Samlesning - oppsummering bok 4

I dag var Gobi - Barndommens måne av Tor Åge Bringsværd fjerde bok ut i samlesningsprosjektet om fantasy på norsk.

Skjønt fantasy? Gjennomgangstemaet i dag har vært den sjangerbetegnelsen som jeg har satt på boka ved å ta den med på vår leseliste. Denne boka hører vel strengt tatt ikke hjemme i den sjangeren, men vi har ikke hatt vondt av å lese den likevel. Dere kan lese mer om hvorfor den står på lista i innlegget jeg skrev om boka i dag (linker ubeskjedent nok til meg selv først i dag.)

Vi er jevnt over ganske samstemte denne gangen også. Positive, men ikke overstrømmende som forrige gang. Vi har ikke alle vært like begeistret for den fragmentariske fortellerstilen for eksempel, men det ser ut til at de fleste av oss er fristet til å fortsette videre til neste bok i serien uansett.

Knirk skriver:

Boka er godt skrevet, Bringsværd er i sannhet en forteller i ordets egentlige forstand. Jeg liker best partiene som handler om barnekorstogene, samt de små fortellingene han sper på med underveis (hvordan snike seg innpå en mongolsk leir for å forføre kvinner, Narrenes skip som reiser fra havn til havn og tar med alle de gale, om Wu Tao-tse som forsvant inn i sitt eget maleri osv.). Det eneste jeg har å utsette på boka er at jeg synes hovedpersonen som voksen er ganske utydelig. Jeg får liksom ikke helt grep på ham der han sitter i Gobi ørkenen. Det er kanskje meningen? Jeg synes han tidvis også blir litt vel grublete i sine skriverier – sikkert fordi jeg hele tiden venter på de fantastiske fortellingene.


Astrid Terese skriver:

Fortelleren i denne boken hopper mellom ulike historier og jeg merker at jeg blir mest fascinert av historien om barnekorstoget. Tema i denne boken skal være historien om det sviket barna blir utsatt for fra de voksne. Og det er ikke vanskelig å se for seg hverken hvordan de blir sveket ved å bli solgt som slaver eller hvordan fattige barn kan bli “lurt” av en barne-evangelist til å forlate sin kummerlige tilværelse.

Karin skriver:

Om jeg ikke tar helt feil. For det kan jeg godt gjøre. Det er en vanskelig bok å lese og forstå. Teksten står av mange fragmenter, den hopper hit og dit, men barndommen er i hovedfokus. Uhyggelige tekster som barn som blir brukt av voksne. Noen avsnitt må man bruke ekstra god tid på for å være sikker på at man forstår alt. Språket er godt.

Berit skriver:

Det kan godt tenkes at jeg låner flere av Gobi-bøkene, for Nysgjerrigheten har blitt vekket; Det har lekket ut så mange dråper om hva han har sett, steder han har vært, ting han har gjort, at det er ikke lett å bare sette en sluttstrek her ved Halvmånesjøen.


Neste bok ut er Tilfeldigvis, Arial Footlights Forhistorie av Silje E. Fretheim fra 2008. Den blogger vi om 10.august.