Denne boka stod alltid på lista som en valgmulighet når vi skulle lese en roman i engelsktimene på skolen. Jeg valgte alltid noe annet. Og nå når jeg har lest den, tenker jeg at det var like greit. Den kan være en klassiker så mye den vil for meg, jeg ble likevel aldri helt grepet av Holden Caulfield og hans historie. Det er Holden selv som forteller historien, i et muntlig språk med mye banning, gjentakelser og overdrivelser. For meg ble det hele litt masete. Vi følger han gjennom et par dager i New York etter at han er blitt utvist fra skolen på grunn av dårlige karakterer. Det handler om opprør og identitet, om rotløshet, i det hele tatt: livet som tenåring. Og joda, jeg kan se at det er godt skrevet, men det treffer ikke meg.
Jeg har per idag ingen nedskrevet liste over bøker jeg har planer om å lese.
Men mentalt her jeg to: Bøker jeg har lyst til å lese og bøker jeg føler jeg bør ha lest. Om ikke annet har jeg nå en tittel mindre på den sistnevnte av listene.
Jeg kan egentlig forstå at du syntes den var masete, selv om jeg ikke syntes det samme. Jeg likte boka kjempegodt, og den har vært blant favorittene siden jeg leste den i tenårene.
SvarSlettFøler du deg slem etter å snakke dritt om boka hans, for så at han dauer kun dager etterpå?
SvarSlett