Månedsoppsummering januar

Årets første måned har flydd forbi uten at jeg rakk registrere særlig mye av den, og jeg rakk bare fullføre fire bøker. Mye fordi den femte er en koloss på 833 sider som jeg tar med meg over i februar.
Og det er helt greit.

Da jeg satte meg mål for 2016 ønsket jeg mer fokus på fordypning. Jeg bestemte meg for å gjenlese samme bok flere ganger og for å fokusere på et forfatterskap. Det jeg ikke tenkte på da jeg satte målene var at også det å lese skikkelig tjukke bøker er en form for fordypning, og nå i store deler av januar har jeg kost meg med Michel Fabers The Crimson Petal and the White. Etter mange, mange korte bøker på rappen, hadde jeg nesten glemt hvor deilig det er å være i ei bok som lar deg bli hos karakterene over så lang tid. Men mer om den boka i februar, når jeg har lest den ferdig.

Bøkene jeg har fullført i januar er følgende:

• Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato - Astrid Lindgren 
• Doris Lessing: Det synger i gresset 
• Kjersti A. Skomsvold - The faster I walk, the smaller I am  
• Linn Ullmann - De urolige 

To av dem er lest med tanke på Bokbloggerprisen, og begge havnet i Jokeravstemming. De Urolige var, som jeg har skrevet før, helt klart min favoritt blant de norske 2015-bøkene jeg rakk lese innen nomineringsfristen var ute. Bjorvand og Aisatos biografi om Astrid Lindgren er den vakreste. Et ord jeg må innrømme jeg veldig sjelden bruker, men som kjennes passende her. Månedens Lessing bok var en litt delt opplevelse, jeg likte deler av den og syntes andre deler var problematiske - siden jeg allerede har skrevet om den er det alt jeg sier her.

Den siste boka jeg leste var The faster I walk, the smaller I am, eller som den heter på norsk: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Dette er aller første gang jeg har lest ei norsk bok i engelsk oversettelse, og jeg må innrømme det var en litt merkelig opplevelse. Alle de norske referansene som dukket opp, føltes smått surrealistiske når jeg leste dem i engelsk språkdrakt. Det er ikke hverdagskost at Einar Lunde eller Therese-saken dukker opp i bøker jeg leser på engelsk.

Grunnen til at jeg nå leste denne på engelsk er at jeg har meldt meg på noe som kalles 'Project Annotate' som arrangeres av den amerikanske booktuberen Brooke Lee. Du kan høre henne snakke om prosjektet i denne videoen, men kort fortalt går det ut på at hun har laget lesesirkler av menneskene som meldte seg på. Alle plukker ut hver sin bok, leser den i januar og tar notater i selve boka. I februar sendes boka videre til den neste på lista, og i mars leses boka du selv får i posten i februar, osv. Når året er omme skal du få din egen bok tilbake med alle de andres notater i teksten. Jeg syntes dette hørtes spennende ut, så jeg meldte meg på, og følte naturlig nok for å velge en norsk bok. Dette har vært en av mine absolutte norske favorittbøker de siste årene, så det føltes som et naturlig valg. Og ja, jeg likte den like godt på engelsk som jeg gjorde da jeg leste den norske utgaven.

Så, hvordan er måloppnåelsen etter årets første måned?
Tre av bøkene var kjøpt og betalt innen 31.12 og gir derfor off the shelf kryss.
I tillegg ga Doris Lessing boka både 1001-kryss og kryss for å være skrevet av henne, så hipp hurra for å starte året med trippelkryss. Utover det er det altfor tidlig på året til å stresse med noe av det andre.

• 0/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë
• 1/6 bøker skrevet av Doris Lessing
• 0/5 essaysamlinger
• 3/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
• 1/12 bøker på 1001-lista
• 0/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
• 0/20 norske bøker utgitt i 2016