En liten oppdatering

Jeg ga meg selv et prosjekt å jobbe med for snart en uke siden. Jeg utfordret meg selv til å påta meg en annen persons skrivemetode, fordi den er helt motsatt av min egen. Teorien er at at jeg skal lære noe av det. Foreløpig er jeg mest utålmodig.

Elizabeth George skriver kriminalromaner. Det jeg skriver kan kanskje best beskrives som handlingssultne stemningsskildringer. Hennes metode passer overhodet ikke til det. Og det er fint, for målet er å tvinge meg selv til å skrive noe helt annet.

Så langt har jeg lest ut boka hennes, Write Away. Den føles mest av alt som en oppsummering av ting jeg egentlig vet, men er i det minste en særdeles systematisk oppsummering.

Etter oppskriften er det første jeg skal gjøre å ha en idé.
Den har jeg nå skrevet ned og utviklet. Jeg vet hva som er hendelsen som skal sette "det hele" i gang, jeg vet hva "det hele" som settes i gang er, jeg vet hvem som er hovedpersonene i handlingen min og hvor handlingen skal foregå.

Etter å ha gjennomført punkt en, har jeg mest av alt lyst til å sette meg ned og skrive. Men det skal jeg ikke, jeg skal gjennom en liste av andre oppgaver før jeg kommer så langt. Det føles som en liste over unnskyldninger for ikke å jobbe, men for denne ene gangen skal jeg gjøre det, bokstavelig talt, etter boka.

Det andre punktet er research.
Og det er så langt jeg er kommet nå. George forteller om et grundig researcharbeid der hun reiser til stedet handlingen skal foregå, hun går rundt med diktafon og kamera og hun intervjuer folk. Dette skal ikke jeg gjøre.
Stedet min handling foregår, er ikke et sted det er fysisk mulig for meg (eller noen andre) å reise til. Min research innebærer akkurat nå å lese andres tolkninger før jeg lager min egen.
Del to av min research er å skaffe meg en grunnleggende innsikt i livet til en 12-åring. Ihvertfall nok til å vite hva fagene heter på skolen (som etter hva jeg skjønner slett ikke er det samme som da jeg selv var 12...) og litt til...

Med andre ord består min skriveprosess akkurat nå av å lese. Det føles som å skulke. Men jeg prøver å gjøre det med god samvittighet!