Før kalenderen ble bladd om til 2015, publiserte jeg en liste over årets lesemål for 2015. Det jeg ikke har gjort offentlig, er at jeg også har et skrivemål. Mest fordi det er kleint. Fordi jeg har sagt det samme så mange ganger at ikke en gang jeg selv tror på det lenger. Men det faktum at man aldri har lyktes før, er ingen grunn til ikke å prøve igjen, er det vel? So here I go again…
Årets mål er like enkelt som det er umulig: Skriv noe hver dag. Jeg har gitt meg selv all verdens slingringsmonn ved å si at alt teller. Blogginnlegg, dagbok, personlige mailer. Inspirert av Ravatns Operasjon Selvdisiplin er målet i første omgang å skape en vane. Jeg har tilbragt 2,5 år med beinhard selvdisiplin for å komme gjennom en bachelorgrad ved siden av nesten full jobb, nå skal denne disiplinen bli med meg videre.
I hvert fall var det sånn det skulle bli. Det holdt til 12. januar. Det var tvangslesekafe etter jobb, og da jeg kom hjem ved ti-tida druknet resten av kvelden i TV. Dagen etter hadde jeg 13 timers arbeidsdag, og så vidt energi nok til å spise før jeg la meg. Det var tid for revisjon. Ikke å skrive noe hver dag, men hver dag jeg kommer hjem i normal tid. Ingenting jeg kan skrive med energinivået jeg har etter 13 timer på jobb vil være noe annet enn ren svada, det er unnskyldningen jeg gir meg selv. Prøver å si til meg selv at det er greit sånn, at poenget med målet ikke er å gi meg selv dårlig samvittighet.
Etter den reviderte regelen har jeg bare misset én dag så langt i januar. Ikke fordi jeg har skrevet, men fordi jeg har jobbet tosifret antall timer hver dag denne uka. Jeg er sliten. Jeg lover meg selv at neste uke skal bli annerledes. Jeg venter ikke til neste uke med å begynne på nytt, jeg skriver dette. Som også er noe, fordi kvalitet ikke er et krav.
God helg!
He-he... Da er det kanskje greit å komme med ei innrømming? Jeg hadde planer å å skrive noen brev før jul, sånne på papir, med penn. Jula kom litt for brått på kjerringa, så det ble justert til å bli romjulsbrev. På planleggingsstadiet, vel og merke! Det neste var selvfølgelig nyttårsbrev, men det gikk like dårlig. Nå er planen å skrive et par brev om hvordan det har gått med nyttårsforsettene, og det er vel unødvendig å si at det ikke har gått like bra med alle? Likevel er jeg ikke helt misfornøyd: ett av forsettene er at jeg ikke skal plage meg selv med dårlig samvittighet for alt mulig, og DET har jeg faktisk klart ganske bra!!!
SvarSlettLykke til! Det er en grunn til at vi har gått bort fra meisel og steintavler ;o)
Det er en kjent sak, forsetter uttalt høyt er vanskeligere å bryte enn dem man bare har med seg selv. Selv om det er på internett og ikke med meisel og steitavler ;)
Slett