Jesper Knallhatt - Baade Og Tirsdag

Bok to av fem i det som må være den mest ambisiøse bokserien jeg har vært borti som leser til nå. Selve prosjektet med serien, skrev jeg om da jeg skrev om Mandag.

Tirsdag morgen er Tenna Rasmussen tilbake på psykiatrisk avdeling for å fortsette samtalen med Cornelius Magnussen. Sistnevnte har for anledningen fått en ny type medisin, og er et langt mer behagelig selskap enn slik vi møter ham i Mandag. Ihvertfall helt fram til slutten av kvelden, når virkningen av de nye medisinene slipper taket. Jeg kunne forsøkt meg på mitt eget sammendrag, men siterer i stedet sammendraget som står på bokens innbrettede perm:

"Hvor kommer vi fra?
Bogen indleder med en kort beskrivelse af, hvad evolutionen egentlig er; hvad er det generne gør; hvad er evolution for et biologisk fenomen?

Det er dog ikke kun rent biologisk, verden udvikler sig. Vores kultur forandrer sig også, og der kan drages en del paralleller mellom de to måder, hvorpå natur og kultur udvikler seg.

Derefter kommer vi til det egentlige:
Hvor kommer mennesket fra?

Begreber som bevidshet, selvrefleksion, intelligens og empati sættes ind i en større sammenhæng, og endelig kommer vi til de aber, som var vores forfædre!

Gennom arter som austrolopithecus, homo habilis, homo erectus og arkaisk homo sapiens kommer vi til os selv og hele menneskehedens fælles forfædre på den afrikanske savanne for 100.000 år siden.

Bogen slutter af i Mellemøsten med et luxus-cruise gennem de oltidskulturer, som lagde grunden for Europas kultur.

Blandt andet bliver Biblen og dens tilblivelse set i et noget andet lys, end vi er vant til..."

Denne boka framstår som mer enhetlig og strukturert enn den første. Der Mandag legger grunnlaget og har mange elementer som må på plass, er Tirsdag der det egentlig begynner. Helt bokstavelig. Som historieinteressert, har det vært usedvanlig fascinerende å være med på denne reisen gjennom menneskehetens historie, som slutter der historiske oppsummeringer gjerne begynner. Her er det før-historisk tid som vies mest plass, og det legges ikke skjul på at det meste som legges fram er ren spekulasjon fundert i det mangelfulle kildemateriale som er tilgjengelig.

Denne gangen føler jeg også at det er lettere å være kritisk til teksten. Der jeg foran forrige bok var helt blank, har jeg her tidligere lest andre synspunkter på en del av de samme tingene det skrives om. Uten at det gjorde lesningen mindre fornøyelig. Cornelius har gjort en grundig research, men gjør det helt klart at det han forteller er hans teori om hvordan verden henger sammen. Gjennom fortellingen forsøker teksten å bygge opp et helhetlig verdensbilde en mytologi verdig. Jeg er kanskje ikke enig i alt jeg leser, men jeg er umåtelig fascinert av forsøket, og jeg merker at teksten utfordrer meg til å tenke annerledes og se problemstillinger på andre måter. Samtidig: Det at jeg liker det jeg leser så godt, henger selvsagt også sammen med at jeg i utgangspunktet deler mye av Hr. Magnussens tanker om verden.

Dette er rett og slett utrolig inspirerende lesning, og jeg har flere ganger i løpet av boka måttet legge den fra meg for å skrive ned egne tanker og ideer som har sprunget ut av det jeg har lest.

Om nysgjerrigheten er pirret, kan du lese en anmeldelse i en helt annen klasse en min hos Kulturkapellet.