Selvangivelse

Jeg har hatt noen runder med selvransakelse når det gjelder egen blogging tidligere (her og her), men etter helgas treff og påfølgende diskusjoner er jeg der igjen.

Det betyr ikke at jeg synes bloggen min er dårlig eller tror at andre gjør det. Det betyr heller ikke at jeg er på fisketur etter komplimenter. Det det handler om, er at jeg tror det er sunt å stikke fingeren i jorda og vurdere tingenes tilstand i blant. Stille seg selv noen spørsmål og se om man kan lære noe nytt. Som jeg skrev i går, jeg ble inspirert av å møte andre bokbloggere, det er bakgrunnen for dette innlegget.

Jeg lagde meg en liste med spørsmål som jeg hadde tenkt skulle være stikkord for å skrive et innlegg. Jeg ender opp med å publisere det som spørsmål og svar. Så, her er mitt intervju med meg selv. 
(Det er aldri for tidlig å begynne å snakke med seg selv, er det?)

Hvorfor begynte du å blogge?

Da jeg begynte var det et spark bak til meg selv. Jeg mistrivdes veldig på jobben på grunn av manglende utfordringer, og det påvirket humøret mitt også resten av dagen. Jeg måtte gjøre noe. Det var ikke så lett å forandre arbeidssituasjonen på stående fot, så forandringen måtte i første omgang skje på fritida.

Bokbloggen ble min måte å utfordre meg selv på. Den var nok også et forsøk på å komme meg inn i et miljø der bøker er noe som blir snakket om. Uten at jeg hadde helt klart for meg hva slags miljø dette skulle være. Jeg tror kanskje bare jeg håpet at noen skulle se meg og si ”hei, vil du være med i bokgjengen min?” Selv om det høres fryktelig teit ut nå når jeg sier det sånn.

Hvorfor blogger du fremdeles?
Fordi det er gøy og fordi det gir lesingen en tilleggsdimensjon jeg kanskje ikke hadde forventet meg.
Jeg vil fremdeles si at ønsket om å utfordre meg selv er det mest grunnleggende motivet jeg har for å blogge, men nå er bloggen mer et overskuddsprosjekt enn en livbøye som den kanskje var i starten.
Nå blogger jeg også for å være en del av et sosialt nettverk sammen med andre bokbloggere. Sagt litt cheezy så fant jeg bokgjengen min, noe helgas treff bekreftet.
Dessuten blogger jeg for å holde fast i det jeg har lest. Jeg er skikkelig dårlig til å huske bøker når det har gått litt tid, bloggen hjelper meg med det.
Og, jeg må jo innrømme det, det: Det er stas å få kommentarer. Om jeg aldri hadde fått kommentarer, er det ikke sikkert jeg hadde holdt på enda.

Hvem er din målgruppe?

Dette burde jeg sikkert ha tenkt på, men jeg har ikke hatt et veldig bevisst forhold til dette spørsmålet. Mennesker som leser, kan jeg være så vag?

Men når du skriver et innlegg, hvem ser du for deg at du skriver det for?

Andre bokbloggere. 
Hm, det har jeg faktisk ikke innsett før jeg fikk (eller stilte) det spørsmålet.

Hva ønsker du å oppnå med bloggen din?

Bloggen er min egotripp. Jeg ønsker å utvikle meg som et skrivende menneske, og jeg ønsker å synes. Det handler ikke om å gjøre karriere av det, men hadde jeg ikke ønsket at noen skulle lese det jeg skrev, kunne jeg like gjerne skrevet det i ei notatbok og gjemt det i en skuff.

Jeg har ambisjoner med skrivingen min. Det er en skummel ting å si offentlig, men det er jo sånn det er. Jeg prøver å legge lista lavere for det jeg publiserer på bloggen, hvis ikke hadde jeg aldri fått publisert noe, men det er ikke alltid like lett. Jeg er en prestasjonsprinsesse og kan lett ta meg selv og det jeg driver med litt for seriøst. Det er en evig balansegang akkurat det der: Å ville være god men å lære seg at det noen ganger holder å være god nok.
Hva bloggen min kan gjøre for andre må jeg ærlig innrømme at kommer i annen rekke, om det er en faktor i det hele tatt.     

Hva gjør du for å oppnå dette?

For å utvikle meg som en skrivende, skriver jeg. Hva annet kan jeg gjøre? Og i de periodene der jeg ikke skriver noe annet, skriver jeg fremdeles blogginnlegg. For meg er dét bloggens viktigste funksjon.Den tvinger meg til å formulere noe på relativt jevnlig basis.

