg mens du skrev her, og vi har sagt mye av de samme tingene. har til og med nevnt Pratchett begge to :)
SlettDet med navnene er jeg veldig klar over at er en smakssak. Jeg har hatt den diskusjonen med meg selv når jeg har lest andre bøker også, kanskje skriver jeg et eget innlegg om navn en gang. Selve plottet var jeg mindre forberedt på at kanskje var en smakssak også. Selv om jeg hadde lest noen andre anmeldelser og omtaler av boka på forhånd som var mye mer positive enn det jeg er.
Hei,
SvarSlettjeg holder på med Tilfeldigvis nå, og tror ikke jeg rekker å skrive om den i dag. Håper det er greit at jeg evnt. poster den i morgen? Jeg liker boka veldig godt, og storkoser meg med lesingen :-)
Selvsagt! Jeg venter med å skrive oppsummeringspost til i morgen eller søndag denne gangen. Fint at både du og Knirk koser dere med lesingen selv om jeg ikke var så begeistret denne gangen. Det er faktisk mer spennende med samlesning når man ikke er enige ;)
SlettHer er innlegget mitt: http://siljeblomst.wordpress.com/2012/08/11/tilfeldigvis-arial-footlights-forhistorie-av-silje-e-fretheim-og-steingard-vada/
SlettHei!
SvarSlettDenne rakk jeg ikke, gitt! Har notert feil dato for blogging, og har bare kommet litt over halvveis. Hittil har jeg likt boka kjempegodt, og jeg stiller meg bak Knirk sine poenger; elsker de snurrige navna og er faktisk veldig spent på hvordan i alle dager kan Arial ende opp som minister!?
Ettersom jeg synes historien hittil har vært helt super, og du skriver at det var de trehundre siste sidene (de jeg har igjen) som fenget deg mest, kan jeg vel bare glede meg til og kose meg med resten?!
Er kjempeglad for de overraskende bøkene samlesinga har vist meg selv om jeg altså ikke rakk fellesblogginga denne gangen. Satser på å holde det jeg trudde var fristen, 16. august- men da blir jeg vel for sen til den neste også, vil jeg tru- det skal jo leses litt der óg :o)
Publiser når du er klar, så legger jeg deg inn i oppsummeringa når du er det. Er ikke sååå streng på frister her!
SlettSynes det er fint at dere andre liker boka, selv om altså ikke jeg gjorde det. Og ja, jeg personlig synes de siste 300 sidene var best, så jeg regner med du har mye å glede deg til enda.
Fint at samlesningen inspirerer og leder veien til gode bøker man kanskje ikke ville lest ellers. Det betyr at den gjør akkurat det den skal! Neste bok ut er i hvert fall mye tynnere, rundt 250 sider.