Doris Lessing - A Proper Marriage

Tittel: A Proper Marriage
Sjanger: Roman
Forlag: Panther
Utgitt: 1965
Sidetall: 380 s.
Kilde: Kjøpt selv
Språk: Engelsk

Jeg jobber meg sakte men sikkert gjennom Doris Lessings forfatterskap, og denne gangen var det A Proper Marriage som ble tatt ut av hylla. Dette er bok to i Children of Violence serien, en serie på fem bøker som starter med Martha Quest som jeg leste i fjor.

Vanligvis ville jeg vært forsiktig med å skrive om bok to i en serie i redsel for å spoile den første boka, men det vil jeg påstå er omtrent umulig når det gjelder disse bøkene. Det nærmeste jeg kommer er å si at hovedpersonen Martha Quest er nygift når denne boka starter, men med tanke på tittelen burde ikke det være en stor overraskelse. Og i en bokserie som følger en kvinne fra oppveksten og gjennom livet midt på 1900-tallet, kan et giftermål knappest komme som et sjokk på noen.

I denne boka følger vi Martha fra hun er 19 år og nygift og noen år framover i tid. Vi er tett på hverdagslivet i den britiske kolonien Sør-Rhodesia i tiden rett før og etter utbruddet av 2. verdenskrig i Europa, og ser hvordan det påvirker livet også for menneskene i kolonien så langt unna moderlandet. Det er ei bok jeg brukte lang tid på å lese, godt over en måned, fordi jeg bare greide fordøye omtrent 20 sider om gangen. Det er ei bok som kledde å leses langsomt - hadde jeg presset på for å lese raskere, er jeg sikker på jeg ville gått glipp av masse.

Boka er ikke bygget opp rundt store, dramatiske hendelser eller med en hektisk spenningskurve. Styrken ligger i stedet i nærheten til tid og sted og menneskene som skildres. På tross av at jeg befinner meg langt unna bokas setting, både geografisk og i tid, føler jeg at jeg blir en del av miljøet mens jeg leser. Karakterenes frustrasjoner blir mine frustrasjoner. Jeg kjenner varmen og støvet, jeg kjenner usikkerheten rundt det som skjer i Europa og rastløsheten som preger alle ungdommene. Og jeg kjenner Marthas økende desperasjon for sin egen situasjon ettersom tiden går og ingenting endres.

Lessing har en ekstremt analytisk skrivestil, noe som appellerer til meg. I mesteparten av boka er vi inne i hodet på Martha Quest, og hun tar ingenting for god fisk. Hver eneste tanke og følelse analyseres i detalj. Hva betyr det at jeg føler dette? Hvor kommer denne følelsen fra? Er det normalt å kjenne det sånn? Hun ser hele tiden både seg selv og omgivelsene utenfra, hun blir aldri en deltaker men forblir observatør. Hun leter etter svar i bøkene, men også i menneskene rundt seg. Hun kaster seg impulsivt ut i nye ting, men så fort hun er engasjert, begynner hun å distansere seg fra entusiasmen og se på det hele med kjølig ironi. Det skjer en utvikling underveis, men det skjer så gradvis at jeg ikke merker det før jeg kommer til slutten og ser at vi nå er et helt annet sted enn der vi startet.

A Proper Marriage var ikke ei bok jeg falt for umiddelbart, men ei bok som vokste jo lenger jeg kom og som fortsatte og vokse etter at jeg var ferdig. Jeg har blitt kjent med Martha Quest, og hun kommer til å være med meg lenge. Anbefales - men her bør man absolutt lese bøkene i rekkefølge, så begynn i så fall med Martha Quest.