Bøkenes samtale

Kan man føre en samtale med bøkene man leser?

Small minds discuss people.
Medium minds discuss events.
Great minds discuss ideas.

Jeg vet ikke hvem som har sagt dette, men jeg vet at sitatet har kommet til meg i utallige kjedemailer sendt av "venner" som med denne floskelfylte videresendte mailen vil fortelle akkurat meg (og resten av adresselista si) hvor stor pris de setter på akkurat vårt vennskap.
Skulle jeg velge å ta sitatet bokstavelig og la det være en målestokk for livet, må jeg innrømme at jeg i de fleste tilfeller sjelden vil komme høyere enn til å være en medium mind.
For meg er det her bøkene kommer inn i bildet.

Å lese føles som å komme i kontakt med ideene. For hver bok jeg leser utsetter jeg meg selv for en annen persons verdensbilde. Gode bøker utfordrer meg og gir meg ting og tenke på. Det kan være en setning jeg stadig vekk blar tilbake til for å lese på nytt. Noen ganger fordi jeg føler at forfatteren med denne setningen har truffet spikeren på hodet, formulert en tanke som kanskje har bodd i meg som en følelse men aldri blitt formulert i ord. Andre ganger fordi jeg er rivende uenig, og av den grunn begynner å tenke over hva jeg selv egentlig mener, siden det noen andre har skrevet vekker så stor motstand i meg.

På denne måten diskuterer jeg med bøkene jeg leser. Jeg kan ikke stille spørsmål og vente meg å få svar. I stedet er bøkene mine lunefulle læremestre. De sitter på kunnskapen, men holder inne med den. Deler den ut i små porsjoner etter eget forgodtbefinnende. Noen ganger er jeg heldig og får akkurat det jeg ønsket meg. Andre ganger får jeg noe helt annet. Men jeg føler meg likevel ikke som en passiv mottaker. Jeg tar opp i meg tankene og ideene jeg leser som en utfording, spinner videre og ved det jeg selv skriver formulerer jeg mitt svar. Om jeg lar dette være tilgjengelig for andre, vil prosessen kunne gjenta seg.

På denne måten skapes en samtale. Ikke i tradisjonell forstand med et fast antall samtalepartnere som alle er tilstede og følger samtalens gang. I stedet ser jeg for meg en situasjon der to mennesker står og diskuterer. Når den første personen er ferdig med å legge fram sitt argument, trer han ut av samtalen og overlater plassen sin til en tredje person. Denne tredje personen får dermed kun høre svaret person nummer to har til den første ytringen. Deretter trer person to ut av samtalen, overlater plassen til person fire, som nå får høre person tre sine tanker om hva person to har sagt. På denne måten fortsetter samtalen som en rekke ingen vet hvor ender.

Slik ser jeg for meg at jeg kan samtale med bøkene jeg leser, og i denne samtalen kan jeg for en stakket stund innbille meg at jeg er a great mind.