Jesper Knallhatt: Baade Og

"Baade-Og er et bogværk på i alt fem bind. Denne bog er den første af de fem, den udkom i 2005, og den sidste bog er planlagt til 2009. Idéen med bøgerne er at skabe debat om vores fælles fremtid: Hvad vil vi med os selv som menneskehet?"

Om dette høres ut som et voldsomt prosjekt, virker det ikke akkurat mindre av å ha fullført den første av fem bøker. Her er ambisjonsnivået skyhøyt, og jeg kjenner umiddelbart at det liker jeg. Dette er ikke 400 sider med pjatt. Her er det en forfatter som har mye på hjertet, og en klar tanke om hvordan hun skal få meg som leser til å henge med. Og ikke på noe tidspunkt har hun vært i nærheten av å miste meg.

Oppbyggingen av boka er spesiell. Det er en form for rammefortelling som kanskje kan kalles science fiction. I et forord datert 2035 skriver Editor in Chief, Pamfilia Severinsen, om hvordan hun kom over dette manuskriptet på en gammel laptop. Forfatteren oppgis å være Jesper Knallhatt, men Severinsen gjør det også klart at dette neppe er forfatterens virkelige navn. Manuskriptet er skrevet i perioden mellom 2001-2006, så i hoveddelen av det vi leser er vi tilbake i vår egen tid. Men den godeste Pamfilia Severinsen bistår med jevne mellomrom med forklarende fotnoter som igjen knytter det vi leser opp til hennes tid, og dermed er vi på nytt inne i science fiction.

Boka Jesper Knallhatt har skrevet er basert på en dialog mellom journalisten Tenna E. Rasmussen og den kjente TV-produsenten Cornelius Magnussen. Magnussen har hatt sine private affærer gjennomtygget av tabloidpressen, han har mistet førligheten i begge bena, men har i etterkant av dette produsert TV-serien CPH1, en politiserie med handlingen lagt til 2025. Etter denne serien, fortsatte Magnussen sin research. Etter fire år avskåret i sin egen verden blir han plassert på psykiatris avdeling. Her tropper journalisten Rasmussen opp med intensjoner om å lage et kjapt og greit intervju med en tidligere medienisse som nå er borte fra mediebildet. Men hun får noe helt annet.

Magnussen går bare med på å prate med henne, om hun virkelig setter av tid til å hører alt. Noe hun selvsagt går med på. Og med alt, mener han virkelig alt. Denne første boka heter mandag, fordi intervjuet varer hele mandagen. Magnussen har helt klart en plan med det han sier. Han går systematisk igjennom, gir først en oversikt, forklarer nærmere og hinter om det som kommer. Han går historisk til verks, setter ting i sammenheng, går gjennom teknologiske nyvinninger, økonomiske systemer, samfunnsprosesser og religion. Hele tiden supplert av sitater fra en mengde forskjellige kilder. Dialogen mellom dem er som lærer og elev, han belærer, hun mottar, men samtidig er den akkurat så morsom at det løser opp i alt det tungfordøyelige stoffet.

For meg er veldig mye av det jeg leser nytt. Jeg vet for eksempel fint lite om nanoteknologi eller kjemi fra før. Derfor er det lett å ta alle Magnussens konklusjoner for god fisk. Samtidig er karakteren Magnussen skrevet på en slik måte at han mister autoritet. På mange måter framstår han som en arrogant drittsekk, en du har lyst til å motsi av rent prinsipp. Og i tillegg er han altså innlagt på noe som fremstår som en lukket psykiatrisk avdeling, han får medisiner, men vi vet ikke noe om diagnose. Sammen med alle sitater og kildehenvisninger, gjør dette at boka mer enn noe annet framstår som et startpunkt, for så å peke deg videre mot mer utfyllende lesning.

Dette begynner å bli veldig langt, men det er en ting til jeg vil nevne til slutt. Det er fascinerende hvor mange nivåer av fiksjon denne boka får plass til. Jesper Knalhatt skriver om to oppdiktede karakterer som har en dialog. Knallhatt er i første rekke et pseudonym, noe Severinsen påpeker, men utover det er han en fiktiv karakter i seg selv. Boka han har skrevet er med andre ord også en fiksjon. Severinsen, som har funnet denne boka og gitt den ut i 2035, må definitivt være fiksjon, og det samme er boka hun har gitt ut. Men den boka er den jeg sitter med i hånda og akkurat har lest ferdig. Det er fristende å avslutte med en allusjon til et kjent dataspill:
“The book is a lie!”

(Den virkelige forfatteren av verket heter for øvrig Lene Andersen.)