Månedsoppsummering februar

Februar har vært en ekstremt hektisk måned på jobb, men jeg fullførte likevel fem bøker. Det er én mer enn i januar. Ser man i stedet på sideantallet, er imidlertid historien en annen. To av februarbøkene var veldig korte og en tredje leste jeg mesteparten av i januar. så følelsen av å ha lest lite i februar stemmer nok mer enn antallet skulle tilsi.
Her er i hvert fall lista over bøker lest:

• Seth Dickinson - The Traitor Baru Cormorant 
• Gaute M. Sortland - Johan 
• Peter Bagge - Reset   
• Zlatan Ibrahimovic/David Lagercrantz - Jag är Zlatan Ibrahimovic 
• Michel Faber - The Crimson Petal and the White

To av bøkene har jeg allerede skrevet om, og hopper derfor over her. 
Reset var en grafisk roman jeg plukket med meg fra biblioteket som handler om en avdanket skuespiller som velges ut som forsøkskanin til et eksperiment. Gjennom en maskin kan han få gjenleve hele livet sitt gjennom virtual reality og dermed få muligheten til å gjøre andre valg og se hvor de leder ham. Jeg syntes ideen hørtes spennende ut, men gjennomføringen var litt rotete og jeg syntes historien tok noen merkelige vendinger jeg ikke var helt med på. Alt i alt er dette ei bok som ble fort lest og fort glemt. 

Johan av Gaute M. Sortland leste jeg fordi februar var samlesingsmåneden for Fotturar i Norge som jeg allerede hadde lest. Planen var å skrive om denne i stedet, men på grunn av jobben har ikke det skjedd. Boka handler om en ung gutt på Vestlandet som har mistet lillesøsteren i en drukningsulykke. Romanen er kort, under 100 sider, men dette er en tekst som kommer til å bli værende. Det var en sår fortelling som viser hvordan tragedien har påvirket Johan og hans familie, men det var også ei bok som ga håp for at det likevel vil finnes glede og lykke i fremtiden. Jeg likte nok denne bedre enn kortprosaen i Fotturar i Norge.

The Traitor Baru Cormorant er ei fantasybok jeg har gledet meg veldig til å lese fordi jeg har vært helt sikker på at jeg kommer til å elske den. Jeg har hørt den beskrevet som ei bok som får George RR Martin til å virke snill og grei, men kan vel ikke akkurat påstå jeg er enig etter å ha lest den. Jeg tror dette er et klassisk tilfelle på at for høye forventninger kan ødelegge leseopplevelsen. Jeg hadde et bestemt bilde av hva jeg skulle få, men fikk noe annet og endte derfor opp litt halvskuffa. Mitt største problem var at jeg aldri følte jeg kom skikkelig innpå hovedpersonen, og at jeg derfor ikke helt brydde meg om hvordan det gikk med henne. I tillegg hadde jeg forstått hvordan det skulle ende lenge før det kom så langt, aldri et pluss i plotdrevne bøker. Det var mange ting jeg likte med boka også, blant annet at hovedpersonen som skal ut og redde dagen er regnskapsfører som løser problemer med intellekt og logikk heller enn sverd og magi. Men boka greide altså ikke leve opp til mine forventninger.

Målmessig ble det heller ikke mye uttelling. The Crimson Petal and the White ga bokhyllekryss, og Zlatan ga bio-kryss. Resten går på lystlesekvota.

• 0/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë
• 1/6 bøker skrevet av Doris Lessing
• 0/5 essaysamlinger
• 4/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
• 1/12 bøker på 1001-lista
• 1/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
• 0/20 norske bøker utgitt i 2016