Sitat

Nok en gang om det å skrive. Denne gang fra Kafkas dagbøker:

Nesten ikke et ord jeg skriver passer til et annet, jeg hører hvor metallisk de hule konsonantene gnir seg mot hverandre, og hvordan vokalene synger med som negere på utstilling. Mine tvil står i en ring rundt hvert ord, jeg ser dem før jeg ser ordet, eller rettere sagt! jeg ser ikke ordet i det hele tatt, jeg finner det opp. Det ville forsåvidt ikke være så ille. Det er bare det at jeg i så tilfelle måtte finne opp ord som kunne blåse liklukten i en slik retning at jeg og leseren ikke fikk den i ansiktet.