Jorden rundt - Israel

Mars er Midt-Østens måned i reisen jorden rundt. For meg ble første stopp Amos Oz: Hvordan helbrede en fanatiker. Boken er basert på forelesninger Oz holdt i Tyskland i 2002 og er hans perspektiv på konflikten mellom Israel og Palestina. Boka inneholder også en tekst av den palestinske forfatteren Izzat Ghazzawi. En liten bok på 140 sider som jeg leste gjennom i løpet av et par timer i går kveld.

Jeg føler jeg vet litt mer etter å ha lest Hvordan helbrede en fanatiker enn jeg gjorde før jeg begynte. Oz er veldig tydelig og konkret i sin argumentasjon, noe som gjør teksten lettlest selv om den handler om vanskelige spørsmål. Han forenkler og tegner bilder jeg finner treffende, som denne beskrivelsen av fanatikere: "Hvordan skal man behandle mennesker, som ikke er stort annet enn et omvandrende utropstegn?"
Oz skisserer en mulig løsning på konflikten som i mine øyne er noe av det mest fornuftige jeg har lest. Og han har håp.

I en av tekstene snakker Oz også om hvordan han ble forfatter og hvordan han arbeider. Et emne som alltid engasjerer meg uansett hvem som skriver om det. Det jeg bet meg mest merke i hos Oz, er hans klare skille mellom å skrive artikler eller skjønnlitteratur. Oz sier at de gangene han finner ut at han er hundre prosent enig med seg selv, skriver han sinte artikler. Kan han derimot høre mer enn en stemme i hodet når han tenker på en sak, vet han at dette kan bli en fortelling.

Dette er kompromisset mitt, et av de mange kompromissene mine. Til de grader at jeg til og med har to penner på skrivebordet, to enkle og svært billige kulepenner. Som jeg må sette ny patron i annenhver uke, men jeg har alltid to av dem, én svart og én blå. Bare for å minne meg selv om at når jeg skriver et politisk essay, er det én ting, og når jeg skriver en fortelling, er det en annen. Og jeg blander dem ikke.

Teksten av Izzat Ghazzawi handler om betydningen av kultur og litteratur i konfliktområdet. Denne fikk jeg ikke like mye ut av å lese. Den ble for svevende og abstrakt for min smak.