Årets favoritter

Slutten av et år og begynnelsen av et nytt er tid for årskavalkader - også på blogg.

I år har jeg lest 120 bøker. Det er total knusing av rekorden fra i fjor som var på 77 bøker. Litt av forklaringen er at jeg har lest og telt med en god del tegneserier i år. Noe skyldes av bachelorgraden ble fullført til jul i fjor, så 2015 har vært helt fritt for pensumlesing. Resten skyldes sannsynligvis bare ekstrem leselyst.

Planen for dette innlegget var følgende: Mine topp 10 bøker fra 2015.
Etter å ha bladd meg gjennom listene over alt jeg har lest, innser jeg at planen må endres fordi det for meg i år er tre bøker som skiller seg ut, mens flere andre er ganske nære. Derfor presenterer jeg i stedet topp 3, med sju utfordrere slik at lista likevel inneholder ti bøker.

På tross av at jeg har lest 25 av årets norske bøker, har jeg ikke funnet plass til noen av dem blant årets ti fremste favoirtter. Nærmest å komme med var Havboka av Morten Strøksnes. Ingvild Rishøi ville kommet med på lista, men jeg har utelukket gjenlesninger så hun får nøye seg med favorittplassering i 2014.

Elisabeths topp 3 bøker i 2015:

 

1: Siri Hustvedt - What I Loved
Jeg avskrev Hustvedt etter å ha lest The Summer Without Men som jeg syntes var oppskrytt. Men Silje overtalte meg til å fortsette forfatterskapet hennes, og etter en tur innom essayisten Hustvedt i A Plea for Eros endte jeg her. Og hipp hurra for det.

What I loved er uten tvil den beste boka jeg har lest i år. Den er intellektuell og ekstremt velskrevet samtidig som den i hvert fall i den andre halvdelen var så spennende at jeg hadde problemer med å legge den fra meg. Boka beveger seg blant kunstnere og akademikere i New York på 1970-tallet, en setting jeg personlig er veldig svak for og noe som selvsagt ikke teller negativt. Den behandler temaer som vennskap, sorg, identitet og kunst og var en bok der jeg stadig måtte stoppe opp og tenke over det jeg leste. Akkurat slik jeg elsker det.

2: Amanda Palmer - The Art of Asking
Hadde det bare vært et spørsmål om hvilken bok som fikk meg til å føle mest dette året, hadde Amanda Palmer vunnet på walkover.

Litterært er hun ikke i samme klasse som Hustvedt, men jeg var likevel på nippet til å plassere henne foran bare fordi denne boka traff meg som ei velplassert kanyle som reduserte meg til en ristende geleklump av snørr og tårer. Ikke fordi den er trist, men fordi den er fin og rørende og gir meg bittelitt tro på menneskeheten i et år der det har blitt stadig vanskeligere å tro det finnes.

The Art of Asking er delvis en memoarbok og delvis en selvhjelpsbok og handler om å tørre å være sårbar, tørre å spørre om hjelp og å ikke skamme seg for å ta i mot det som er gitt frivillig. Fra et liv som gateartist med en kopp til småpenger til crowdfunding av musikkalbum, Amanda Palmer har gått gradene og lært seg kunsten å spørre. Jeg lærte meg først og fremst kunsten å tørke tårer.

3. Emily St.John Mandel - Station Eleven
En post-apokalyptisk roman fra nær fremtid der store deler av menneskeheten er utryddet. Ikke av zombier eller spektakulære naturkatastrofer, men av en agressiv influensa som gjorde kort prosess med mesteparten av menneskeheten i løpet av få måneder.

Det som skiller denne romanen fra mengden av post-apokalyptiske bøker er to ting: For det første at den er svært godt skrevet. For det andre at den ikke maler fremtiden beksvart på tross av at det ikke er så mange igjen av oss. Station Eleven handler nemlig mer om overlevelse enn om død, mer om det som er vakkert enn det som ikke er det. Selv om verden slik vi kjenner den har kollapset (og hjelp, så mye vi tar for gitt som plutselig ikke lenger fungerer), finnes fremdeles de som reiser rundt og spiller Shakespeare-stykker.

Det finnes vennskap og godhet, det finnes vilje til å begynne på nytt og prøve igjen. Selvsagt finnes også farer og mennesker som ikke har godt i sinne, det er på ingen måte total idyll, men her finnes det nok håp til at det likevel er en hjertevarm bok som jeg anbefaler varmt. Boka kommer for øvrig på norsk i 2016 med tittelen Fordi overlevelse ikke er nok

 

De fremste utfordrerne (i lest rekkefølge):

• Ann Leckie - Ancillary Justice, Ancillary Sword OG Ancillary Mercy
  Jeg vurderte å jukse litt og legge inn denne trilogien som ei bok, men ble enig med meg selv om at hver bok forsvarer en plass på topp 10-lista på egenhånd, så jeg teller med alle tre.
  Må jeg velge en favoritt, blir det den første - mest fordi jeg da ikke visste hva som ventet meg og ble slått i bakken. Science fiction på sitt ypperste: intelligent, velskrevet, følsomt og med glimrende karakterer. Og med et valg av synsvinkel som gjør hele serien.
  
• Miranda July - The First Bad Man
  Ei bok jeg hadde overbevist meg selv om at jeg måtte lese bare fordi jeg hadde sett gjentatte bilder av den på Instagram - og jeg hadde rett. Merkelig, småsær og absurd morsom. Det er ikke så mange bøker jeg ler av, men her lo jeg høyt flere ganger. Og satt latteren i halsen ved mer enn en anledning.
  
• Truman Capote - In Cold Blood
  Ei bok det ble skrytt av både på journalisthøyskolen og på forfatterstudiet. Jeg kan love at dem er det ikke mange av, så denne har jeg hatt lyst til å lese lenge. En reportasjebok om et bestialsk drap på fire familemedlemmer skrevet i en svært litterær form. True crime er ikke akkurat en sjanger jeg er vel bevandret i, men jeg likte i hvert fall denne veldig godt.
  
• Kate Atkinson - Life after Life
  En bok satt i mellomkrigstidens England der hovedpersonen dør, igjen og igjen. For hver gang hun dør hopper vi tilbake til et punkt der et valg tas på en ny måte og hun overlever, i hvert fall en stund til. Boka utforsker alle de små valgene vi tar i livene våre og viser hvordan tilfeldigheter kan avgjøre et helt livsløp. Hadde det ikke vært for de siste 30 sidene, som jeg virkelig ikke likte, ville denne ikke vært en utfordrer, men helt der oppe med de andre i topp 3.
  
• Patti Smith - Just Kids
  Smiths memoarbok om ungdomstid i New York og vennskapet til kunstneren Robert Mapplethorpe. På et vis minner den meg litt om What I Loved ved å handle om New Yorks kunstscene, om enn 10 år tidligere og ikke i fiskjonsform, og også denne er svært godt skrevet. En av årets favoritter ene og alene fordi det er en glimrende bok, jeg hadde null forhold til Patti Smith før jeg leste denne,

Hva var dine favoritter i året som gikk?