mandag 3. april 2017

Benny Lewis - Fluent in 3 months

Tittel: Fluent in 3 months
Sjanger: Sakprosa
Forlag: Collins
Utgitt: 2014
Sidetall: 256 s.
Kilde: Kjøpt selv
Språk: Engelsk

Dette var ei av bøkene jeg kjøpte i Edinburgh etter at jeg hadde sagt jeg ikke skulle kjøpe flere. Ei bok som handler om hvordan du kan lære et språk i løpet av tre måneder var rett og slett mer enn jeg kunne motstå.

Lewis hovedbudskap er at for å lære et språk raskt, må du bruke det fra dag én. Han har selv prøvd å lære språk i en skolesetting, og ikke kommet noen vei fordi han syntes alt var kjedelig. Men da han begynte å se på språk som et middel til å kunne snakke med andre mennesker, ble det brått mer interessant. Han fant sin motivasjon, og i følge hans egen definisjon snakker han nå 12 språk flytende.

Jeg har noen motforestillinger mot denne boka, men la meg begynne med det positive. Jeg har stor tro på at denne boka kan være en kickstart til å komme i gang med å lære et nytt språk. For det første fordi Lewis er en god motivator, han feier til side alle motforestillinger og forteller deg at alt er mulig. For det andre fordi denne boka har en veldig praktisk tilnærming og er god til å komme med helt konkrete råd. For eksempel: Lewis kongstanke er at du skal snakke fra dag én. Men hvem skal du snakke med? Lewis går videre til å gi deg fire forskjellige måter du kan komme i kontakt med mennesker som snakker språket du ønsker å lære deg. Og avslutter med en link til sin egen blogg der du finner linker til enda flere ressurser.

I det hele tatt er denne boka tett knyttet opp til hans egen blogg, noe som kunne vært irriterende, men som jeg i denne boka ser på som en styrke. Hvert kapittel avsluttes med en link til bloggen, der du kan finne flere eksempler og linker til gode verktøy som kan hjelpe deg videre. Lewis har fokus på at det ikke trenger å koste skjorta og lære et nytt språk, hverken i hjelpemidler eller reiser. Du kan lære der du er, og det finnes massevis av gratis eller billige hjelpemidler du kan benytte deg av. Bloggen hans har dessuten gitt ham et stort kontaktnett av andre språkstudenter som han bruker som eksempler på det han forteller om.

Jeg har også tro på at tilnærmingen hans har mye for seg. Basert på min egen erfaring fra klasseromsundervisning i fire språk, er det altfor lite fokus på å høre faktiske morsmålsbrukere snakke. Jeg har hørt massevis av kassettoptak av f. eks. franskmenn som snakker fransk saaaakte og tyyyydelig, men så fort jeg møtte på realistisk muntlig fransk, skjønte jeg ikke bæret. Og Lewis er ikke motstander av å pugge grammatikk og lese lærebøker. Han mener bare at dette ikke er stedet å begynne. Lær deg å føre enkle samtaler først, ikke bry deg om at de er stotrete og at du gjør grammatiske feil. Så tar du grammatikken etterpå som trinn to når du allerede har noen knagger å henge kunnskapen på.

Så til motforestillingene. Jeg har to, en generell og en mer personlig. Generelt opplever jeg Lewis som langt bedre når det er snakk om praktiske ting enn når han snakker om teori. Jeg kjenner jeg steiler flere ganger i innledningen når han uttaler seg skråsikkert om lingvistiske emner. På ett punkt skriver han at "det finnes ingen vitenskapelige beviser som sier at... " der jeg i løpet av studietiden har lest flere artikler som hevder noe annet. Eller når han skriver om hva det vil si å snakke et språk flytende: "The question of what fluency means is one of great controversy, depending on whom you ask. I want to provide a much more precise understanding of fluency once and for all." Med andre ord, det lingvister verden over debatterer og ikke kan bli enige om, har Benny Lewis det endelige svaret på.

Den mer personlige innvendingen er at jeg ikke tror bokas tilnærmingsmåte passer for meg personlig. På mange måter er dette en bok for hvordan lære språk hvis du er ekstrovert. Lewis er opptatt av å lære språk for å kunne snakke med folk uansett hvor han er i verden.  For meg er motivasjonen for å lære nye språk hovedsakelig at jeg vil kunne lese dem. Jeg kommer uansett ikke til å kaste meg ut i samtaler med masse fremmede mennesker, det gjør jeg ikke en gang på norsk. Det som fascinerer meg med språk er desuten først og fremst systemene og hvordan språket skiller seg fra det jeg allerede kan. Så for meg er ikke grammatikken et nødvendig onde jeg kommer til et sted på veien, det er hovedgrunnen til fascinasjonen i utgangspunktet.

Men uansett om du tenker som meg eller som Benny Lewis vil du finne gode tips i denne boka, og jeg anbefaler den gjerne.

Jeg avslutter med en liten videosnutt fra Lewis' egen YouTubekanal. Siden dette er en promovideo for boka hans, tenker jeg det går fint å dele den her:


4 kommentarer:

  1. Jeg sverger fortsatt til Duolingo, selv om jeg ikke er flink nok til å bruke den ofte. Jeg innser at det hadde vært best å ha en samtalepartner, men jeg tror ikke det kommer til å skje med det første. Enn så lenge fortsetter jeg å snakke inn i mobilen for å få uttalen riktig. Men jeg trenger en god plan for å komme meg gjennom hele fransk-varianten slik at jeg forhåpentligvis kan få et godt nok ordforråd til å begynne å lese franske bøker. Det hadde vært kult.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg bruker også Duolingo, i hvert fall i perioder. Det funker veldig bra til å bygge ordforråd. Men med mine stadige lange pauser, har det blitt litt for mange runder med de første leksjonene, så jeg kommer ingen vei. Det viktigste rådet fra boka er kanskje det å sette av litt tid hver eneste dag til språklæring - om det er det som er målet. Og det skal jeg en gang jeg gjør det til mitt prosjekt. Akkurat nå prioriterer jeg andre ting.

      Slett
  2. Fniser litt til duh-innsikten om at selvfølgelig lærer man ikke språk for å snakke med folk, men for å lese....

    SvarSlett