Forfatter: Ørjan N. Karlsson
Sjanger: Ungdomsroman, fantasy
Kilde: Anmeldereksemplar
Tidsrosen er den første boka i det som skal bli en fantasytrilogi for ungdom som fikk meg til å sperre opp øynene etter bare to-tre sider etter en scene som var mer voldelig enn jeg ser i mange voksenromaner. Uten at jeg tror ungdommen tar skade av det.
Premisset for boka er at lansen som ble brukt til å ta livet av Jesus på korset brast i tre deler som alle har magiske egenskaper. Vi følger handlingen i to tidsplan: Vår tids England og andre verdenskrigs Tyskland der det foregår en kamp for å hindre at feil mennesker får satt sammen disse bitene til ett farlig våpen. Det var ei spennende bok med godt driv i handlingen, men har altfor mange språklige klisjeer og litt for stereotypiske karakterer til at jeg er overbevist. Nok et eksempel på ei bok jeg hadde slukt som 13-åring, men som ikke når helt opp nå.
Forfatter: Synnøve Macody Lund
Sjanger: Roman
Kilde: Lånt av Gro
Etter å hele året ha etterlyst norske romaner jeg kunne falle for, fant jeg endelig det jeg lette etter i Personar du kanskje kjenner. Macody Lund begynner å skrive historien om den slagrammede faren, men etter hvert tar andre historier over.
Formen på boka er litt rotete, men egentlig var det noe av det jeg likte med den. Historiene om Mari og Live liksom trenger seg frem og krever plass, og vi veksler mellom å være tett på og å trekkes ut av en allvitende fortellerstemme som plutselig stopper opp og begynner å kommentere både teksten og det som skjer. I tillegg forteller forfatteren sin egen historie, i hvert fall begynner den som det. Karakteren hun skriver om heter først Synnøve, så Synne før hun til slutt bytter navn til Anna. Det er ikke alltid jeg liker fortellerstemmer som så åpenbart snakker direkte til meg, men jeg gjorde det her.
Best likte jeg partiene om Mari og Live, men i motsetning til hva jeg ser mange andre har skrevet likte jeg også partiene som omhandlet faren. Det er ingen perfekt bok, men av de norske romanene jeg leste i fjor, rangerte jeg denne på andre plass da jeg skulle nominere til prisen.
Forfatter: Linn Ullmann
Sjanger: Roman
Kilde: Julegave
Årets høydepunkt på romanfronten kom etter at vi kalenderen var bladd om og vi skrev 2016. Selv om jeg hardnaket vil hevde at dette ikke er en roman.
De urolige er Linn Ullmans beskrivelse av å vokse opp med to kreative og berømte foreldre (Liv Ullmann og Ingmar Bergmann). Hun skildrer barndommens somre hos faren på Fårö, livet med en nervøs og tidvis fraværende mor og en oppvekst blant diverse barnepiker. Samtidig skildrer hun farens siste tid og dødsleie, noe som gir en fin kontrast til de mer barnslige minnene.
Jeg liker knappheten og insisteringen i Ullmanns språk, det er en måte å skrive på som appellerer til meg. Jeg synes boka gir et følsomt portrett, kanskje særlig av forholdet mellom far og datter. Partiene om moren synes jeg er litt mer utydelige, og jeg merket at det var det hun skrev om forholdet til faren som grep meg mest. Jeg er svak for skildringer mellom foreldre og barn, i hvert fall når de er skrevet godt og inneholder mer enn rosemalt idyll, noe som er tilfelle her.
Dette ble med andre ord en god inngang på leseåret 2016, og min klare førsteplass i romanklassen da jeg skulle nominere.
Så kjekt å høre at du nominerte De urolige, jeg likte også denne boken veldig godt. Med Macody Lund derimot rotet meg meg helt bort, så den falt jeg ikke for.... God helg Elisabeth!
SvarSlettJeg kan se hvorfor Macody Lund boka mister folk, den prøver på litt for mange ting samtidig. Men jeg likte den som den var uansett. Jeg har bestemt meg for å lese alle langlistebøkene i år, det er bare tre jeg ikke har lest og er spent på dem. Men skal ha meg en liten pause fra norsk først og kose meg med noen av de engelske bøkene som har ligget på vent ei stund.
SvarSlettFor å ta opp tråden fra en tidligere diskusjon, synes jeg fremdeles det er synd at Ullmannboka er så god at den etter alle solemerker havner på kortlista - med en forfatter som er for travel/langt borte til å møte opp. Med Strøksnes for vi, (jeg nekter), kanskje 2 slike - if so, må dere i komiteen ta en alvorlig og refsende prat med Oktober. If so kommer jeg til å skrive refsende og alvorlige bloggposter - daglig - om at oktober er for fin for grasrota - hver dag - kommer til og med signe opp på twitter med samme hashtag. Det var dagens trusler. (Får jeg nå bare skrevet dem ned i samtlige av bloggernes kommentarfelt, skal du se det virker!!)
SvarSlettOver til det jeg egentlig skulle si - om Ullman.
Fascinerende at vi kommer fra hver vår ende til boka. Jeg ble grepet av mor, og alt det rundt mor/barn, nærhet/avstand, og syntes denne symbiosen var beskrevet på et mye mer tiltalende vis, muligens fordi det var fra jentas synspunkt - enn - (et annet eksempel fra 2015), Lev, vel alle, som beskriver samme sak, bare med eldre barn, sønn, og fra moras synsvinkel. Forholdet faren og jenta, ble mer intellektuelt, fjernere, dog veldig myrstråtungt, litt for, for meg som stadig sliter med tid/alder/dødelighet.
