Thomas More - Utopia

Tittel: Utopia
Sjanger: tja... er utopi en egen sjanger?
Forlag: Penguin
Utgitt: 1516, min utgave 2009
Sidetall: 135 s.
Kilde: Kjøpt selv
Språk: Engelsk

Månedens tema i Heddas bokhyllelesing er en tidsepoke, den valgte boka skal enten være skrevet i eller ha handling lagt til 1350 - 1700.

Jeg hadde flere muligheter, men alle var tykke og tiden var i ferd med å renne ut. Så kom jeg plutselig på at Utopia av Thomas More har stått i hylla mi siden mars i fjor, den er strengt tatt bare ei tynn flis og den ble første gang utgitt i 1516. Perfekt valg!

Utopia er ei bok jeg har hatt lyst til å lese lenge fordi den stadig dukker opp i andre ting jeg leser. Enten fordi jeg leser historiske bøker fra Tudor-tidens England der Thomas More var en ruvende skikkelse som Henry VIIIs rådgiver i mange år. Eller fordi jeg leser artikler om utopier/dystopier der denne boka ofte ses på som startpunktet. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet meg, men det var i hvert fall noe annet enn det jeg faktisk fikk, for denne boka var overraskende lettlest og underholdende.

Boka har to deler. Den første delen består av fiktive brev mellom Thomas More og et par andre reelle, navngitte personer. Målet er å skape følelsen av at beretningen som kommer i del to er sann, og vi blir introdusert for sjømannen Raphael som er en svært bereist mann. I et av brevene gjenfortelles en lang dialog mellom ham og More der de diskuterer hvorvidt Raphael burde søke seg inn som en konges rådgiver, noe Raphael mener er en absurd tanke. Ingen konge ville høre på hans ideer, og han vil ikke si noe annet enn sin ærlige mening. Pragmatikeren More er uenig.

Del to er Raphaels beskrivelse av øysamfunnet Utopia, et samfunn han fremstiller som det eneste fornuftige samfunnet i verden. Desverre er det ingen som har helt fått med seg hvor det er, for da Raphael fortalte akkurat denne biten, var det noen som hostet så høylydt at den informasjonen druknet i støyen. Utopia fremstilles som et fantastisk samfunn der alle har det de trenger, ingen ønsker seg noe annet, de er neste ikke syke, jobber 6-timers dager, vinner alle kriger - gjerne uten å spille en dråpe blod, og har stor religiøs frihet. Den grunnleggende byggesteinen for dette fantastiske samfunnet? Ingen privat eiendomsrett. Med dagens øyne kunne man vel kanskje innvende at samfunnet ikke var spesielt utopisk for de utopiske kvinnene da disse fremdeles i følge loven var underlagt mannen. Til gjengjeld var de alle deltakere i arbeidslivet og kunne til og med være prester.

Det var flere ting som overrasket meg i denne teksten. For det første hadde jeg ikke fått med meg at Mores drømmesamfunn i bunn og grunn er et kommunistisk samfunn. For det andre hadde jeg trodd samfunnskritikken skulle være mer gjemt mellom linjene og ikke befinne seg så oppe i dagen som den gjorde. Thomas More jobbet tross alt med Henry VIII som sitt overhode, og han er vel ikke akkurat husket som historiens mildeste, snilleste konge. Aller mest overrasket var jeg likevel over hvordan det utopiske samfunnet beskrives som et sted med stor religiøs toleranse. More selv brant hundrevis av protestantiske kjettere på bålet fordi de trodde på feil versjon av Gud, før han til slutt selv ble henrettet for å nekte å si fra seg katolisismen da det politiske klimaet var snudd og protestanter satt i de viktige maktposisjonene. Jeg hadde ikke trodd hans idealsamfunn skulle la alle tro hva de ville.

Utopia er et politisk tankeeksperiment og er ment å skildre et idealsamfunn som var langt fra den samtiden More kjente til. På mange måter er vi faktisk langt nærmere idealet i dag, men den komplette versjonen fremstår like mye som en dystopi som et mål å hige etter. Et altoppslukende fellesskap uten noe rom for individualisme hadde vært like vanskelig å selge inn i dag som resten var i 1516.

Norsk på norsk #2

Norsk-på-norsk er serien der jeg skriver om alle norske 2017-utgivelser jeg leser for en komplett oversikt over hva jeg kan nominere til Bokbloggerprisen 2017.

Jeg har lovet meg selv at jeg skal skrive noe om alle de norske 2017-utgivelsene jeg leser i år. 
Samtidig har jeg sagt at dette er året jeg skal lese mange diktsamlinger. Jeg har med andre ord gjort det særdeles vanskelig for meg selv, for nå må jeg faktisk skrive om alle disse diktsamlingene jeg leser der jeg ikke aner hva jeg skal si.

Dette innlegget er med andre ord sponset av undertegnede bokbloggers tvangstanker. Jeg beklager.

Ulrik Farestad - Sangen og katastrofen

Sjanger: Dikt
Forlag: Bokvennen
Antall sider: 82 s.
Kilde: eBokBib
Potensiell klasse: Åpen klasse

Jeg ble så begeistret for Sorgensoveralt utgitt av Bokvennen tidligere i år at jeg i ren eufori var overbevist om at jeg kom til å elske alle forlagets diktsamlinger like høyt. Det stemmer åpenbart ikke.

