Her kommer en liten smakebit fra noe jeg leste i går kveld. Den handler om prins Louis Antoine som er mistenkt for å ha konspirert mot Napoleon. Han bodde i Tyskland, og den 15. mars 1804 ble en fransk spesialstyrke på 200 mann sendt over grensen. Prinsen ble grepet, sendt til Frankrike, dømt til døden av en domsstol uten myndighet og til slutt skutt.
Jeg har inntrykk av at når en forfatter som behandler historisk materiale sammenligner med vår egen tid, er det ofte for å demonstrere en framgang. Av typen "man må huske at på den tiden var det utenkelig for kvinner å ha stemmerett", og lignende argumenter.
Dette sitatet er, slik jeg ser det, et eksempel på det stikk motsatte:
I dag ville kanskje en regjering ha kalt aksjonen en "antiterroristaksjon". Hertugen var kjent som en fiende av det franske regimet, og han hadde deltatt i, og planla, nye militære aksjoner mot sitt hjemland. I våre dager finnes det hele fangeøyer fylt med "terrorister" som er blitt bortført og innesperret på grunnlag av lignende anklager.
I 1804 var dette et grovt overgrep, en pirataksjon, en klar krenkelse av folkeretten. Hertugen var ikke etterlyst, ikke dømt for noe forhold, ikke krigsfange, heller ikke fange i et sivilt fengsel. Han bodde i et land som ikke var i krig med Frankrike."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar