Ursula K. Le Guin - Lathe of Heaven

Sidetall: 192
Lesespråk: Engelsk
Lesesituasjon: Mest på toget, men de siste 50 sidene ble lest i et jafs i sofakroken
Hvordan kom boka til meg?
Den ble anbefalt til meg av samme person som har anbefalt meg Malazan Books of the Fallen. Siden den serien til de grader falt i smak, bestemte jeg meg for å stole på hans anbefaling, og bestilte denne på nett.
Hvorfor leste jeg den akkurat nå?
Et nytt forsøk på å splitte opp serielesingen min med ei tynnere bok. Denne kom i posten for ei uke siden, og lå dermed på toppen av bunken.


Ursula K. Le Guin er et stort navn innen science fiction litteraturen, men for meg har hun fram til nå vært akkurat dét - et navn jeg hørt mange ganger, men egentlig ikke har noe forhold til. Jeg har heller ikke lest spesielt mye SF. 1984 og A brave New World er de to store som har gjort mest inntrykk, men også Clive Barkers Imajica husker jeg som en positiv leseopplevelse. Om jeg har lest noe SF utover dette, har jeg glemt det nå, mitt forhold til science fiction har stort sett dreid seg om TV-serier (f. eks. Star Trek, Firefly og Red Dwarf).

Science Fiction sies å være ideenes sjanger, og Lathe of Heaven er intet unntak. Et grunnpremiss: Hva om én manns drømmer kan forandre virkeligheten for alle? ligger i bunnen, og er skjellettet historien er bygget på. Men kjøttet er karakterene vi møter og Le Guins presise og bildeskapende språk er blodet som gjør det levende. Og budskapet handler, ikke overraskende, om samfunnet i dag. (Eller, om samfunnet slik det var i 1971 da boka først ble utgitt.)

George Orr, hovedpersonen, lever i en nær framtid (som vi i dag vel må kalle en alternativ fortid) preget av overbefolkning og miljøkatastrofer. Orr oppdager at enkelte av drømmene han har, forandrer virkeligheten rundt ham. Når han våkner, er verden på ett vis fundamentalt annerledes enn den var da han sovnet, og han er den eneste som er klar over det. Dette gjør ham redd for å sove, han tar piller for å unngå å drømme, og ender på grunn av pillemisbruket opp hos psykologen Haber. Haber oppdager raskt hva drømmene innebærer, og begynner å bruke Orr til å forme sin egen versjon av en bedre verden. Men Habers rasjonelle forslag blir stadig forskrudd av Orrs irrasjonelle drømmeverden, og alle forandringer har uante konsekvenser.

Jeg har kost meg. Spesielt godt likte jeg hvordan fortellingen var i konstant forandring, det gjorde lesingen flytende og skapte spenning og undring hele veien. Bøker som dette får en til å tenke, til å ta stilling, til å undre "hva om", og jeg tenker at jeg burde lese mer science fiction også.

Som om leselista ikke var lang nok allerede.