På papiret står historien til Eva. Eva er ferdig med en mastergrad på Blindern, og nå vet hun ikke hva hun vil. Hun flytter hjem til jenterommet på Furuset, driver inn i armene på vennene hun hadde der før hun flyttet, driver inn i en jobb på videobutikken, og vandrer rundt i et nabolag som flyter mellom nåtid og oppvekst mens hun hører på Kent på mp3-spilleren.
Boka på papiret er fin den, den skildrer hverdagene, de små tingene som bare betyr noe for dem som de utgjør en del av livet for. Som i Roskilde liker jeg språket til Strømsborg, hun har den egne stemmen alle skrivelærere snakker om at man skal finne. Setningene synger meg inn i teksten slik at jeg leser med noe annet enn tankene. Er det stort, er det viktig, er det samfunnsnyttig? Nei kanskje ikke, men det er vart, det er gjenkjennbart og det er skrevet med kjærlighet, engasjement og varme, og på et vis ender boka mest av alt opp med å overbevise meg om at personen som har skrevet boka er en person det hadde vært verdt å bli kjent med.
Boka jeg har lest ligner på denne som står på papiret, men handlingen foregår i Drammen heller enn på Furuset. Skolegårdene tilhører Åssiden og Kjøsterud, lærerne og vennene har andre navn, andre ansikter og hendelsene ligner kanskje på dem som står på papiret, men de er ikke de samme. Kiosken der hovedpersonen kjøper godteri er fremdeles ei videosjappe, men hovedpersonen spiser skumfrosker i salt lakris heller enn melkepletter, og hun vet akkurat hvor mange hun kan putte i smågådtposen uten å overskride en tier. Hovedpersonen i min bok leser også bøker fra biblioteket, men det er fra filialen på Kjøsterud, ikke Furuset, og når hun ser ut av vinduet hjemme, ser hun trær og eneboliger, ikke drabantbyblokker.
Også i boka jeg har lest har den eldre versjonen av hovedpersonen havnet på et sted som ikke ligner noe hun så for seg da hun var tenåring, og selv om hun kan følge veien som har ført henne dit valg for valg, eller kanskje fra manglende valg til manglende valg, er det likevel noen ganger vanskelig å godta at det var akkurat hit de skulle føre henne, disse valgene hun tok eller ikke tok. Og selv om hovedpersonen i boka jeg har lest er flere år eldre enn Eva i boka som står på papiret, kan hun fremdeles ha følelsen av å vente på begynnelsen, for nå, nå begynner livet snart på ordentlig.
Det er fint, tenker jeg, at det finnes bøker man kan lese som inneholder helt andre bøker uten selv å vite om dem. For denne boka jeg har lest, er det faktisk ingen andre som får lese. Og boka du får lese, om du plukker med deg Furuset, vil alltid forbli en hemmelighet for meg.
Så fint skrevet! Enig i det du sier. Dette er ei bok som forandrer seg etter leseren. :)
SvarSlett:)
SlettNydelig og personlig omtale! Jeg er enig i at noen av de beste bøkene er de man selv kan bestemme "filmen". Og Kent er ikke noe dårlig valg av filmmusikk :)
SvarSlettFor meg ble det ikke så mye filmmusikk i bakgrunnen her, fordi jeg ikke har noe spesielt forhold til Kent og ikke kjenner til sangene som er nevnt. I Roskilde gjorde min manglende musikkinteresse at boka ikke falt helt i smak, her spilte det ingen rolle.
SlettSiden jeg har lest den føler jeg at det er greit og programforpliktet med noen ord, at: Omtalen din var bedre enn boka, for den biten du nevner med at det er ei forskjellig bok for forskjellige mennesker, må være grunnen til at denne ikke var noe superhit hos meg. Helt ok, bevares, men ikke verd så mange adjektiver, og gjort bedre av andre. Men kanskje er det kun fordi min egen historie i samme kontekst bare gjør meg sur. Som igjen sikkert er fordi jeg er for gammel, og jeg ikke gidder late som om begynnelsen er rett rundt hjørnet - lenger. Eller kanskje mer fordi det er nettopp denne vetningen som er livet, og den stadige plukkingen i hvorfor man ikke lever opp til oppkonstruerte potensialer provoserer meg, må nesten si iår, kan ikke huske å ha vært like antennelige tidligere.
SvarSlett(Herregud, du har helt rett, det er min egen bok i Fururset som har gjort meg så sur. Goddt arbeid fra deg, noe å tenke på for meg.)
Vi er litt flokkdyr, vi bokbloggere, og det kjennes om at "alle" har lest denne siden den kom. Nå også jeg, jeg breker rundt med resten av flokken (bæææææ).
SlettLitt artig at jeg greide få deg til å finne din egen bok i boka, og enda mer artig at den er så forskjellig fra min.
For en utrolig fin vinkling!
SvarSlettJeg møtte Linn i går faktisk, hun kjøpte av meg ei lampe(!) og er akkurat så fint et menneske som det du tror:) Og nå skal jeg lese bøkene hennes - som hun anbefalte meg å gå å låne på biblioteket rett oppi gata for meg. Ikke noe mye opptatt av royalties den jenta der, nei.. ;)
Det overrasker meg ikke, skinner veldig gjennom i tekstene hennes.
SlettDette var ein veldig fin måte å beskrive dei mange ulike lesaropplevingane ein kan ha, når ein les ein bok. Veldig fint skrive!
SvarSlettTakk :)
Slett