Problemet jeg har med Sangen og katastrofen er imidlertid at den går langt over hodet på meg. Til nå har det meste jeg har lest av diktsamlinger hatt en veldig tydelig rød tråd som binder diktene sammen, flere har til og med hatt et narrativ. Her står diktene hver for seg, og det gjør at jeg sliter med å få grep om dem. Det er ikke boka sin feil, jeg skylder på min egen manglende erfaring som leser av denne type tekst.

Det er ulike typer dikt i samlingen. Mange går i dialog med en tradisjon, enten ved at de er knyttet direkte opp mot et maleri eller ved at de inkorporerer elementer fra et gresk eller kristent myteunivers. Andre er mer hverdagslige. Selv liker jeg de hverdagslige tekstene best, de får jeg grep om. De andre diktene har litt for mange referanser jeg ikke fanger opp, og jeg sliter derfor med å finne ut hva de prøver å fortelle meg.

Arne Hugo Støland - Mannakorn

Sjanger: Dikt
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 56 s.
Kilde: eBokBib
Potensiell klasse: Åpen klasse

Mannakorn er et begrep jeg aldri hadde hørt før, men som jeg nå har lært at er små lapper fra Bibelen som legges i en bolle. Så trekker man en lapp og tar utgangspunkt i dette skriftstedet for sin egen utlegning.

Det er naturlig nok også utgangspunktet for denne samlingen. Over hvert dikt står et kort bibelsitat, så er diktet på en eller annen måte en kommentar til sitatet. Det høres kanskje ut som et veldig høytidelig prosjekt, men disse diktene var veldig jordnære og tidvis også morsomme.

Jeg likte diktene mens jeg leste dem, og var særlig begeistret for en del enkeltformuleringer jeg møtte underveis. Med håndflatene som stemmegafler/lyttet han seg frem/til den gamle sangen
Kanskje er dette ei bok jeg skal trekke fram igjen litt seinere i år og lese på nytt og grundigere slik jeg gjorde med et par diktsamlinger i fjor. Akkurat nå er jeg i prøvesmakemodus og prøver finne frem til hva jeg egentlig liker innen denne sjangeren.

Fredrik Hagen - Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg

Sjanger: Dikt
Forlag: Flamme
Antall sider: 94 s.
Kilde: eBokBib
Potensiell klasse: Åpen klasse

Her er jeg tilbake til det jeg innser en min komfortsone med en samling dikt som tydelig henger sammen gjennom å være fortalt av en tydelig fortellerstemme som henvender seg til leseren som et du.

noen ganger våkner du med hendene strukket
bort fra kroppen og tvers over den siden av sengen
der det ikke ligger noen

Tekstene kretser rundt livet og døden, om personer som er til stede i livet ditt for så ikke å være det, kanskje fordi de nå i stedet er en del av noen andres liv, og om savnet man sitter igjen med. Jeg liker måten dette er skildret ganske rett frem og usentimentalt, og dette er også en samling jeg skal vurdere å komme tilbake til i papirversjon litt senere.

Torgrim Sørnes - Bøddel

Tittel: Bøddel
Sjanger: Sakprosa/biografi
Forlag: Vigmostad Bjørke
Utgitt: 2016
Sidetall: 246 s.
Kilde: Biblioteket
Språk: Norsk

Bøddel var en av bøkene jeg merket meg i fjor høst fordi jeg syntes den virket interessant, men jeg kom aldri så langt som til å lese den før den havnet på Bokbloggerprisens kortliste.

Boka er en biografi om Mathias Fliegenring som var bøddel i Trondheim mellom 1721 og 1728. Vi følger ham kronologisk gjennom livet fra fødsel i dagens Tyskland til han dør i fengsel i Trondheim i 1729 for å ha tatt livet av sin egen datter. Det siste kunne vært en spoiler, om det ikke hadde vært for at dette er bokas åpningssetning: "Den 26. august 1728, tidlig om morgenen, myrdet Mathias Fliegenring sitt eget barn med en sløv bordkniv." En genial åpningssetning som hadde meg hektet med en gang. Desverre synes jeg ikke resten av boka var like genial.

Misforstå meg rett, jeg fant mye som interesserte meg i Bøddel. Det er ingen tvil om at Sørnes har gjort sin research og kjenner stoffet ut og inn. Jeg lærte ting jeg ikke visste og som jeg ble inspirert til å lese mer om andre steder. Jeg likte også valget Sørnes har gjort ved å følge én bestemt person gjennom kildene fra så langt tilbake. Det er fascinerende å se hvor mye vi kan vite om et enkeltmenneske som ikke var høyt på strå i samfunnet, men heller helt nederst på rangstigen.

