1/52 "Elisabeth"

Jeg starter Bais novelleutfordring med Kjell Askildsen. I årevis har jeg hatt en bok med hans utvalgte noveller stående i bokhylla, men først nå har jeg tatt den fram. Og da jeg leste innhldsfortegnelsen, var valget åpenbart: Først ut ble novella som bærer mitt eget navn.

Novella handler om Frank, som har kommet tilbake til hjemstedet etter en lengre reise. Han skal bo hos broren og svigerinnen, Daniel og Elisabeth, i ei uke. Kvelden før novella starter, var første gang Frank og Elisabeth møttes, og det er tydelig at han liker henne. Hvorvidt denne følelsen er gjensidig, har jeg mer problemer med å tolke. Frank besøker også mora si i løpet av teksten, og det er tydelig at han ikke har et tett forhold til noen av familiemedlemmene. Til slutt ber Daniel ham om å reise, angivelig fordi Elisabeth "ikke er helt seg selv".

Elisabeth er ei veldig åpen novelle, det er lite som sies rett ut. I stedet blir jeg som leser sittende og tolke alle de små sporene som ligger i formuleringene. Språket er presist og nøkternt, men det kjennes som den egentlige historien ligger i det som ikke sies. Og jeg føler meg ikke sikker på at jeg har forstått hva som virkelig foregår.

Det er en spent stemning mellom Daniel og Elisabeth, slik jeg leser det kan det være to årsaker til dette: For det første hintes det om at Daniel er utro. Ett sted har han løyet om hvor han befinner seg, et annet sted har han besøkt nabokvinnen, og det første han gjør når han kommer ut, er å vaske hendene. For det andre ser det ut til å være en tiltrekning mellom Frank og Elisabeth. Hvor sterk den er fra hennes side, er jeg som sagt usikker på, men det ligger også et element i teksten om misunnelse mellom brødrene, og at Daniel ser på broren som "han som får alt". For meg som leser ser det ut til at Frank og Elisabeth er karakterene i novella som har mest til felles. Kanskje ser også Daniel dette, og er sikker på at Frank på nytt vil ta fra ham noe som er hans. Den eneste gangen alle tre snakker sammen i novella, insisterer Daniel på et barndomsminne som Frank sier han ikke husker. Elisabeth sier hun heller ikke husker noe særlig fra barndommen, og Daniel ler. Deretter unnskylder Elisabeth seg, og går. Det kan virke som om Daniel har konfrontert Elisabeth med mistankene om henne og Frank, og at dette får henne til å oppføre seg usikker i Franks nærvær, og i størst mulig grad unngår blikkontakt. Når Daniel til slutt ber Frank om å reise, skylder han på Elisabeth. Samtidig skriver han en lapp, som ser mer ut til å være til Elisabeth enn til broren, der det ser ut som om Frank er den som har bestemt han må dra.

Jeg leser novella som at den handler om en utro ektemann, som på grunn av sin egen utroskap, heller ikke stoler på kona. Han mistenker at noe kan komme til å skje mellom broren og kona, så han splitter dem ved å sende broren bort. Men som sagt, dette er ei veldig åpen novelle, og kanskje vil en annen leser lese den helt annerledes. Det er spennende å bruke tid på og virkelig gå inn i sånne tekster, og mitt foreløpige inntrykk er at Kjell Askildsens noveller vokser jo mer jeg gransker dem. Det hadde for øvrig vært veldig spennende å høre hvordan andre leser akkurat denne novella.