Bente Lohne - Julias reise

Da jeg skulle lage liste over norske fantasybøker, var det vanskelig å unngå barneavdelingen. Lista over fantasybøker skrevet for voksne er nemlig langt, langt kortere enn tilsvarende liste for barn.

I den første samlesingsrunden forsøkte jeg holde meg til den voksne delen av sjangeren (med ett unntak), men denne gangen ombestemte jeg meg. Siden barnelitteraturen er den som inneholder klart flest eksempler på fantastisk litteratur skrevet på norsk, blir det feil å holde den utenfor. Julias reise har jeg sett nevnt flere steder som den første fantasyserien skrevet for barn i Norge, så første bok ut kjentes som et naturlig valg å ta med.

Selv har jeg ikke lest mye barne- og ungdomslitteratur siden jeg selv var i målgruppa, og jeg må innrømme jeg ble positivt overrasket over Julias reise. Ja, den er kanskje litt enklere både i språk og oppbygging enn bøkene jeg pleier å lese, men jeg synes ikke det går på bekostning av fortellingen. Denne boka hadde jeg glede av å lese også som voksen, og det er jo et bra tegn.

I boka møter vi Julia den dagen Vokterne kommer og bortfører foreldrene hennes. Vi befinner oss i Dinaria, et land som ligner på vårt eget, men noe har skjedd som gjør at klimaet har endret seg, og ressursene er knappe. Landet styres av Rottekongen og hans dronning i sitt underjordiske palass, og det er et klart skille mellom dem som har og dem som ikke har i landet. Med foreldrene borte, må Julia ta ansvar for lillebroren Putte, og legger ut på en reise som etterhvert fører dem ned i en underjordisk labyrint og inn i selve Rottekongens palass.

Det er en spennende reise, og boka byr også på mer politiske emner. Her har du et diktatur som belønner de lojale og straffer dem som ikke er det, som forbyr musikk og som styres av en mystisk gruppe mennesker kalt Rottefolket - og du har motstandsfolket som kjemper for frihet. I tillegg ligger en del overnaturlige elementer og ulmer i bakgrunnen, men foreløpig holder det seg mest der. (Jeg har en mistanke om at dette vil bli mer fremtredende i de påfølgende bøkene.) Det er i det hele tatt mye som ikke blir avklart i løpet av boka, noe som er naturlig siden det er tre bøker til i serien før fortellingen skal endelig avsluttes.

For meg var det ett lite irritasjonsmoment i løpet av lesingen: Den Stadige Insisteringen På å Skrive Så Mange Ord Med Store Bokstaver. Jeg skjønner hvorfor - det handler om å gjøre begrepene det er snakk om til egennavn, men for meg ble det forstyrrende fordi det var så mange av dem at det gjorde lesingen hakkete. Men i det store og det hele er dette pirk, og Julias reise var en reise det var fint å få være med på. Denne første boka har også greid å gjøre meg så nysgjerrig på hva som skjer videre, at jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å lese resten av serien også.