Mitt problem med denne boka er Sørnes' formidlingsevne, eller heller: mangelen på sådan. Jeg synes rett og slett ikke at boka er spesielt godt skrevet. Tidvis følte jeg at jeg leste forfatterens researchnotater og boka ga meg følelsen av å lese en 246 siders løst utdypet liste. Som sagt følger vi Fliegenring kronologisk, og vi er med fra kilde til kilde. Brevene han skrev, kvitteringene han undertegnet, rettssakene til personene han straffet. Hver gang en ny person introduseres får vi kortversjonen av deres livshistorie på samme måte. Født da, gift med den, svoger til den, karrieren omfatter disse jobbene i denne rekkefølgen. Til slutt hjelper det ikke at jeg synes innholdet er interessant, stilen er så oppramsende at jeg går lei.

Og det er synd, for som sagt er jeg overbevist om at forfatteren har masse kunnskap om det han skriver om, noe jeg faktisk tror er en stor del av problemet. For hver gang det kom et poeng som jeg syntes var spennende og gjerne ville vite mer om, hoppet teksten raskt videre til noe annet. Dette er et kjent problem innen sakprosaskriving: Forfatteren er så nær stoffet sitt at han ikke greier se det fra synspunktet til en som ikke har sittet og gravd i kildene i årevis. Det som for ham er så selvsagt at det ikke er nødvendig å nevne, er akkurat de bitene som for meg ville gjort teksten mer levende og tilført litt sårt tiltrengt variasjon.

Ett eksempel: Vi hører om rettssakene og dommen til alle personene Fliegenring straffet mens han var i Trondheim, og veldig mange av dem er unge kvinner som har fått barn i hemmelighet og i fortvilelse satt barnet ut for å dø. Slik det fremstår i boka blir dette en oppramsing av enkeltskjebner som ligner hverandre, og til slutt er jeg avstumpet og lei av å høre den samme historien igjen og igjen. Det jeg kunne ønsket meg var noen sider med et litt overordnet blikk som forteller om hvordan dette var et problem i samfunnet, så kunne de spesifikke sakene heller vært eksempler på dette.

Kanskje er jeg urettferdig, for faglig sett virker dette som et solid stykke arbeid. (Sterkere enn det kan jeg ikke si det, siden 1700-tallets historie ikke er mitt fagfelt.) Men i mine øyne er det som skiller glimrende sakprosa fra midt på treet sakprosa forfatterens evne til å formidle stoffet på en engasjerende måte for en uinnvidd leser. Sørnes har innslag av humor i boka, og jeg skal innrømme han fikk meg til å le høyt flere ganger, men det var ikke nok til å holde engasjementet mitt ved like gjennom hele teksten. Og som et kuriosapunkt til slutt: Han har noen merkelige ordvalg underveis som jeg antar skal være morsomme, men som for meg først og fremst var forstyrrende. For eksempel er det ingen som stjeler, alle rapper ting. Og det Fliegenring gjør når han utfører sitt arbeid er å kverke forbrytere, han dreper ikke. En liten filleting i den store helheten, men alt som trekker meg ut av det jeg leser og i stedet får meg til å tenke på helt andre ting, fjerner fokuset fra der det skal være.
 
Bøddel er månedens samlesningsbok i forbindelse med Bokbloggerprisen, og flere anmeldelser av den finner du på prisens nettside.

Susan Hill - Howards End is on the Landing

Tittel: Howards End is on the Landing
Sjanger: Non Fiction
Forlag: Profile Books
Utgitt: 2009
Sidetall: 236 s.
Kilde: Kjøpt selv
Språk: Engelsk

Premisset for denne boka er enkel:
En dag går Susan Hill gjennom bokhyllene sine på jakt etter én bestemt bok hun ikke kan finne. Underveis blir hun klar over hvor mye bra lesestoff som finnes i egne hyller, hvor mye som er ulest og hvor mange gamle favoritter hun har lyst til å lese igjen. Hun bestemmer seg derfor for følgende prosjekt: Gjennom ett år skal hun kun lese bøker hun allerede eier. Denne boka er hennes fortelling om dette året.

Jeg kjøpte boka i Edinburgh fordi Silje dro den ut av en hylle og sa jeg måtte lese den. Men jeg skal ikke skylde på Silje, dette er en av de bøkene jeg har løftet opp og lagt tilbake i diverse bokhandler gjennom flere år. Bøker om bøker er alltid fascinerende, og prosjektet i denne snakker direkte til meg. Jeg har etter hvert blitt en person som hamstrer bøker som om jeg er redd for at bokhandlene plutselig skal gå tomme. Jeg kjøper bøker langt raskere enn jeg greier å lese dem. Jeg er kanskje bare halvparten så gammel som Susan Hill, men jeg teller allerede hundrevis av uleste bøker i hyllene mine. Jeg har selv satt meg et mål i 2017 om å lese minst 40 bøker som sto i mine hyller da året begynte, en miniviersjon av Hills prosjekt. (Jeg har fullført 29 bøker så langt i år, bare 5 av dem fra egne hyller.)

