fredag 1. januar 2016

Årets favoritter

Slutten av et år og begynnelsen av et nytt er tid for årskavalkader - også på blogg.

I år har jeg lest 120 bøker. Det er total knusing av rekorden fra i fjor som var på 77 bøker. Litt av forklaringen er at jeg har lest og telt med en god del tegneserier i år. Noe skyldes av bachelorgraden ble fullført til jul i fjor, så 2015 har vært helt fritt for pensumlesing. Resten skyldes sannsynligvis bare ekstrem leselyst.

Planen for dette innlegget var følgende: Mine topp 10 bøker fra 2015.
Etter å ha bladd meg gjennom listene over alt jeg har lest, innser jeg at planen må endres fordi det for meg i år er tre bøker som skiller seg ut, mens flere andre er ganske nære. Derfor presenterer jeg i stedet topp 3, med sju utfordrere slik at lista likevel inneholder ti bøker.

På tross av at jeg har lest 25 av årets norske bøker, har jeg ikke funnet plass til noen av dem blant årets ti fremste favoirtter. Nærmest å komme med var Havboka av Morten Strøksnes. Ingvild Rishøi ville kommet med på lista, men jeg har utelukket gjenlesninger så hun får nøye seg med favorittplassering i 2014.

Elisabeths topp 3 bøker i 2015:

 

1: Siri Hustvedt - What I Loved
Jeg avskrev Hustvedt etter å ha lest The Summer Without Men som jeg syntes var oppskrytt. Men Silje overtalte meg til å fortsette forfatterskapet hennes, og etter en tur innom essayisten Hustvedt i A Plea for Eros endte jeg her. Og hipp hurra for det.

What I loved er uten tvil den beste boka jeg har lest i år. Den er intellektuell og ekstremt velskrevet samtidig som den i hvert fall i den andre halvdelen var så spennende at jeg hadde problemer med å legge den fra meg. Boka beveger seg blant kunstnere og akademikere i New York på 1970-tallet, en setting jeg personlig er veldig svak for og noe som selvsagt ikke teller negativt. Den behandler temaer som vennskap, sorg, identitet og kunst og var en bok der jeg stadig måtte stoppe opp og tenke over det jeg leste. Akkurat slik jeg elsker det.

2: Amanda Palmer - The Art of Asking
Hadde det bare vært et spørsmål om hvilken bok som fikk meg til å føle mest dette året, hadde Amanda Palmer vunnet på walkover.

Litterært er hun ikke i samme klasse som Hustvedt, men jeg var likevel på nippet til å plassere henne foran bare fordi denne boka traff meg som ei velplassert kanyle som reduserte meg til en ristende geleklump av snørr og tårer. Ikke fordi den er trist, men fordi den er fin og rørende og gir meg bittelitt tro på menneskeheten i et år der det har blitt stadig vanskeligere å tro det finnes.

The Art of Asking er delvis en memoarbok og delvis en selvhjelpsbok og handler om å tørre å være sårbar, tørre å spørre om hjelp og å ikke skamme seg for å ta i mot det som er gitt frivillig. Fra et liv som gateartist med en kopp til småpenger til crowdfunding av musikkalbum, Amanda Palmer har gått gradene og lært seg kunsten å spørre. Jeg lærte meg først og fremst kunsten å tørke tårer.

3. Emily St.John Mandel - Station Eleven
En post-apokalyptisk roman fra nær fremtid der store deler av menneskeheten er utryddet. Ikke av zombier eller spektakulære naturkatastrofer, men av en agressiv influensa som gjorde kort prosess med mesteparten av menneskeheten i løpet av få måneder.

Det som skiller denne romanen fra mengden av post-apokalyptiske bøker er to ting: For det første at den er svært godt skrevet. For det andre at den ikke maler fremtiden beksvart på tross av at det ikke er så mange igjen av oss. Station Eleven handler nemlig mer om overlevelse enn om død, mer om det som er vakkert enn det som ikke er det. Selv om verden slik vi kjenner den har kollapset (og hjelp, så mye vi tar for gitt som plutselig ikke lenger fungerer), finnes fremdeles de som reiser rundt og spiller Shakespeare-stykker.

Det finnes vennskap og godhet, det finnes vilje til å begynne på nytt og prøve igjen. Selvsagt finnes også farer og mennesker som ikke har godt i sinne, det er på ingen måte total idyll, men her finnes det nok håp til at det likevel er en hjertevarm bok som jeg anbefaler varmt. Boka kommer for øvrig på norsk i 2016 med tittelen Fordi overlevelse ikke er nok

 

De fremste utfordrerne (i lest rekkefølge):

