Et av lesemålene mine for 2011, er å lese flere noveller. Det er jeg tydeligvis ikke den eneste som har tenkt. Bai, som skriver Boklesebloggen min, har laget ei utforing som går ut på å lese i snitt ei novelle i uka gjennom hele året, og jeg har slengt meg med. Så langt bare i navnet, ingen noveller er leste i løpet av årets første ni dager, men det kommer.
Det er så lett å tenke at når jeg først skal lese noveller, må jeg lese hele samlinger fra perm til perm. Men det er jo akkurat det som er det fine med noveller: Man kan lese en og en aleine, og man trenger ikke like lang tid på å fullføre som når man leser hele bøker. Jeg har funnet fram til flere novellesamlinger i bokhyllene mine. Det burde være en smal smak og lese ei novelle her og ei novelle der i tiden som kommer.
I tillegg kommer det nok noen større jafs i blant, gjerne rett etter biblioteksbesøk. Utfordingen blir å skrive omtaler av disse tekstene på en måte som kan fungere som lesetips heller enn spoilere for andre som er med i prosjektet.
Jeg har på en måte alltid tenkt at hvis jeg først skal lese en novelle, så må jeg lese hele samlingen og gjerne på en gang - jeg aner ikke hvorfor jeg i alle år har tenkt slik. Men det er først når jeg hang med på denne utfordringa at jeg kom til å tenke på at noe av det beste med noveller er at man kan lese dem i små porsjoner.
SvarSlettMen av og til har novellene i en novellesamling noe med hverandre å gjøre? Som f.eks. i Frode Gryttens 'Bikubesong'.
SvarSlettIkke at det gjør noe å lese dem separat heller da.
Francesca Lia Block har slike finurligheter. I en av bøkene hennes går hovedpersonen rundt i New York og tar bilder, og hun spør et lesbisk par med en guttunge om hun kan få ta bilde av dem, og i en av novellesamlingene hennes er det en novelle som handler om akkurat dette lesbiske paret og guttungen. Bortsett fra det har de ikke noe med hverandre å gjøre.
Lena Niemis "Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket", er en annen slik samling der alt henger sammen. Hver novelle kan fint leses for seg, men leser man dem samlet, er det nesten som en roman.
SvarSlettI Ingvild H. Risøys "La Stå" henger første og siste novelle sammen. Forøvrig en knakende god samling!
Francesca Lia Block er forøvrig ny for meg. Takk for tipset.
SvarSlettJeg tenkte bare jeg kunne anbefale Nadine Gordimers novellesamling Hopp. Har ikke lest mange novellesamlinger, men den likte jeg godt.
SvarSlettDet at ein kan lese noveller kvar for seg, er det beste med å lese novellesamlingar. Eg synest ofte eg blir litt metta, og slit litt med å lese heile samlingar som eg les romanar. Det er som om dei små historiane blir tilstrekkelege, når eg har lese ein tre-fire stykker. Bikubesong er jo eit unntak, men det er fordi samanhengane er så veldig klare.
SvarSlettJeg liker godt begge deler.... Det er fantastisk å lese hele novellesamlinger, men noen ganger er det bare så deilig å få en konfektbit av en novelle der og da. Leste en novelle av Raymond Carver på senga i går, og den var som en hel verden i seg selv. Det er akkurat DET jeg liker med noveller.....
SvarSlettEr med deg på det å lese noveller i 2011. Kjøper samlinger hele tiden, så jeg kunne vel nesten ha lest en om dagen.... Prøver jo å skrive noveller jeg også, så da bør man jo lese dem......
Marianne
mbfjord: Takk for tipset!
SvarSlettBai: Ja, man kan fort bli litt metta. Likevel har jeg denne tendensen til å føle at jeg må lese hele boka på en gang. Ditt prosjekt kan bli fin trening i å gjøre det motsatte.
Marianne: Mmm, konfektbiter. Tror jeg burde lese mer noveller på senga. De siste kveldene har jeg ihvertfall lest helt feil ting. Holder på med Jesper Knallhatt - Tirsdag, og den boka gir meg så mye å tenke på at jeg ikke får sove. Avsluttede enheter som noveller, er kanskje smartere.