I wanted to repossess my books, to explore what I had accumulated over a lifetime of reading, and to map this house of many volumes. There are enough here to divert, instruct, entertain, amaze, amuse, edify, improve, enrich me for far longer than a year and every one of them deserves to be taken down and dusted off, opened and read. A book which is left on a shelf is a dead thing but it is also a chrysalis, an inanimate object packed with the potential to burst into new life. Wandering through the house that day looking for one elusive book, my eyes were opened to how much of that life was stored here, neglected or ignored. (s.2)

Boka er ikke spesielt systematisk og utover innledningen snakker hun ikke egentlig om selve prosjektet. I stedet skriver hun om bøkene hun finner, hva de har betydd for henne gjennom livet og minner knyttet til dem. Det er en veldig personlig fortelling om en kvinnes forhold til lesing og bøker, og jeg likte å være med på reisen. Der jeg i starten ble inspirert til å starte mitt eget, tilsvarende prosjekt fra mine hyller, blir jeg underveis i lesingen heller inspirert til det motsatte: Jeg vil lese bøkene hun skriver om, og mange av de bøkene finnes ikke i mine hyller. Hill skriver også om sine tanker rundt lesing og bøker generelt, for eksempel om hvorfor hun leser sakte eller hvorfor hun ikke vil lese praktutgaver.

Dette var en varm og sjarmerende bok som nesten føltes som en samtale med en likesinnet. Hun skriver om mange forfattere jeg ikke har hørt om, kanskje spesielt fra 50- og 60-tallet, noe som gjør meg nysgjerrig. Jeg liker bøker som dette, bøker som peker meg videre til nye bøker.

Og ja, jeg ser ironien i at ei bok om dette prosjektet var en av 38 kjøpt i løpet av fire dager. Jeg trøster meg med at min bokshopping nå, danner grunnlaget for min oppdagelsesferd i egne hyller på et senere tidspunkt.

Edinburgh Bookhaul

Jeg har allerede skrevet om bokhandlene vi besøkte i Edinburgh og sagt at jeg endte opp med totalt 38 nye bøker, om du regner de to tegneseriealbumene som bøker. Noe Silje insisterer på at jeg må gjøre, så dermed basta. Jeg måtte i hvert fall vente til jeg kom hjem og kunne stable bøkene inntil veggen før jeg kunne lage ett sammenhengende tårn.

For de (meget) spesielt interesserte kommer her en liste over bøkene jeg kjøpte og hvorfor jeg kjøpte dem:

Amy Liptrot -  The Outrun
De siste par årene har jeg blitt veldig glad i å lese personlige memoarer. Denne hadde jeg hørt om på en podcast, den er skotsk (man må kjøpe noen skotske bøker i Skottland) og jeg ble nysgjerrig. Den handler om en kvinne som flytter tilbake til Orknøyene etter å ha levd flere år i London og utviklet et alkoholproblem.

Lucia Berlin - A Manual for Cleaning Women
Denne har jeg villet lese i evigheter. Har plukket den opp i bokhandler og lagt den tilbake utallige ganger. Dette var gangen jeg ikke la den tilbake.

China Miéville - This Cencus-taker
Jeg er nysgjerrig på Miéville, og har allerede to av bøkene hans i bokhylla. Men de er store og skremmende, og denne bitteliten. Så tanken var at om jeg likte denne, kan det kanskje motivere meg til å lese de to andre. Jeg har allerede lest ferdig boka, og tror det kan fungere.

Hilary Mantel - A Place of Greater Safety
Jeg elsket Wolf hall og Bring up the Bodies. Jeg syntes novellesamlingen The Assasination of Margaret Thatcher var tam og lettglemt. Men dette er en historisk roman fra den franske revolusjonen, og jeg er overbevist om at dette er Mantel som gjør det Mantel kan best.

Toni Morrison - Love
Jeg hadde bestemt meg før jeg dro om at jeg skulle se etter flere Morrison bøker etter at jeg leste Beloved i 2015 og ble mektig imponert. Dette var den ene de hadde hos Armchair Books, så da kjøpte jeg den, selv om dette var en jeg aldri hadde hørt om.

William Faulkner - The Sound and the Fury
Folk som snakker om bøker på YouTube har overbevist meg om at jeg må lese Faulkner. Dette er hans mest kjente bok, så jeg tok den med meg.

James Joyce - Dubliners
Jeg har aldri lest Joyce. Jeg føler jeg bør lese Joyce, men har ikke lyst til å lese Ulysses. Og neste års boktur går til Dublin, så jeg tenkte at før da bør jeg ha lest denne.

Muriel Spark - The Prime of Miss Jean Brodie
Jeg er overbevist om at jeg vil like Muriel Spark. Dette er den andre boka hennes jeg har kjøpt, men har enda ikke lest noe. Silje har imidlertid lest og anbefalt, så jeg stoler på henne.

William Shakespeare - The Merchant of Venice
Jeg har faktisk ikke lest noen av Shakespeares skuespill, det må jeg gjøre noe med. Denne var i utgaven jeg har bestemt meg for å samle på som en serie. Med denne har jeg nå to.

Chaucer - The Canterbury Tales
Jeg har ikke lest Chaucer heller, men jeg har lyst. Så hvorfor ikke kjøpe utgaven brukt til en mye hyggeligere pris?

John Prebble - Culloden
When in Scotland - kjøp skotsk historiebok om skotsk slag? 

Susan Hill - Howards End is on the Landing
Fordi Silje tok den ut av hylla, ga den til meg og sa at denne måtte jeg lese. Det har jeg allerede gjort, og konkluderer med at hun hadde rett.

