Er vi bokbloggere livredde for å trampe hverandre på tærne?
Norunn på Biblioteker og Labyrinter skrev i går et innlegg der hun etterlyser mer krangling i bokbloggenes kommentarfelt. Også Janke og Knirk nevnte ønsket om mer diskusjon da de var gjester i Bokprogrammet på P2 tidligere i vinter. Jeg begynte å svare i kommentarfeltet, men fant ut at dette fikk bli et eget innlegg her på min egen blogg i stedet.
Norunn skriver blant annet:
Man krangler liksom ikke på bokblogger, er man lettere vovet kan man si at man ikke er enig i at den boken var veldig bra/dårlig. Men det er – så langt jeg har sett – det man strekker det til.
Det er en observasjon det er vanskelig å være uenig i. Ingen krangel startet her heller med andre ord. Dessverre.
Når jeg ikke motsier andres blogginnlegg, har det to grunner.
For det første er svaret ja, jeg er redd for å trampe folk på tærne.
Jeg synes det er vanskelig å diskutere med mennesker når jeg ikke vet hvor jeg har dem. Folk er forskjellige, og tar kritikk på ulik måte. Det blir litt på samme måte som å kommentere tekster andre har skrevet: Jeg elsker å gå inn i en tekst og gi min ærlige tilbakemelding. Det er noe av det morsomste jeg vet. Men jeg gjør det ikke med mindre det er en person jeg kjenner, som jeg vet er ute etter den type kritikk. Det handler litt om ikke å såre vedkommende. Men det handler også om vern om min egen tid. Det krever tid og engasjement å gå inn i noe på den måten. Hvorfor skal jeg gidde det dersom vedkommende ikke egentlig ønsker tilbakemelding?
For det andre handler det for meg om hvordan innleggene er skrevet. Veldig mange bokomtaler på bloggene er rene produktomtaler. Du får vite tittel og forfatter, et sammendrag av handlingen av varierende lengde og om personen som har lest boka anbefaler den videre eller ikke. Da er det ikke så mye annet å diskutere enn å være enig/uenig i at boka er bra. Det er sjelden bokbloggene gir meg noens lesning av ei bok, og for meg er det først her det begynner å bli interessant å diskutere.
Derfor har jeg store forhåpninger til Knirks samlesningsprosjekt. Her ser jeg for meg at målet er å diskutere bøkene på et litt mindre overflatisk nivå enn anbefaler/anbefaler ikke. Forhåpentligvis kan det komme gode diskusjoner ut av dette.
For øvrig har snillismen også en annen side:
Vi skriver heller ikke negative bokomtaler. For min egen del er det sjelden jeg leser ferdig bøker jeg ikke liker. Og jeg skriver bare om bøkene jeg har lest ferdig. Kanskje burde jeg forandre på det?
Det er faktisk lite som er så morsomt å lese som en god totalslakt!
Uæh, jeg er ofte krass mot bøker i min blogg! Men nå har ikke jeg en ren bokblogg da, selv om jeg skriver veldig mye om bøker. Sist uke skrev jeg ganske stygt om en bok av Bjørn Sortland. Synd det ikke er mer krangling om bøker. Jeg har nylig begynt å henge på bokblogger og derfor tør ikke jeg å buse ut med krasse kommentarer sånn med en gang. Jeg vil liksom presentere meg som hyggelig (selv om jeg har lyst til å si at Jane Austen suger).
SvarSlettKom hoppende hit fra Norunn.
SvarSlett- og ville bare si at jeg er enig i mye av det du skriver, som ikke er noe bombe og i tråd med snillismen du nevner. Hadde jeg vært uenig hadde jeg sikkert ikke tatt meg bryet.
Mest enig er jeg i at det sjelden er 'lesninger' av bøker vi får på mange bokblogger - og svært mange bokblogger er dørgende kjedelige.
Direkte fra glasshuset, omgitt av kampesteiner og korte bokanbefalinger. Negative omtaler skriver jeg ofte :-)
Jeg tror nok det blir feil å skrive at "vi" ikke skriver negative omtaler. Du gjør kanskje ikke det, men det er mange bokbloggere som gjør det. Jeg har noen eksempler fra bloggen min:
SvarSletthttp://knirk.wordpress.com/2009/02/13/vente-blinke/
http://knirk.wordpress.com/2010/10/13/paktens-voktere-tom-egeland/
http://knirk.wordpress.com/2010/06/21/pinnsvinets-eleganse-muriel-barbery/
http://knirk.wordpress.com/2010/05/02/merket/
Og mange flere der de kommer fra....
