Janne Marie Fatland :imitabilis

Som søkende i en verden av språk burde jeg definitivt lese mer lyrikk.
(Herved lagt til en stadig voksende mental liste over ting jeg føler jeg burde lese mer av.)

Jeg skal ærlig innrømme at denne boka ble innkjøpt i solidaritet.
Janne Marie Fatland er (så langt jeg har fått med meg) den tredje fra mitt kull på forfatterstudiet i Bø som debuterer med egen bok.
Da konvolutten som inneholdt den dumpet ned i postkassa mi, trodde jeg først det var skjedd en feil. Konvolutten var jo så liten!
Men :imitabilis er en fysisk liten bok, veldig lett å overse i en bokhandel. En skjebne diktsamlingen i mine øyne definitivt ikke fortjener.

Diktene er fulle av motsetninger. Skjør intimitet som utvikler seg til å bli knugende og klam. Varsom omsorg bikker over i det makabre. Et konsentrert fokus på alt som gror går over i ødeleggelse. Språket er vakkert, det som omtales til tider groteskt.
Når jeg leser, kjennes det som diktene lever, vokser, kravler, krafser og skraper seg under huden min nesten som et overgrep. Jeg er veldig imponert over hvor langt hun har kommet siden sist jeg leste tekstene hennes, og vil, ikke uten et lite snev av smålig misunnelse, gratulere med vel overstått debut.

En umiddelbar favorittpassasje (som ikke nødvendigvis er det mest representative sitatet):

det er som om kroppana våre
ikkje lenger heng saman
å fortelje deg det
er som å plukke
kalde barneføter reine for nyklipte grasstrå

PS.
Om noen lurte. De to fra samme kull som har debutert tidligere er Trine Jørgensen (1999) og Agnar Lirhus (2005)