Vladimir Nabokov - Pnin
Denne har jeg allerede lest og likt, men i lånt utgave. Jeg ville ha min egen, og her var den i en orange Penguin-paperback med søt strektegning på coveret.

Mary Beard - SPQR
Jeg har lest mye gammel historie, men nesten ingenting om romerne. Mary Beard er anerkjent akademiker og har rykte på seg for å skrive godt for et allment publikum - så dette må da være et godt sted å starte?

Ben Judah - This is London
London er min by. Denne boka ser på London fra øynene til veldig mange ulike personer og skal gi også dem som bor der et nytt syn på byen. Har hørt bra ting om den på YouTube.

Roald Dahl - Madness
Dahl var min favorittforfatter som barn, men jeg har lest lite av det han har skrevet for voksne. Denne novellesamlingen er en del av en serie på fire, der målet må være å samle alle fire til slutt. Men jeg greide å begynne med bare én.

Jeff Lemire og Dustin Nguyen - Machine Moon: Descender #2 
Jeff Lemire og Dustin Nguyen - Singularities: Descender #2
Bind to og tre av en tegneserie der jeg allerede har lest nummer en og likt den veldig godt.

Kurt Vonnegut - Slaughterhouse 5
Igjen fordi Silje sier jeg må lese.

Barbara Kingsolver - The Poisinwood Bible
Fordi Sophie Carlon på YouTube sier jeg må lese .Og fordi jeg i det siste har blitt litt opphengt i romaner eller sakprosa fra det koloniale Afrika, og der passer denne rett inn.

Cormac McCarthy - Suttree
YouTube har overbevist meg om at jeg vil like McCarthy. Selv har jeg bare lest The Road, og den likte jeg veldig godt. Suttree har av flere blitt trukket frem som en favoritt, og er en av dem jeg har hatt mest lyst til å lese.

Ali Smith - The Accidental
Jeg har bare lest How to be both av henne, ei bok jeg bare likte halvparten av. Men jeg vil gi henne en ny sjanse, og valgte meg denne. Dessuten er hun skotsk.

Philip K. Dick - Ubik
Kjøpte denne fordi det var noe kjent med coveret og jeg tenkte at dette var en jeg hadde sett etter. Det viste seg at det var noe kjent med coveret fordi jeg allerede har boka i hylla mi.

Sarah Waters - Tipping the Velvet
Jeg har lenge villet lese noe av Sarah Waters, og dette er en av hennes mest kjente titler. Tok den derfor med på tross av cover med bilder fra BBC-serien.

Edith Wharton - Roman Fever
Jeg leste Age of Innocence i fjor, og vil lese mer Wharton.

Hilary Mantel - Fludd
Denne hadde jeg aldri hørt om, men ble nysgjerrig.

Anthony Andrews - Greek Society
Mer antikk historie. Jeg vet ikke så mye om grekerne heller, og denne skal fokusere på hverdagslivet Det synes jeg er spennende.

James Baldwin - Giovanni's Room
Jeg er nysgjerrig på Baldwin, dette er den boka jeg har hørt mest om.

Toni Morrison - Mercy
Samme grunn som for den andre Morrison boka nevnt over.

Jeffrey Eugenides - The Marriage Plot
Føler Eugenides er en elsk/hat forfatter, men jeg vil prøve. Og denne er det flere norske bokbloggere som liker, så valget falt på denne.

Doris Lessing - African Laughter
Ei Lessing-bok som manglet i samlingen min.

Elizabeth Smart - By Grand Central Station I Sat Down and Wept
Denne har jeg hørt skal være fantastisk vakker, og basert på den første siden ser det ut til å være helt rett. Selvsagt måtte den med.

Herodotus - Histories
Den originale historieboka som er sitert hos alle andre. Mest sannsynlig er mye ren fiksjon og funnet på av forfatteren selv, men etter å ha lest utallige sitater i diverse andre bøker er det på tide å lese originalen.

Benny Lewis - Fluent in 3 months
Ei bok om hvordan du lærer deg å snakke et fremmedspråk flytende i løpet av tre måneder? Ja takk.

Cormac McCarthy - Blood Meridian
Dette er den andre Mc Carthy boka jeg har veldig lyst til å lese. Så da kjøpte jeg den.

Sarah Moss - The Tidal Zone
Denne har jeg hørt mye om på YouTube, men jeg hadde egentlig ikke planer om å kjøpe den. Men etter å ha lest de tre første kapitlene i bokhandelen, var det helt klart at denne måtte være med meg hjem.

Sarah Bakewell - At the Existentialist CaféDenne boka kjøpte jeg i julepresang til Silje og har siden  angret på at jeg ikke kjøpte en til meg selv samtidig. Jeg leste Bakewells forrige bok og likte den veldig godt. Og Silje hadde med seg denne til Skottland, så jeg vet hun likte den veldig godt. Nå vil jeg lese også, og her hadde de den i paperback!

Sinclair Lewis - It Can't Happen Here
Ei bok skrevet i 1935 som handler om "a vain, outlandish, anti-immigrant, fear-mongering demagogue" som stiller som presidentkandidat i USA med løfte om å gjøre "America proud and prosperous once more". Hvordan kunne jeg la være? 

