Jeg tror først og fremst det er et spørsmål om ikke å ha peiling på hvor jeg skal begynne. Vanlige romaner har jeg lest hele livet, jeg har ei lang liste over titler jeg vil lese og ikke tid nok til å komme gjennom dem. Men når det gjelder tegneserieromaner er jeg stort sett helt blank. Riktignok er dette en sjanger broren min har en ganske bra samling i, men hans utvalg er ikke helt i min gate. (Det skriver jeg uten å ha lest noen av dem bortsett fra Watchmen, den var det han som lånte meg.)
I dag er den siste dagen i resten av ditt liv har jeg lest om, og da jeg så den i popkulthylla på biblioteket på fredag, var det nok til å få være med hjem. Boka er en selvbiografisk fortelling der Ulli Lust forteller om da hun som 17-åring haiket fra Østerrike til Italia sammen med ei venninne uten hverken penger eller pass. Ulli kommer etterhvert bort fra venninna og fortsetter reisen alene. Hun bor på gata og tigger penger til mat. På Sicilia kommer hun i kontakt med både mafiaen og narkotika. Overalt møter hun menn som vil hjelpe henne, men som forventer sex til gjengjeld, og underveis blir hun også voldtatt. Det er med andre ord en sterk historie, og jeg leste hele i løpet av fredagen.
Likevel er det noe jeg ikke kan sette fingeren på som gjorde at jeg aldri ble helt følelsesmessig engasjert. Kanskje er det så enkelt som at hovedpersonen, Ulli, er så totalt annerledes enn meg selv som 17-åring at jeg sliter med å finne identifikasjonspunkter? Men jeg har jo identifisert meg med mange andre romankarakterer i andre bøker som ikke ligner meg selv, så jeg vet ikke helt hvorfor det ikke skulle kunne skje her. Faktum er i hvertfall: Underveis greide jeg ikke legge den fra meg og leste hele i ett jafs. Nå i etterkant kan jeg ikke komme på noe fornuftig å si om den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar