Tredemøllehjerne

På engelsk har de et uttrykk jeg ikke helt greier oversette til norsk: scatterbrained. I følge ordboka betyr det a person who is incapable of serious thought or concentration, en beskrivelse som ikke helt treffer det jeg ønsker å si. Heldigvis er norsk så finurlig innrettet at jeg i stedet bare kan sette sammen et par substantiver og si at problemet jeg har om dagen er at jeg har tredemøllehjerne. Den jobber og jobber, men kommer ikke av flekken.

Det handler om å ha følelsen av å ha altfor mange baller i lufta samtidig. På jobben har jeg hatt en bunke prosjekter i tillegg til mine vanlige arbeidsoppgaver, og selv om jeg jobber mye mer enn jeg egentlig skal, sliter jeg med å komme i mål med noe som helst. Dermed blir det bare flere og flere baller å holde styr på.
I tillegg er det forelesninger å følge, pensum jeg må lese, skrivegruppe å forberede meg til - alle ting jeg liker veldig godt, men de representerer likevel enda flere baller som skal sjongleres.

Det som plutselig gikk opp for meg, er at dette har smittet over på hvordan jeg leser. Når hverdagen ellers er kaotisk, ser det ut som lesingen min blir det også. Jeg har ikke ro til å sette meg ned med ei bok og slappe av. Bare ei bok om gangen holder ikke mål for fulltids-sjongløren. Nei, skal jeg først sette meg i godstolen for å lese, har jeg med meg en bunke på minst tre bøker, og leser litt i hver.

En kjapp mental opptelling forteller meg at jeg for tida parallelleser seks lystlesebøker i tillegg til seks pensumbøker (den sjuende fullførte jeg faktisk i helga):
To lesesirkel/samlesningsbøker, ei populærvitenskaplig bok om språk, ei dagbok, norske Granta og Paris Review of Books (som jeg regner som bøker i denne sammenhengen). Og vips gikk det opp for meg hvorfor jeg bare har fullført to bøker denne måneden:
Det er ikke fordi jeg ikke leser, det er fordi jeg leser altfor spredt.

Her er det bare en ting å gjøre, og det må gjøres både på jobben og på hjemmebane:
Innføre regelen: EN TING OM GANGEN!
På jobben vil det si å velge ut oppgaver en og en og gjøre dem helt ferdig før jeg begynner på neste.
På hjemmebane akkurat det samme med bøkene - i hvert fall dem som ikke er pensum.

Jeg veit jo egentlig at det er så enkelt som det. Det er bare ikke alltid like lett å hoppe av i fart.