Boktur til Edinburgh

Årets boktur med Silje er gjennomført, og var like vellykket som de to tidligere utgavene. Det er mye som kan skrives om en slik tur, men siden dette nå en gang er en bokblogg, velger jeg å fokusere på det som har med bøker å gjøre.

Advarsel: Dette blir ganske langt. Jeg kunne kanskje ha delt det i to, men velger å la det stå til.

#helanoghalvanpåtur

Søndag

Vi landet i Edinburgh litt over ti i vindvær, men solskinn. En halvtime senere når vi var gjennom passkontroll og bagasjehenting, var det blitt grått og regnvær. Akkurat som jeg var blitt fortalt på forhånd - det er mye vær i Edinburgh, og gjerne alt i løpet av en dag.

Inne i byen begynte vi å traske rundt, og fant ganske raskt et skilt som annonserte en "Book Lovers Tour" som startet om en time. En kjapp lunsj, og vi var klare for trasketur i regnet. I etterkant føltes det litt som om guiden hadde sine helt egne ideer om hva som var byens litterære minnesmerker, og var mest opptatt av statuer eller plaketter som ikke fantes på stedene han mente de burde være. Eller hang for høyt opp på veggen. Eller var dårlig vasket så de var vanskelig å lese. Underveis på turen sluttet det å regne, men i stedet blåste det så det var vanskelig å stå oppreist. Noe som er grunnen til at ingenting ble tatt bilde av underveis.

Det ble bare ett bokhandelbesøk denne dagen, til Blackwells. En stor bokhandel med godt utvalg, og en stor avdeling for akademiske fagbøker. Jeg trengte lesestoff til kvelden siden jeg ikke hadde med meg noe fra Norge, og med en 3 for 2 deal på veldig mange bøker overrasker jeg vel ingen om jeg sier at jeg kjøpte tre.

Det viste seg imidlertid å være mindre nødvendig med lesestoff til kvelden, siden vi var helt utslåtte etter å ha stått opp midt på natta og var i seng før halv ti. Jeg rakk fem sider før jeg sovnet.

Mandag

Den første dagen med dedikert bokshopping, og den første butikken ut var Armchair Books. En sjarmerende brukthandel med smekkfulle hyller, men likevel oversiktlig og enkelt å finne frem. Akkurat slik jeg liker det. Anbefaler virkelig et besøk hit, for den som liker å gå på skattejakt i hyllene. Peter Bell Books ligger vegg i vegg, men de var stengt mandager så den måtte vi greie oss uten.

Vi fortsatte videre til Edinburgh Books, en annen brukthandel. Vi var ikke like begeistret for denne, vi hadde litt problemer med å finne frem til det vi synes var spennende, og utvalget passet ikke oss like bra. Det betyr ikke at vi ikke handlet, jeg fikk med meg tre titler derfra også. Og etterpå leste vi at vi sannsynligvis burde ha gått ned i kjelleren - ut fra skiltene i butikken trodde vi det bare var musikk og noter der nede, men i en brosjyre vi fikk et annet sted, stod det at kjelleren var stedet for "bargain books". Nåja, vi greide vel handle nok selv om vi gikk glipp av den.

Neste stopp var Main Point Books, en annen bruktbutikk med godt utvalg av romaner. Nå begynte vi å bli ganske kalde. Det var rundt null grader ute, og ikke mye varmere inne i noen av disse butikkene, og det å gå med bærepose i hånda førte til frosne fingre. Det stoppet meg ikke i å gjøre posen enda litt tyngre, og to nye bøker ble med herfra også. Neste butikk på planen var Pulp Fiction Books, men vi konkluderte etter hvert med at den måtte være nedlagt, vi fant den i hvert fall ikke der kartet påsto den skulle være. I stedet fant vi Cornerstone Books, som viste seg å være en religiøs bokhandel med midlertidig tilholdssted i ei brakke bak en kirke. Vi kjøpte ingenting, men var veldig takknemlige for oppvarmingen og for å få igjen følelsen i fingrene.

Dagens siste bokhandel var kjedebutikken Waterstones. Den har kanskje ikke samme sjarm som bruktbutikkene, men den tar det igjen i størrelse og utvalg. Det er alltid spennende å gå gjennom en Waterstones butikk og se på alle utvalgene som ligger på bord rundt i butikken. Her jobbet jeg virkelig hardt for å begrense meg - jeg ville ha alt! Jeg endte likevel opp med fem titler, to av dem tegneseriealbum. Og dagens viktigste kjøp: En totebag som løftet alle bokkjøpene opp på skuldra så hendene var frie til å varme seg i jakkelomma.

Tirsdag

Det var ikke bare bøker som sto i hodet på oss i Edinburgh, og vi startet tirsdagen med en gåtur opp til Arthur's Head, en utdødd vulkan som ga strålende utsikt over byen. Også et sted som anbefales den som ikke er redd for ganske bratte oppoverbakker, og jeg må innrømme at frøken høydeskrekk ikke var like høy i hatten hele veien. Men er veldig fornøyd med at vi kom til topps.

