Året 2009

Jeg håper året 2009 en gang i fremtiden er året jeg peker tilbake på og sier: Året 2009, det var det året jeg bestemte meg for å satse!

Det føltes virkelig sånn i sommer. Jeg mistrivdes i jobben og syntes mest av alt synd på meg selv. Søkte litt her og der på nye jobber, uten særlig engasjement eller innsats. Når man ikke vet hva man leter etter, er det vanskelig å finne.
Så lenge jeg kan huske, har jeg sett på meg selv som en skrivende. Det er helt merkelig. Selv når jeg ikke skriver i det hele tatt, og med hånda på hjertet har det vært langt flere av de periodene i livet mitt enn det motsatte, ser jeg på meg selv som en skrivende. Så i sommer sa jeg til meg selv: Det er først og fremst et spørsmål om å bestemme seg. Og det gjorde jeg.

I første omgang gjorde jeg to helt konkrete ting. Jeg startet denne bloggen og jeg opprettet en profil på et skriveforum. Bloggen har overlevd året, min innsats på skriveforumet har ikke det. Men akkurat det føles ikke som et nederlag. Jeg har faktisk skrevet siden i sommer. Skriveforumet hjalp meg i gang, men etterhvert har jeg sluttet å legge ut tekster der, fordi jeg kanskje vil noe annet med dem. Jeg leser mer enn jeg har gjort på mange år, og har stor glede av det. Jeg kjøpte meg en ny laptop, eller notebook, som jeg bruker kun til å skrive på. Og jeg har leid meg et eget skrivekontor.

Mitt største problem som skrivende har alltid vært å fullføre. Jeg har kunnet skrive små kortprosatekster i inspirerte øyeblikk, men aldri nok til å kunne sette det sammen på noen som helst måte. Og om jeg prøver å skrive lengre tekster, når jeg etterhvert en vegg jeg ikke kommer forbi og begynner på noe annet i steden. Å si at dette er et problem jeg har kommet over, vil være ren løgn.

Likevel er jeg veldig fornøyd med meg selv fordi jeg faktisk har fullført en konkret målsetting jeg satt for meg selv i høst. Jeg skulle sende inn to noveller til Bokvennens novellekonkurranse før fristen gikk ut 30. desember. Jeg sendte inn tekst nummer to den 29. Nå er alt jeg kan gjøre å vente med kryssede fingre, men uansett vet jeg at den konkurransen har hjulpet meg. Jeg møtte veggen under skrivingen av begge novellene, men på et eller annet vis kom jeg i mål likevel. Og det er det viktigste jeg tar med meg fra året som gikk.