Hva jeg gjør for å synes er et annet spørsmål. Jeg har gjort lite for aktivt å tiltrekke meg lesere. Jeg synes det er kleint å markedsføre meg selv. Jeg tenker tekstene får gjøre jobben. Er de gode nok, kommer folk tilbake. (Med den åpenbare feilen at man ikke kan komme tilbake til et sted man ikke har vært fra før.) Men målet mitt er vel heller ikke å få hundrevis av treff. Jeg synes jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på ting jeg har skrevet, og da mener jeg ikke "åh så flink du er" kommentarer, men kommentarer der folk har lest, tenkt og kommentert. Det er fint. Heller fire sånne lesere enn fire tusen som ikke sier noe. Og gjerne kommentarer der noen er ravende uenig med meg.  

Hva slags blogginnlegg liker du å lese?

Aller best liker jeg innlegg som går utover enkeltbøker. Enten innlegg som sammenligner bøker/skriver om tendenser, eller som med utgangspunkt i en enkelt bok tar opp et tema. Jeg liker gjerne litt lange innlegg, velbegrunnede innlegg og innlegg som introduserer meg for nye ting eller får meg til å se noe jeg ikke har tenkt over før. Jeg liker personlige innlegg der jeg føler jeg blir kjent med den som skriver, og jeg liker samlesninger der jeg kan få ulike perspektiver på samme bok.

Dessuten liker jeg bokhylleporno og gode sitater.

Hva slags blogginnlegg liker du ikke å lese?

Jeg leser sjelden handlingsreferater, i hvert fall for bøker jeg ikke selv har lest. Da skummer jeg bare fram til der vurderingen begynner, det er den jeg synes er spennende.

Jeg hopper som regel over alle temainnlegg, selv om det hender jeg leser smakebiter hos de bloggerne jeg allerede følger – jeg liker jo gode sitater.

Jeg synes mange memer er kjedelige, men det finnes unntak.

Jeg leser sjelden innlegg om bøker i sjangre jeg ikke leser selv, for eksempel krim og serielitteratur.

Hva får deg til å følge en blogg?

For meg er en god blogg en som har flere innlegg jeg liker enn den har innlegg jeg ikke liker. Det er faktisk så enkelt og så subjektivt som det. 
Det kan være nok å lese ett veldig godt innlegg hos noen for å følge dem. Hvis det etterhvert er flere innlegg jeg ikke liker enn liker, hopper jeg av. Det er begrenset hvor mange blogger man kan lese jevnlig, så jeg prøver å oppdatere meg litt i blant og legge til og trekke fra på følgelista. Også er det jo mange andre blogger jeg leser mer sporadisk.

Hva er dine favorittblogger?

Jeg er stadig vekk innom forskjellige blogger, særlig etter at www.bokblogger.no kom på banen, men de som ligger under ”Sist oppdaterte favoritter” i høyre kolonne er de jeg leser fast. 

Skal jeg være enda mer selektiv og bare nevne tre, må det bli Knirk, Kommafeil og Sukkerrør.

Knirk fordi vi ser ut til å ha veldig lik smak når det gjelder bøker og fordi jeg synes hun skriver knakende gode omtaler. Noen ganger dyptpløyende, andre ganger litt mer overfladiske – men alltid med personlig stemme og humor. Her skumleser jeg aldri!

Kommafeil fordi hun introduserer meg for ting jeg ikke visste jeg ville vite. Hun skriver ikke nødvendigvis veldig lange innlegg, men her finner jeg linker til masse spennende ting og omtaler av gode bøker jeg får lyst til å lese. Hun skriver dessuten mye om det å skrive, det liker jeg å lese om.

Sukkerrør fordi hun har sin egen stemme og ikke er redd for å ha bastante meninger. Jeg er ikke alltid enig (jeg tror aldri jeg har gitt lyd fra meg når jeg ikke er det, det burde jeg kanskje gjøre), og noen ganger tenker jeg at jeg ikke orker lese all den teksten, men så har jeg plutselig gjort det likevel. Noen ganger leser jeg en bokomtale og tenker at ja, akkurat sånn skal en bokomtale se ut på en blogg – et sted midt imellom anmeldelse og dagbok for tida mens boka ble lest. 

Mottar du anmeldereksemplarer og hvordan håndterer du dette?
Ja, jeg har fått noen, men ikke veldig mange, og alltid presisert overfor forlaget at jeg ikke garanterer at jeg faktisk blogger om boka. Når jeg blogger om bøker jeg har fått, skriver jeg det i innlegget.
Jeg er fullt klar over at forlaget bruker meg for å få publisitet, og har lite betenkeligheter med å bruke dem tilbake for å få gratis bøker. 

Er det å intervjue seg selv første tegn på galskap?
Det får noen med rett utdannelse vurdere.