Bokbloggertreff - dagen derpå

Følelsen jeg først og fremst sitter igjen med etter gårsdagens bokbloggertreff er inspirasjon. Bloggingen har tatt plassen i baksetet den siste måneden fordi andre deler av livet mitt har måttet styre, og det er helt greit, tenker jeg. Bloggingen er et overskuddsprosjekt. Når overskuddet mangler, mangler også bloggingen. Det kommer til å snu, og i dag kjennes det som at bokbloggertreffet var et solid dytt i den retningen. 

Det viktigste jeg tar med meg fra gårsdagen er de gode samtalene jeg hadde med mennesker jeg deler en stor interesse med. Mitt «vanlige» sosiale nettverk er bygget på andre premisser, det var en av hovedgrunnene for å starte en bokblogg i utgangspunktet. Tekst, språk og litteratur er viktig for meg, men ikke nødvendigvis for menneskene jeg har rundt meg ellers. Bloggen er min arena for å formulere tankene jeg har rundt dette, og har gitt meg en form for nettverk der dette er mulig.
Likevel: Ingenting slår samtalen ansikt til ansikt, og muligheten til å møte dette noe abstrakte bloggnettverket mitt til samtale over bordet, er noe jeg satte stor pris på. 
Tusen takk til initiativtagerne for å gjort akkurat dét mulig, og ett år til neste gang kjennes akkurat nå som veldig lenge. 

Jeg har mye på hjertet i dag, men innser at jeg ikke kan si alt på en gang. Det jeg i hvert fall har lyst til å si noe om, er debatten om bokblogging som har foregått både før, under og etter bokbloggtreffet.  Så får resten komme som andre innlegg senere.

1: Jeg hadde gledet meg til gårsdagens paneldebatt, men ble litt skuffet over hvordan den utartet seg. Som mange andre også har sagt, synes jeg den først og fremst var preget av at panelet virket veldig enige, det ble noe vagt og ullent over den for min del. Unntaket var Kristine Tofte, som jeg oppfattet som klar, tydelig og som bevisst spissformulerte seg for å få frem budskapet. Jeg synes imidlertid at diskusjonen denne paneldebatten skapte både i forkant og i etterkant er veldig spennende. Dermed har den jo likevel hatt en funksjon. 

2: Det er to ord som denne debatten har gjort veldig sentrale. «God» og «dårlig». To ord som lett setter følelser i sving, men som i seg selv er ganske vage. Det har ved flere anledninger blitt sagt at det finnes gode blogger og dårlige blogger (uten at det har blitt gitt eksempler på noen av dem), men ingen av disse begrepene er objektive kriterier. 

En ting kan bare være god eller dårlig i forhold til noe annet, og i kvalitetsdiskusjonen om bokblogger har spørsmålet om hva dette premisset er, foreløpig vært fraværende. 

Hva gjør en blogg god? Hvem skal definere dette? Finnes det noen objektive kriterier, eller er svaret at hver enkelt må bestemme for seg selv? 

Denne diskusjonen har foregått omkring litteraturen så lenge litteraturen har eksistert uten at man har blitt enige av den grunn, og jeg tror vel heller ikke vi kommer til å bli enige. 

Hverken om kriteriene eller om det i det hele tatt finnes noen kriterier.

Men: Som bokbloggere påberoper vi oss en rett til å vurdere om ei bok er god eller dårlig. Vi må kunne tåle at blogginnlegg vurderes på samme måte. 

Jeg tror derimot at det er viktig å få fram at hva det måles etter vil variere. En blogger som er dårlig på én ting kan være god på noe annet og omvendt. Det er ikke svart/hvitt, og hva vi ser etter er forskjellig.

3: Debatten omkring god/dårlig ser ut til å gjøre bokbloggsfæren polarisert. For meg ser det ut som om mange plasserer seg selv og andre på den ene eller den andre siden av skråstreken, der det egentlig er en gradvis overgang. 

Jeg nekter å godta at man må være enten eller, så enkelt er det ikke!

4: For meg er det et vesentlig ord som mangler i debatten: Ambisjonsnivå. Skal man først snakke om kvalitet, er dette for meg et grunnleggende premiss som må defineres før man kan begynne.

5: Om man skal snakke om kvalitet, hvorfor må man ha et negativt fokus og si at ting er dårlig? Er det ikke mer interessant å trekke fram/peke på det man synes er bra, i hvert fall i en generell uttalelse? Da er det også lettere å være konkret, ros fornærmer sjelden. Jeg er enig i at i konkrete tilfeller kan ris være konstruktivt, og jeg sier ikke at vi bare skal være positive og pusete. Men skal man snakke om kvalitet i bokblogger generelt, hvorfor snakke om det som er dårlig? Hvorfor ikke si hva man synes er bra og hvorfor?

6: Tommel opp for debatt omkring blogging. At noen stiller spørsmålene tvinger hver og en av oss til å ta stilling til det vi driver med. Bevisstgjøring er bra, blå tær går over. Jeg er enig med Kristine Tofte i at det er fint om bokbloggene kan være en flik av nettet der atmosfæren er hyggelig. Men man trenger ikke alltid være enige for at det skal være hyggelig. Jeg synes ofte de beste samtalene oppstår nettopp når man ikke er det.

Det får være dagens bidrag fra meg.