Macody Lund hopper jeg over i jokerrunden, sammen med Evna, men skal lese hvis den kommer på kortlista. Som jeg allerede har gjettet at den gjør. Det gir meg ganske stor frihet, og tid til å konsentrere meg om Åpen Klasse, siden de to som jeg tipper trenger redning i jokerrunden er Flatland og Øen - som jeg heldigvis har lest!
Jeg skulle også ha norskepause. Men føler nå at jeg stresser litt med at bøkene jeg leser nå er så lange, og går så tregt, og jeg utålmodig higer etter å starte på jokerbøkene slik at - jeg for godt - kan gjøre meg ferdig med norsken - på ordentlig!
Om det er det som skal til for å få deg aktiv på twitter er jeg -nesten- villig til å ønske at det skjer.
SlettJeg tenderer mot å like ting som er mer intellektuelt og fjernt, og liker meg kanskje aller best når det er myrstråtungt om tid og dødelighet, så det er kanskje ikke så rart det er det som tiltrekker meg mest. Uansett spennende å se at vi begge kan like boka, men med vidt forskjellige begrunnelser.
Jeg proklamerer meg ferdig med norsken, høyt og tydelig, men har allerede begynt å lage liste over 2016 bøker. Så jeg kan følge med på når de dukker opp på Drammen bibliotek. Så helt ferdig er jeg vel ikke. Men akkurat nå er det 900 siders bok om viktorianske horer i London. Just what the doctor ordered etter stor dose norsk samtidslitteratur.
Jeg likte Macody Lunds bok veldig godt, men er helt enig med deg i at den er uperfekt, som jeg skrev i en kommentar hos Ingalill ,( tror jeg). Det kunne blitt to bøker, slik jeg skrev det i mitt blogginnlegg tidligere.. (en om faren, og kanskje burde hun ventet noen år med det- og en om de tre andre jentene) Men den har så mye spennende i seg at jeg synes den vokste i ettertid, og språket er nydelig. Derfor synes jeg den fortjener sin plass på pallen.. i alle fall på langlista. Kanskje blir Macody Lund jokeren blant romanen? Ikke godt å si.
SvarSlettAng Ullmann er det vel ikke så mye mer å si. Bortsett fra at jeg synes den fungerer veldig bra som roman, slik hun har snekret den sammen i motsetning til Vetle Lid Larssens bok om sin far som så helt klart er veldig biografisk. Ullmann har jo sagt at hun også dikter i De urolige, alt trenger ikke være like sant.. Og med bruk av han/hun/jenta glemte jeg ganske fort at det var Linn, Liv og Ingmar det var snakk om.. Genialt. Jeg synes det hun beskriver om seg og faren, særlig når han er syk, gammel, er det beste i boka, et rørte meg dypt.. Gleder meg til å høre Linn Ullmann neste uke i bokbad i Trondheim.
Ingalill--- helt enig ang Morten, han må bare komme, dere i Oslogryta må gjøre alt dere kan!
Bor ikke Linn i Oslo for tiden også?
Pstt.. Oktober er vel godt vant til /kjent med aksjonpregede former- i alle fall fra gamlere dager , AKP-tia.;) Bruk det for det det er verdt.. storm dørene, inn i lokalene med plakater, roperter, boikottkrav osv.. Yeah!
SlettHører dere komitee. Dørstorming, roperter og plakatkrav. Jeg er klar. Kan til og med ofre tvangslesingen 12.august, for aksjonsplanlegging. Meen, hvis Linn bor i Oslo - og Morten, vel han har bare å komme - slipper vi kanskje???
SlettHehe, jeg hører. Litt usikker på hvor god jeg er til protester og demonstrasjoner, eier ikke en gang et palestinaskjerf, hvordan skal dette gå? Kanskje må det et ekstra bokbloggertreff til for å kunne stille virkelig kraft bak krava. Eller kanskje de nominerende bloggerne allerede har bestemt at dette ikke er en case. Time will tell.
SlettJeg var giret forrige mandag på å jokerlese, men dypt inn i Hustvedt og Hellemyrsfolket, ble det uoverkommelig. På siden av dette frister det med noe lett og underholdende som ikke er norsk samtid. Jeg har de fleste bøkene liggenda klar til kortlisten kommer, så jeg kan begynne tidlig. Jeg har også opprettet en ny bokhylle for norsk 2016 på bokelskere, så ny-norskpausen blir nok ikke så lang:-) Jeg tenker også som så at jeg allerede har noen favoritter som kan trenge jokerredning. Er utrolig spent på kortlisten altså, og synes det er lenge å vente. En tanke som slo meg var at hvis dette skal gjentas, så kanskje det var en ide å lansere kortlisten med en gang og så de seks som får en ny sjanse. Da hadde det vært lettere å prioritere hva man skulle bruke tid på til jokerrunden.
SvarSlettTakk for innspill, skal ta med det tilbake til komiteen når vi ser på neste år. Kan hende er én uke mellom kort- og langliste nok så det blir to uker til mer målbevisst jokerlesing.
SlettJeg har bare tre bøker på langlista jeg ikke har lest, men har valgt å sette streken der. Jeg har uansett nok av leste bøker å ta av til å kunne stemme på jokere. Og har som deg allerede laget hylle, dog min er på goodreads, og har også begynt å lage liste over noen av vårens bøker jeg har lyst til å få med meg. Men har tenkt å vente til de dukker opp på biblioteket.