Turen opp og ned tok rundt tre timer, da hadde vi utsatt bokshoppingen lenge nok. Dagens første var The Bookworm - en butikk som ligger litt utenfor allfarvei men som absolutt var verdt gåturen! Jeg har skjønt jeg har en svakhet for butikker som stabler paperbacks liggende, og jeg forelsket meg umiddelbart. Dessuten var alle bøkene jeg hadde bestemt meg for å se etter linet opp, den ene etter den andre og innehaveren veldig pratsom og hjelpsom. Det var også den billigste butikken så langt, de fleste bøkene kostet £3. Å begrense seg var vanskelig umulig. Jeg kjøpte ni bøker. Klok av skade hadde jeg i det minste med ryggsekk.

Etter dette var vi relativt slitne, og bestemte oss for at det var på tide med lunsj. Og når vi først satt, fant vi ut at det å sitte var ganske deilig, så vi ble sittende ganske lenge. Selvsagt med hver vår bok.

Da vi endelig orket å reise oss igjen (også kjent som: da jeg hadde lest ut boka mi), gikk vi videre til neste stopp: Till's Bookshop. Om jeg måtte velge, tror jeg kanskje jeg ville sagt dette var min favoritt av alle butikkene vi var i underveis. Igjen smekkfulle hyller, mange spennende bøker, diskret pianomusikk som bakgrunnslyd og en innehaver som satt gjemt inne på et bittelite bakrom og bare stakk hodet ut for å si at vi bare måtte komme inn og spørre om det var noe vi lurte på. Fem nye bøker fant veien ned i sekken.

Vi trodde vi skulle innom Oxfam books på veien, men det var blitt så seint at den var stengt. Like greit, jeg bar allerede ganske tungt. Så var siste planlagte stopp South Banks Books. Det var inget høydepunkt, men vi kjøpte én bok hver likevel. Og vegg i vegg var Blackwells der vi var på søndag, og selvsagt måtte vi kikke innom en gang til. Ikke at vi skulle ha noe mer nå, men det er alltid lov å kikke! En god stund senere, og med to nye bøker i sekken gikk turen omsider tilbake til leiligheten.

Onsdag

På det nåværende tidspunktet ble vi nesten flaue av å se på bokbunkene som tårnet seg opp på bordet i leiligheten, og hadde bestemt at dette var dagen for sightseeing. Vi åpnet med frokost på puben som lå rett under leiligheten vår der JK Rowling skal ha skrevet deler av Harry Potter bøkene. Puben har derfor blitt en turistattraksjon i seg selv, særlig doene som er helt nedtagget av Harry Potter fans som skriver sine hilsner.

Den første Harry Potter boka ble skrevet i Edinburgh, noe som var tydelig flere steder i byen.

Etter frokost dro vi til Edinburgh Castle og var skikkelige turister.

Vi hadde imidlertid én bokhandel igjen på listen over de vi absolutt ville se, Looking Glass Books som skulle være kombinert kafé og bokhandel med Alice i Eventyrlandet tema. Da vi kom fram dit, oppdaget vi imidlertid at denne var nedlagt. I stedet ble det et nytt langt kafébesøk med nesa i hver vår bok, før Silje lurte på om vi ikke kanskje skulle ta en tur til på Waterstones. Hun måtte jobbe virkelig hardt for å overtale meg, det tok kanskje så mye som ett helt sekund før jeg sa ja. Men denne gangen skulle jeg virkelig ikke kjøpe noe. Helt til jeg plutselig så ei bok jeg hadde sett etter hele tiden liggende i stabler på et bord. Og siden de hadde kjøp 1, få 1 til halv pris måtte jeg også ta med meg en av dem jeg la tilbake forrige gang vi var der. Men det var alt. Helt til jeg begynte å lese litt i ei tredje bok mens jeg ventet på at Silje skulle bli ferdig å kikke og plutselig hadde lest tre kapitler og det var helt umulig ikke å kjøpe den også.

Så var det blitt ettermiddag, og vi hadde egentlig ikke så mye mer planer. Så vi bestemte oss for å gå og se på statuen av Sherlock Holmes.

På veien derfra så vi to ledige lenestoler inne på en Starbucks som så helt perfekt ut for å sitte og lese, så da ble det ny lesepause. Før det ble middag på en irriterende bråkete pub og deretter pakking og koffertveiing i leiligheten.

For de av oss som ikke handlet i bokhandelen på flyplassen på torsdag, slutter altså fortellingen om bokturen her. Med 38 nye bøker med hjem og en koffert som veide 19,8 kg og dermed  med goood margin holdt seg innafor Norwegians tillatte 20 kg. Okei, så hadde jeg to bøker i ryggsekken også, men det var jo derfor jeg hadde sekk.

For den som vil følge i våre fotspor anbefaler jeg å google 'bookshops in Edinburgh' og skrive ut kartet.
God tur!

Årets artigste skilt!

Prosjekt lydbok - måned 2

I sist innlegg lovet jeg et eget innlegg om lydbøkene jeg fullførte i februar, og ser at teaser-innlegg tydeligvis er veien å gå. Ut fra kommentarfeltet i månedsoppsummering, går jeg nå ubeskjedent ut fra at alle venter i ulidelig spenning på nettopp dette innlegget - og jeg tør derfor ikke annet enn å levere som lovet. (Om du vil vite hvordan det gikk i måned 1, finner du det innlegget her.)

