Arika Okrent - In the land of invented languages

«Just about everyone has heard of Esperanto, which was nothing less than one man`s attempt to bring about world peace by means of linguistic solidarity. And every Star Trek fan knows about Klingon. But few people have heard of Babm, Blissymbolics, Loglan (not to be confused with Lojban), and the nearly nine hundred other invented languages that represent the hard work, high hopes, and full-blown delusions of so many misguided souls over the centuries.» (baksiden)

Boka overrasket meg. Den er skrevet av en lingvist, og jeg forventet meg noe langt mer teoretisk enn det som viste seg å være tilfelle. Okrent er personlig, hun skriver med stort engasjement og en smittende kjærlighet til språk generelt, og mennesker er vel så viktige som selve språkene i teksten. Scenen der hun er på thailandsk restaurant sammen med kostymekledte mennesker som insisterer på å kun snakke Klingon er kostelig.

Okrent tar for seg noen eksempler på skapte språk, og beskriver generelle tendenser. På 1700-tallet handlet det om å finne det presise, logiske språket. Et språk der et ord ikke bare var satt sammen av tilfeldige lyder, men også sier noe om selve tingen. For eksempel språket skapt av John Wilkins der ord er sortert i kategorier, hver kategori står for en bokstav eller stavelse, slik at ordet man ender opp med har ordbokdefinisjonen implisert. Okrent prøver å finne ordet «shit» og etter lang tids leting i kategorilister finner hun ut at det er cepuhws, eller mer presist «A serous and watery purgative motion from the consistent and gross parts (from the guts downward).» Det er kanskje presist, men ikke akkurat brukervennlig.

På 1900-tallet var imidlertid brukervennlighet målet man siktet mot. Her er Esperanto det mest framtredende eksempelet. Språket skapt av Ludwik Zamenhof er basert på europeiske røtter og regelmessig grammatikk, og målet var (som sitatet i starten sier) intet mindre enn verdensfred gjennom et felles språk. Jeg er overrasket over at jeg etter å ha lest om noen få prinsipper og utstyrt med ei kort gloseliste, faktisk greier å stotre meg gjennom en liten tekst forfatteren gjengir. Esperanto er lett å lære, men noe verdensspråk ble det aldri. (Selv om Esperanto er det oppfunnede språket med flest brukere - så i denne bokas målestokk er det likevel en suksesshistorie.)

Okrent går også gjennom en rekke andre språk. Lojban, som mest av alt ligner på et dataprogrameringsspråk for mennesker (radaku da kangu u da blanu ->All-x-that x dog if-then x blue" -> all dogs are blue). Láadan, et eget kvinnespråk som for eksempel har seks forskjellige ord for å menstruere,mer nyanserte følelsesord og krever at den som snakker spesifiserer hvordan det hun sier skal oppfattes (påstand, spørsmål, ordre, forespørsel, løfte, advarsel). Blissymbolics, et bildespråk. Og Klingon, språket Marc Okrand skapte for Star Trek. Det er flere, men min liste stopper her.

Dette var rett og slett underholdende og lærerikt på samme tid.