På en eller annen måte har jeg skrevet så lenge jeg kan huske. Dagbøker, brev, skolestiler, avisartikler, dikt, noveller.
Da jeg var mindre, kunne jeg skrive hvor som helst og når som helst. Jeg har funnet igjen tekster jeg skrev på baksida av utdelte ark fra barneskolen, jeg var ikke så nøye på det da. Men på et eller annet tidspunkt begynte ting å forandre seg. Det var da de fikse ideene kom inn i bildet.
Skolestiler for eksempel. De måtte skrives natta før innlevering. Vi hadde vel vanligvis ei uke eller to på oss, men uansett når jeg satt meg ned for å skrive, var det ikke snakk om å skrive noe som helst brukbart før siste kvelden.
En periode måtte alt skrives med blå penn. En annen med svart. Så kunne jeg lenge bare skrive på PC, det å skrive for hånd var uaktuelt. Etter en stund forandret det seg igjen. Det gikk helt greit å skrive for hånd, så lenge papiret ikke hadde linjer. Det gjelder forsåvidt fremdeles. Skal jeg skrive for hånd, skal det være på ulinjert papir. Og med blyant. Trykkblyant, ikke vanlig blyant.
Det meste av dette er uskyldig. De siste årene har imidlertid de fikse ideene begynt å koste mye penger. Det er ikke lenger snakk om å kjøpe ei skriveblokk til en hundrelapp eller en ny trykkblyant. Først kjøpte jeg ny laptop som var så liten at jeg tenkte den bare kunne brukes til skriving. Så var det tanken om at det jeg trengte for å skrive så mye som jeg i hodet mitt bør, var et eget kontor. Det hadde jeg i ett år, uten at det forandret noe annet enn kontoutskriftene.
Kontorideen ble avløst av tanken om å kjøpe meg skrivetid. Så jeg sa opp fulltidsjobben og begynte å jobbe deltid. Det har jeg gjort det siste året, uten at jeg er kommet nevneverdig lengre. (Nå har jeg forsåvidt ikke kjøpt noe særlig mer tid, siden jeg i stedet for å ha en fulltidsjobb nå i praksis har tre deltidsjobber. Dermed jobber jeg ikke mye mindre enn jeg gjorde i utgangspunktet, men jeg trives ihvertfall mye bedre med situasjonen som den er nå. Så dette er en forandring jeg ikke angrer på, men den har likevel ikke hatt den planlagte effekten på skrivingen min.)
Den siste fikse ideen er at jeg ville skrive mye mer dersom jeg hadde en bærbar Mac. Som om det skulle gjøre en forskjell. Men jeg er elendig til å motstå fristelser, så en MacBook Pro er i hus. Så langt har denne siste fikse ideen faktisk funket. Jeg har skrevet mer denne siste måneden enn jeg har gjort på veldig, veldig lenge. Men hvor lenge det holder? Har noen et godt tips til en netthandel som selger selvdisiplin som litervare? For uansett hva jeg greier innbille meg selv: Det er der det skorter, ingen andre steder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar