Måneden som forsvant...

Mai måned er over før jeg egentlig rakk registrere at den begynte.
Det kjennes som om jeg tok et skikkelig magadrag med frisk luft under snøsmeltinga i april, dukket under, og først nå har hatt tid til å komme opp igjen for å puste.

Okei, jeg overdriver, selvsagt har det ikke vært så dramatisk. Det har vært hektisk og jeg har vært stressa, men det har gått greit. Jeg har vært flink og prioritert én ting om gangen, vært strukturert og delt mai inn i mindre biter:

Bit 1:
Klasseromseksamen i særspråk 3. mai. Har aldri følt meg så lite forberedt til en eksamen før, men det var mest fordi jeg ikke forstod hva det var meningen jeg skulle kunne. Da oppgavene ble delt ut, ble jeg veldig letta, for de var relativt snille, og jeg tror det gikk bra.

Bit 2:
Kjøkkenoppussing. 4. mai kom hele svigerfamilien fra Sverige for å hjelpe til og bodde hos oss ei uke. Uvurderlig hjelp og jeg er kjempefornøyd med resultatet! Men pensumbøkene lå urørte i ei hylle hele uka.

Bit 3:
Eksamen i morfologi og syntaks 23. mai. Var veldig takknemlig for 17.mai og pinsehelg som ga meg fire hele lesedager. Uten dem hadde jeg ikke kommet gjennom. Det er bare så mange timer igjen av døgnet når jeg kommer hjem fra jobb, og energinivået tilsier ikke alltid at konsentrasjonen er på topp.

Bit 4:
Eksamen i sosiolingvistikk og psykolingvistikk 24. mai. Jeg hater å ha eksamen to dager på rad, det ødelegger "en ting om gangen" mantraet mitt. Derfor var jeg mye bedre forberedt til den forrige eksamenen enn denne (og det hjelper ikke at jeg knapt har møtt opp på forelesninger i dette faget), men jeg tror det gikk greit nok likevel.

(pause)
Helga 24. og 25. mai unnet jeg meg sommerferie. Leste 1,5 fantasybok og lå timesvis som potetsekk foran TVen med "charging..." blinkende i panna.

Bit 5:
Mappeinnlevering i særspråk. Klasseromseksamen var bare del 1 av vurderingsgrunnlaget for dette faget, i tillegg skulle vi levere en oppgave. Den har jeg levert i dag, og nå er dette skoleåret offisielt over for min del!

Jeg visste det kom til å bli tøft å ta et studium på heltid ved siden av 80-100% jobbing, og det er helt klart tøffest i eksamensmånedene. Jeg prøver lese jevnt gjennom semesteret, men når eksamenstida kommer, oppdager jeg at det jeg leste tidlig i semesteret allerede er glemt. Dermed blir det litt krampeaktig i-siste-liten-lesing likevel. Jeg har hele tida sagt til meg selv at dette bare er for moro skyld, det er lov å gi seg om det blir for tøft, men jeg er ikke satt sammen på den måten. Jeg tror ikke jeg greier gi meg før bacheloren er i boks - uansett hvor lite den kan brukes til.
Dessuten: Det går jo bra - det er ikke sånn at jeg ikke henger med og akkurat karrer meg til ståkarakterer. Så hvorfor skal man gi seg da?

Uansett - prioritering betyr også at noe blir nedprioritert. For eksempel blogging. Greide hverken følge min egen eller Lines lesesirkel i mai, og har ikke skrevet en bokomtale hele måneden. Men på tross av pensum-fokus, har jeg faktisk lest noen andre bøker også, og noen av dem har jeg lyst til å skrive litt om. De neste tre månedene burde jeg ha masse tid til sånt.

Med mindre vi får tidenes knallsommer, da stikker jeg på stranda og kommer tilbake når det snør!