Jeg synes ikke man bør lese ferdig en bok for å omtale den. Men det er viktig å påpeke at man avbrøt lesningen og hvorfor.
Jeg synes det hadde vært merkelig om jeg bare skulle omtale bøker som jeg liker på bloggen min. Jeg omtaler ALLE bøker jeg leser eller forsøker å lese. Uansett opplevelse.
Når det er sagt; bra innlegg. Blir spennende å se om samlesningen vår resulterer i diskusjoner.
Enig med Knirk, vi slakter bøker rett som det er. Jeg var feks meget skeptisk til Frihet for noen uker siden - uten at noen har filleristet meg for den lesningen.
SvarSlettJeg syntes ikke det noe grunn til at vi skal krangle, men vi kan godt være uenige. Vi kan få opp temperaturen litt, men jeg syntes ikke vi skal slakte hverandre. Jeg har sett at noen blogger gjør det, se feks litteraturbloggen den er ubehagelig å lese det er så mye unødig aggresjon.
Jeg syntes vi skal fortsette sånn som vi har startet, og så kan vi gi hverandre konstruktiv motstand når vi er helt uenig. Og jeg er enig i at vi ikke skal trakke hverandre på tærne, vi er alene når vi blogger, og det kan nok føles veldig lite motiverende og veldig meningsløst hvis folk begynner å hamre løs på hverandre.
Kanskje vi bare er veldig dannet - etter all den lesingen vi har bedrevet..
:-)
Spennende innlegg - kanskje det er i sånne som dette diskusjonene kommer til å vise seg?
Ingen regel uten unntak heter det, og jeg er fullt klar over at jeg generaliserer når jeg skriver vi. Har hatt stor glede av å lese flere negative bokomtaler, blant annet flere av dine Knirk. For øvrig er det bøkene jeg mener vi kan slakte, ikke hverandre. Men konstruktiv motstand er mer givende enn tanketom applaus. Dessuten betyr positive kommentarer mye mer når du vet den som kommer med dem sier akkurat det vedkommende har på hjertet.
SvarSlettLiker innlegg som kan starte en diskusjon :)
SvarSlettEllers er jeg enig med Janke og Knirk; synes ofte jeg leser bokanmeldelser hvor den som har lest boken ikke likte den på lik linje med gode anmeldelser.
Ren krangling liker jeg ikke, Litteraturbloggen er ikke et sted jeg ville ha trivdes nettopp av den grunn. Men så lenge folk kommer med konstruktiv kritikk, mener jeg det er velkomment. Hvis jeg f.eks har lest en bok jeg liker veldig godt og en leser av bloggen min har en annen mening, synes jeg bare det er spennende at vedkommende skriver sitt syn i en kommentar. Slikt kan skape spennende litteraturdiskusjoner.
"Vi prøver å unngå kritikk, det vi burde gjøre, var å fremstille oss og utsette oss for den og ta imot den, særlig når den forekommer i en samtale og ikke i form av en skarp reprimande.
SvarSlettHver gang vi møter motstand, tenker vi ikke på om den er berettiget, men, med rette eller urette, på hvordan vi kan vri oss unna. Istedenfor å gripe innvendingene med begge hender, viser vi klørne".
- Montaigne.
Jeg signerer ditt innlegg, Elisabeth - det er nok en "kosestemning" der ute blant bokbloggere, rent generelt. Vi trenger noen kranglefanter og fusentaster også - men ikke for enhver pris. Jeg har støtt på enkelte, og jeg har selv opptrådt som en. Men - min erfaring er at jeg (nå) heller lar være å kommentere (eller lese) bokbloggere som får meg til å rødme av skam(og det er en god del av dem).
Å "diskutere" kun for å si i mot er sjelden heldig. Og med det avslutter jeg dette svarinnlegget, nok en gang med Montaignes vise ord: "Jeg føler meg langt stoltere over å ha beseiret meg selv når jeg midt i kampens hete klarer å bøye meg for styrken i motstanderens argumenter, enn når jeg seirer over ham på grunn av hans svakhet".
Ha en erotisk aften.
Internett er fullt av troll som krangler bare for å krangle. Det er ikke dem jeg ønsker meg.
SvarSlettÅ diskutere handler om å prøve å overbevise motparten om at man har rett. Hvis man allerede fra starten av vet at det ikke er mulig, forsvinner poenget med diskusjonen. Den type krangling er jeg overhodet ikke interessert i. (Og den type krangling oppfatter jeg det som det er en del av på Litteraturbloggen, utfra det lille jeg har lest der.)
