By popular demand!

Det er mye man får greie på når man plutselig møter andre bokbloggere live, må vite.

Som for eksempel at man er kjent som "hu med bokstavkjeksen."
Det finnes kanskje andre spiselige ting som er mer kjente merkevarer (en viss frukt for eksempel), men jeg tenker det er greit å holde seg til sin egen bakst.

Dermed: The kjeks is back!

Og til slutt, et lite bonusspor.
Denne skrev jeg i 2004 eller 2005. Den er en del av et knippe korte tekster som handler om samme jenta. Den gangen var det ingen som tok min assosiasjon, uten at det egentlig gjorde noe.
Når jeg har satt den inn i sammenhengen jeg har gjort her, er det nok betraktelig enklere, er det ikke?

Da hun var helt liten, var bokstaver noe som knaste mellom tennene. Noe søtt. Noe som blandet med spyttet ble en grøt. Så ble hun litt eldre, og bokstavene kunne danne ord på kjøkkenbordet. Bare på kjøkkenbordet, for da kunne hun spise dem etterpå. Bokstav for bokstav. Noen ganger når hun begynte i midten, dukket kortere ord opp, og hun tenkte at kanskje kunne hun spise fram en historie. Det var ikke før hun ble stor nok til å skjønne at de færreste bokstaver er laget for å spises, at de ble hennes fiender. Da noen ville presse dem inn på hennes hvite sider. Hun la bokstavene på gulvet og trampet dem til smuler.