Jeg fullførte tre lydbøker i februar, to mindre enn i januar. Grunnen til det er enkel: Jeg var på en ukes skiferie med svigerfamilien, og ikke en gang jeg er så asosial at jeg setter meg til med hodetelefoner og lydbok i en sånn setting. Til gjengjeld leste jeg tre papirbøker den uka, så det jevner seg ut.

Boka jeg hadde med meg fra slutten av januar var Quiet: The power of introverts in a world that can't stop talking av Susan Cain. Jeg kan enda huske første gang jeg leste ordet 'introvert' og hva det betydde. Endelig en merkelapp jeg kunne identifisere meg med! Fram til da hadde 'sjenert' vært det nærmeste jeg kom, men det føltes alltid litt feil. For jeg er ikke egentlig sjenert, men jeg er håpløs på smalltalk og er ukomfortabel i store grupper av mennesker. Nå fikk jeg et ord på det, og det føltes fantastisk. Jeg er ikke sjenert, jeg er introvert. Ferdig snakka!

Uansett, jeg var litt skeptisk til boka fordi alle jeg kjenner som har lest den har gitt den helt midt på treet score på Goodreads, men jeg ville likevel gi den et forsøk. Etter første kapittel skjønte jeg ikke hvor all skepsisen kom fra. Jeg syntes Cain argumenterte godt og veldokumentert og jeg likte det jeg hørte. Men så kom resten av boka, og jeg ble enig. Det er ikke det at resten av boka egentlig er dårligere enn innledningen, men fokuset er annerledes. Det første kapittelet handlet ganske generelt om hva det vil si å være introvert, forankret både i forskning og anekdotisk materiale. Men derfra og ut hadde boka veldig fokus på det å ha en introvert personlighet i toppen av det amerikanske næringslivet. Og det føltes bare mer og mer irrelevant for meg som for det første bor i Skandinavia, der jeg føler en introvert personlighet er langt mer akseptert, og for det andre ikke har ambisjoner om å bli advokat på Wall Street. Jeg endte derfor opp med å plassere denne boka helt midt på treet selv. Et lite tips til slutt: Er du noen gang i beit for en drikkeleik for å få sving på en fest, sett i gang denne lydboka og ta en shot hver gang hun sier ordet 'gregarious'. Jeg lover deg - det blir hæla i taket på null komma svisj!

I februar oppdaget jeg også at Harry Potter-bøkene lest av Stephen Fry nå var kommet på Storytel. Disse har jeg hørt lovprist av bortimot alle, så jeg tenkte at her var det bare å kjenne sin besøkelsestid og sette i gang. Jeg har lest alle de sju bøkene før, men kun én gang når de først kom ut. Jeg likte dem da, men jeg har aldri vært noen blodfan. Jeg har bare sett den første av filmene, og egentlig aldri følt noe stort behov for å lese dem igjen - før nå, og da først og fremst fordi alle skryter sånn av Fry som innleser. Harry Potter and the Philosopher's Stone av J.K. Rowling var med andre ord bok to ut denne månden, og ja, det ble en suksess. Stephen Fry er en fantastisk god innleser. Han gir alle karakterene sin egen stemme, og gjør teksten veldig levende. Så langt i lydbokprosjektet mitt er dette den første boka som har gjort at jeg skulle ønske turen hjem fra jobb var litt lenger så jeg kunne høre litt til. Utover det er jeg imponert over hvor lite jeg egentlig husket fra denne boka. Jeg var helt sikker på at det første kapittelet i lydboka var lagt til i etterkant, jeg var nemlig hellig overbevist om at jeg aldri hadde sett det før. Men papirboka står i bokhylla mi, og joda, det er med der også. Observerer at det er 20 år siden første utgivelse, og tenker at det kanskje ikke er så overraskende at det er huller i hukommelsen likevel.

Den siste lydboka jeg fullførte denne månden var The Princess Diarist av Carrie Fisher, ei bok som i stor grad er viet den hemmelige affæren hun hadde med Harrison Ford under innspillingen av den første Star Wars filmen. Fisher som innleser er slepen, ekstremt tørrvittig og veldig underholdende å høre på. Det høres ut som hun sitter på andre sida av bordet og snakker til meg, og jeg er lutter øre selv om jeg noen ganger føler det blir litt mye av det gode.

Boka er basert på dagbøkene fra denne perioden som Fisher fant i et skap når hun ryddet. Og midt i boka kommer et lengre utdrag fra disse dagbøkene, lest av en annen innleser. I denne passasjen møter vi en helt annen Carrie Fisher. Den 19-årige versjonen av henne er langt mer alvorlig, selvhøytidelig og har lite tiltro til seg selv. Hun er også langt mer litterær, og flere av dagboktekstene er skrevet på rim. I starten likte jeg disse utdragene bedre enn rammen rundt, men som lydbok ble de veldig repetetive og jeg gikk etter hvert lei. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde likt dagbokpartiet bedre om jeg leste det enn som lydbok. Men alt i alt synes jeg boka var underholdende, og det er godt mulig jeg skal lete opp noen av de andre bøkene hun har skrevet også. I hvert fall om de finnes som lydbok.