Tittel: Persuasion
Sjanger: Roman
Forlag: Wordsworth Classics
Utgitt: 1817, denne utgaven 1998
Sidetall: 224 s.
Kilde: Gave
Språk: Engelsk
Nytt år, nye forsetter og for første gang på mange måneder deltakelse i Lines lesesirkel. Ah, januar med sine blanke ark og ennå ikke falmede ambisjoner...
Forrige gang vi leste Austen i lesesirkelen var det full klaff mellom meg og Northanger Abbey. Da var det så lenge siden jeg hade lest Austen at jeg hadde glemt hvor bra det var, og ble forført som om det var et første møte. Denne gangen er jeg ikke helt der.
Det er ikke det at jeg synes Persuasion er gjennomført dårlig, men jeg synes den var utrolig seig å komme i gang med. Det begynner med en oppramsing av navn, famileforbindelser og eiendeler som bare varer og varer. Hadde det ikke vært for at jeg er ekstra sta når det er snakk om lesesirkelbøker, tror jeg aldri jeg hade kommet så langt som til romantikken. Ikke en gang Austens velsmidde setninger greide fange meg før jeg hadde passert halvveis i boka, og humoren jeg satte så stor pris på forrige gang, var langt mer dempet her. Joda, Austen ironiserer over de overfladiske og dumme også denne gangen, men ikke på den måten som fikk meg til å flire høyt ved forrige møte. I rettferdighetens navn. når Anne kommer seg til Uppercross og Bath og det endelig begynner å skje noe, engasjerer jeg meg i fortellingen også denne gangen. Og jeg heier på Anne og hennes utvalgte, slik jeg er ment å gjøre det, jeg gjør jo det. Men det kjennes litt som om jeg måtte klatre over en massiv murvegg av ord før jeg kom dit. En port inn hadde gjort jobben mye enklere, just saying.
Jeg kunne sikkert tvunget fram flere ord, for eksempel om at Anne sannsynligvis er den Austen-heltinna jeg mer enn noen kan identifisere meg med, men denne boka engasjerte meg altså ikke nok til å vekke skrivelysten. Altså, ikke utover dette pliktløpet som skyldes at det fremdeles er januar og jeg vil være flink-pike-lesesirkeldeltaker.
Faktisk var noe av det jeg synes var mest spennende at min utgave avsluttet med to bortklipte kapitler som forløste kjærlighetshistorien på en annen måte enn et diskret brev. Jeg likte innblikket i hvordan en skriveprosess består av utprøving for å finne scener som funker, og likte godt å bli presentert for et alternativ der den samme dialogen var plassert i to vidt forskjellige situasjoner.
Utover det, tror jeg det mest gledelige denne gangen er at jeg og Line endelig har funnet en lesesirkelbok å være uenige om. Så slipper jeg ligge våken om natta å bekymre meg for en særdeles selektiv partiell kloning som bare har gjort utslag innen nettbaserte lesesirkler...
Jeg tror nesten Persuation er min favoritt av Austen. Selv om jeg digger vimsete, fantasifulle Cathrine og Northanger Abbey, og setter umåtelig pris på Pride and Prejudice og de andre mer kjente, så liker jeg ekstra godt den modne Austen :-)
SvarSlettJeg liker tydeligvis ungdommelig og vimsete mer enn moden ;)
SlettAkk, jeg har ikke lest et ord siden Tvangslesekafeen. Første gang jeg har stått fast i ei Austenbok, og jeg er mildt sagt sjokkert, trodde ikke det var mulig. Jeg er vel på 17% eller noe. Har ikke prøvd siden kafeen eller, men bare det at jeg har hengitt meg til vampyrer, krim og 'kiosklitteratur' sier sitt. Glad derfor for at du opplevde lignende, det betyr sikkert at det er håp for meg også - om noen kapitler.
SvarSlettJeg trodde Austen var et bra valg for tvangslesing, men med den starten på boka fikk jeg store konsentrasjonsproblemer. Men press deg videre, så blir det bedre, jeg lover.
SlettJeg brukte også tid på å komme inn i denne romanen, men ble ganske sjarmert da jeg førte var der. Men jeg føler for å bruke ord som søt og pen. Og det er ikke de beste ordene jeg har brukt om Austen før :-)
SvarSlettJeg kan være med på søt og pen, etter hvert. Men jeg hadde aldri kommet dit om det ikke var lesesirkel.
Slett