Kommentarer som derimot viser at noen har lest, tenkt over og er genuint uenig, se det er noe helt annet. Jeg forsvarer gjerne mine synspunkter overfor en meningsmotstander. Så gjenstår bare å se hvem som overbeviser hvem, jfr Herr Svanes siste Montaigne sitat.
Jeg skriver gjerne om bøker jeg sluttet å lese, men er kanskje litt vel diplomatisk i omtalene da? Hm...
SvarSlettVeldig fint at du fortsatte denne debatten, måtte det spre seg!
SvarSlettAkurat det der med å verne om min egen tid, kjenner jeg meg igjen i. Det er kjedelig å bruke tid på tilbakemelding når kommentaren enten ikke blir besvart (som kanskje er mest vanlig), eventuelt ikke publisert.
Jeg skulle ønske det var et mer debattfylt miljø blant bokbloggere. Og hvis prisen for det er troll og kranglefanter er det ok for meg, på min blogg.
Tja, jeg har da vært ganske krass mot bøker på min egen blogg, synes jeg da. :) Skrev for eksempel en totalslakt av en bok jeg anmeldte for Litteratur i Vestfold. Det er ikke spesielt hyggelig å slakte bøker når man vet at forfatteren kommer til å lese det du skriver. Men jeg gjør det allikevel. Det handler jo endel om egen integritet som både blogger og anmelder, synes jeg. De to glir jo litt inn i hverandre nå som bokbloggere blir sitert på nyutgivelser av pocketbøker osv på lik linje med "ordentlige" anmeldere.
SvarSlettForøvrig synes jeg det er morsomst å legge igjen kommentarer på blogger når folk faktisk svarer. Jeg synes det er fint at bloggeren selv deltar aktivt i kommentarfeltet, enten for å svare på spørsmål eller for å ta del i en debatt. Som blogger svarer jeg så godt som alltid på alle kommentarer, men jeg opplever allikevel ofte at når jeg legger igjen hos andre er det lite respons å få. Da føles det litt nyttesløst. Hvorfor skal jeg gidde å ytre min mening når det ser ut til at den ikke gjør noen forskjell? Jeg mener ikke at bloggere trenger å svare på hver eneste kommentar da, det er jo begrenset for hva man skal svare på ting som "helt enig." :P
Jeg savner lengre kommentarer med flere begrunnelser. Uansett om man er enig eller uenig. Jeg blir glad når folk har tatt seg tid til å lese det jeg skriver, for så å ta seg tid til å ytre sin mening. Det er jo hele moroa med blogging. Men jeg vil uansett, som jeg skrev hos Norunn, at debatten skal holdes saklig. Personangrep hører for eksempel ikke hjemme for min del, og jeg synes det er unødvendig å prøve å latterliggjøre noen bare for å, vel, latterliggjøre noen. Jeg ønsker mest av alt å høre HVORFOR folk er enig og uenig i det jeg skriver. :) Og om jeg har noen faktafeil, så vil jeg for all del at leserne mine peker det ut (og det gjør de i blant).
Jeg tenker, etter å ha lest disse innleggene, at jeg skal bli litt tøffere, kanskje ikke mer kranglete, men litt tøffere! Noe av grunnen til at jeg holder tilbake (hos andre, og min egen blogg) kan nok være at jeg er litt engstelig for å bli "tatt" litterært", at jeg ikke skal evne å svare for meg når kritikken/reaksjonen kommer fra alle dere supergodebloggere, jeg har herved et nyttårsforsett, som jeg tjuvstarter med.
SvarSlettJeg skjønner det nå er på tide å spise mine egne generaliseringer. JEG er ikke flink nok til å skrive negative omtaler. Kanskje det kan være et nyttårsforsett å begynne?
SvarSlettJeg er enig med Julie i at det handler om integritet. Det er selvsagt ikke sånn at jeg skriver positive omtaler av bøker jeg ikke liker bare for å være snill. Det jeg ikke liker, lar jeg som regel være både å lese ut og å skrive om. Men det jeg ikke liker er jo også med på å definere hvem jeg er som leser, så kanskje burde det ha plass her i bloggen likevel.
Og Kirsten: Tøffere er bra. Det er bare tull å tro at du skulle ha mindre å komme med enn andre. Jeg føler meg overhodet ikke i en posisjon til å kunne "ta noen" litterært. Men det er gøy å diskutere!
"Ta meg litterært" - et vovet uttrykk for den nederste skuffen, kanhende?
SvarSlettHehe. Skulle gjerne lest ordboksdefinisjonen til det uttrykket? Ser for meg en dampende het høytlesningsseanse her...
SvarSlett