Som den lille widgeten til høyre her viser, jeg bestemte meg til slutt for å bli med på årets Nanowrimo. 31. oktober registrerte jeg meg. 1. november skulle jeg begynne å skrive, uten noe som engang lignet en slagplan, en idé, et plot eller en karakter.
Første dagen satt jeg her ved tastaturet. Skrev en begynnelse, slettet den igjen. Skrev en ny begynnelse, slettet den også. Skrev litt til, slettet det også. Jeg endte på 800 ord. 867 for lite om det som er gjennomsnittlig ord jeg må skrive hver dag om jeg skal nå 50 000 før den 31. november.
Men nå har jeg bestemt meg. Lista legges på limbonivå. Hele poenget med Nano er å produsere masse tekst på kort tid. Det handler ikke om kvalitet, men om mengde. Så nå skal jeg rett og slett trene på å være dårlig. For det er jeg fryktelig dårlig på. Uansett hvor mange som forteller meg at man må tørre å være dårlig først, vil jeg aller helst være verdensmester med en gang. Og det skjer bare ikke.
Så dette er slagplanen: Jeg har ingen planer om å skrive en roman. Jeg har bare planer om å skrive 50 000 ord på en måned. Teksten trenger ikke henge sammen. Om jeg vil skrive på en historie en dag og noe helt annet dagen etter, er det greit. Mitt eneste kriterium er at jeg skal skrive minst 1667 ord hver dag. (Pluss litt ekstra for å ta igjen for den dårlige startdagen.) Hvis jeg står bom fast, er det lov å "jukse" med å skrive om hva jeg har gjort i dag, beskrive togturen til jobb, hvor vanskelig det er å finne på noe å skrive, hva som helst. Det eneste som ikke er lov, er å skrive mindre enn dagsmålet.
Hva håper jeg å få ut av det?
Erfaringen av å ha skrevet hver eneste dag i en hel måned. En følelse av mestring fordi jeg har greid det jeg har satt meg fore. Et mentalt klapp på skuldra fordi jeg er flink, istedenfor en gnagende dårlig samvittighet av burde-burde.
1. desember skal jeg skrive ut tekstdokumentet for å lese gjennom med gul markeringstusj og notatblokk. Før det er det faktisk ikke lov å lese det jeg har skrevet, selv for meg!
Og vet dere hva? Nå som jeg har låst den indre kritikeren inn i kjellerboden fram til desember, er Nano faktisk morsomt!
Synes dette høres utrolig gøy ut, jeg! Så herlig bare å skrive helt uten selv-sensur!
SvarSlettDu må bare stå på! Ikke noen sensur er det beste..... Kanskje dukker det opp et tema etterhvert. Selv sitter jeg med noe jeg burde skrive videre på, så jeg burde følge etter deg her. Kanskje jeg ska gjøre det?
SvarSlettklem fra Marianne
Lykke til! Skal se du får pressa ut nok ord i løpet av dagene.
SvarSlettDette hørtes spennende ut, lykke til med prosjektet! Tror det viktigste er nettopp det å tørre å skrive dårlig. Håper du roter bort nøkkelen til kjellerboden ;-)
SvarSlettDette er spennende! Kanskje vi får lese resultatet? Men det skal du selvfølgelig absolutt ikke tenke på nå. Lykke til videre.
SvarSlettTakk for alle lykke til ønskninger!
SvarSlettSo far so good, har skrevet kvota mi hver dag nå og faktisk også nok til å ta igjen den første dagen. Det er så absolutt kvantitet over kvalitet, men fy søren så flink jeg føler meg på slutten av hver skriveøkt!
Om noen får lese noe av det jeg har skrevet får vi se på. Kanskje finnes det noen korte snutter som tåler dagens lys? Det får vi se på i desember.