  • Ann Leckie - Ancillary Justice, Ancillary Sword OG Ancillary Mercy
    Jeg vurderte å jukse litt og legge inn denne trilogien som ei bok, men ble enig med meg selv om at hver bok forsvarer en plass på topp 10-lista på egenhånd, så jeg teller med alle tre.
    Må jeg velge en favoritt, blir det den første - mest fordi jeg da ikke visste hva som ventet meg og ble slått i bakken. Science fiction på sitt ypperste: intelligent, velskrevet, følsomt og med glimrende karakterer. Og med et valg av synsvinkel som gjør hele serien.
  • Miranda July - The First Bad Man
    Ei bok jeg hadde overbevist meg selv om at jeg måtte lese bare fordi jeg hadde sett gjentatte bilder av den på Instagram - og jeg hadde rett. Merkelig, småsær og absurd morsom. Det er ikke så mange bøker jeg ler av, men her lo jeg høyt flere ganger. Og satt latteren i halsen ved mer enn en anledning.
  • Truman Capote - In Cold Blood
    Ei bok det ble skrytt av både på journalisthøyskolen og på forfatterstudiet. Jeg kan love at dem er det ikke mange av, så denne har jeg hatt lyst til å lese lenge. En reportasjebok om et bestialsk drap på fire familemedlemmer skrevet i en svært litterær form. True crime er ikke akkurat en sjanger jeg er vel bevandret i, men jeg likte i hvert fall denne veldig godt.
  • Kate Atkinson - Life after Life
    En bok satt i mellomkrigstidens England der hovedpersonen dør, igjen og igjen. For hver gang hun dør hopper vi tilbake til et punkt der et valg tas på en ny måte og hun overlever, i hvert fall en stund til. Boka utforsker alle de små valgene vi tar i livene våre og viser hvordan tilfeldigheter kan avgjøre et helt livsløp. Hadde det ikke vært for de siste 30 sidene, som jeg virkelig ikke likte, ville denne ikke vært en utfordrer, men helt der oppe med de andre i topp 3.
  • Patti Smith - Just Kids
    Smiths memoarbok om ungdomstid i New York og vennskapet til kunstneren Robert Mapplethorpe. På et vis minner den meg litt om What I Loved ved å handle om New Yorks kunstscene, om enn 10 år tidligere og ikke i fiskjonsform, og også denne er svært godt skrevet. En av årets favoritter ene og alene fordi det er en glimrende bok, jeg hadde null forhold til Patti Smith før jeg leste denne,

Hva var dine favoritter i året som gikk?

9 kommentarer:

  1. Ja og ja til dine to første! Og nummer tre står på årets leseliste (litt rart å tenke på det som årets og ikke neste år...). Ellers Patti<3. Buddy read av M train??
    Godt nyttår, Elisabeth!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt nyttår! :)

      Og ja til buddy read av 'M train'. Litt avhengig av når du vil begynne, for jeg er klar for å gjøre det snart, og du ville vel gjenlese 'Just Kids' først?

      Slett
    2. Ja, det er sant... Når har du tenkt å lese den?

      Slett
    3. Jeg vet ikke helt. Har lyst til å si nå med en gang, men det er ikke realistisk. Kanskje et bra mål hadde vært å gjøre den til mitt bokvalg i kategorien rock i biosirkelen? Da blir det i så fall før 15. april.

      Slett
  2. Ahhh, vi har akkurat samme favoritt bok i år. Hustvedt of course. Skrev nettopp i mitt eget innlegg at jeg ikke hadde ord, men nå oppsummerte du den så presist at jeg er fristet til å klippe ut hele Siri-teksten og lime den inn hos meg, uten credit, slik at alle tror jeg skrev det. Selv. I 2016 er vel slikt lov?

    Men, ok, Palmer og Smith, jeg har fått det med meg, og er på gli! Tror likevel jeg venter til jeg er alene hjemme. Gressenkebøker.
    Godt Nytt år Elisabeth! Atkinson burde jeg ha lest for lenge siden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg regnet nesten med vi hadde samme favoritt i år siden jeg nå snik-inspiserer deg på Goodreads. Plagiat er plagiat er plagiat. Pass deg nå, ellers danner jeg egen tvangslesecafe under ny hashtagg ;)

      Jeg har i hvert fall lært meg at Palmer skal jeg kun lese om jeg er alene hjemme. Kan ikke ha noe av å lese bøker som gir meg slike fysiske reaksjoner en gang i halvoffentlighet. Smith er jeg sikker på du vil like, Palmer kjenner jeg gjør meg mer nervøs som bokpusher, men mener å huske du så og likte TED-talken hennes da jeg la ut det opprinnelige innlegget mitt, og boka er bare mer av det samme.

      Godt nytt år til deg også! Og jeg har planer om å lese Atkinson-oppfølger i 2016.

      Slett
  3. Amanda Fucking Palmer altså. Skjønner ennå ikke hvorfor jeg likte den boka så godt som jeg gjorde. Sikkelig filleristing, helt ut av det blå. Har notert meg Just Kids nå, selv om jeg egentlig er skeptisk (har i likhet med deg ikke noe forhold til dama eller musikken hennes), men har nå konkluderte med at a) når jeg likte Art of Asking kan alt skje og b) musikere skriver noen ganger fantastiske bøker, også for oss som ikke er fans.

    Ellers har jeg ikke lest noen fra lista di, men tenkte å kanskje ha sci-fi mål igjen neste år, og jeg har hatt Ann Leckie i bakhodet siden du skrev den første omtalen.

    Godt nytt år!

    SvarSlett
    Svar
    1. 'Just Kids' var bare en genuint god bok, vanskelig å ikke like selv om jeg ikke hadde noe forhold til Smith fra før. Men ei bok som appellerte til hodet, der Amanda Fucking Palmer spiller på alle nervetråder som var jeg en Stradivarius. Eller ukulele, siden det er henne vi snakker om.

      Med sci-fi mål, er Leckie et godt valg. Den første boka blew my mind, som det så fint heter på utenlandsk, og de to neste skuffet meg ikke selv etter at lista var lagt skyhøyt. Satt stadig med følelsen at nå, hvert øyeblikk, skal jeg forstå hva som egentlig foregår og måtte hele veien lese bare ti sider til og ti sider til for å komme dit.

      Godt nytt år til deg også!

      Slett
  4. Godt nytt år!

    Så bra at du gav Hustvedt ein ny sjanse. Eg har What I Loved på all time favourite-lista mi. Og eg var oppriktig skuffa over Sommeren uten menn. Eg syntest den verka halvferdig. Eg vil anbefale The Sorrows of an American og. Den er ikkje like god som What I Loved, men den kan måle seg med den. Det er vel dei to Hustvedt-bøkene eg har likt best, men eg har til gode å lese den som kom ut i fjor.

    SvarSlett