fredag 17. juli 2009

Marit Eikemo: Samtidsruinar

Denne boka stod fremhevet blant andre essaysamlinger på biblioteket. Jeg løftet den ned fra hylla, bladde litt i den, og så et bilde som appellerte ganske enkelt fordi novella jeg jobber med om dagen foregår på en kirkegård. Jeg likte stemningen i dette bildet og tok med meg boka hjem uten å ane hverken hva det egentlig var bilde av, eller hva slags bok dette var.

Så tilfeldig kan det være.
Samtidsruinar viste seg å være en tankevekkende bok. Marit Eikemo har, mer eller mindre lovlig, besøkt elleve forlatte steder og brukt dem som inngangsporter til å fundere over problemstillinger fra vår nære fortid. Kirkegården på bildet viser seg for eksempel å tilhøre Valen psykiatriske sykehus, og er utganspunktet for en tekst om psykiatrien i Norge på 1940 og 50-tallet, en tekst jeg personlig synes er samlingens sterkeste.

Eikemo forholder seg i hovedsak varsomt til stoffet, hun stiller seg spørrende heller enn å være bastant. Språket er enkelt og poetisk nynorsk, og hun trekker stadig inn andre kunstinntrykk i form av bøker eller sangtekster for å farge sin egen tekst.

Ikke alle tekstene oppleves like gjennomførte. Særlig synes jeg teksten om Stovnersenteret virket smått malplassert blant de andre, og overgangen mellom de to siste tekstene ga meg lyst til å gjemme ansiktet i hendene ("Eg har funne tårnet mitt. No treng eg ein brønn." ... som etterfølges av en tekst om oljebrønner.)

Men dette var bare småskurr. Jeg likte boka. Et sted på min vei gjennom den, måtte jeg gå og hente penn og papir for å notere tanker jeg fikk i lesningen som jeg kanskje vil spinne videre på seinere i min egen skriving.
Vel verdt å lese, i mine øyne.

1 kommentar:

  1. Så kjekt å se at det er flere som leser essay, og til og med noe av det samme som jeg selv har lest! Har forresten til og med hørt forfstteren lese fra samlingen, for ganske nøyaktig et år siden. Hun fikk godt fram humoren i teksten hun leste, og jeg tenkte det var godt med en som skrev essay som kunne kalle på låtten...
    Er enig med deg mht til Valen-teksten, men opplevde egentlig alle tekstene som gode!! (Forført?)

    SvarSlett