Roald Dahl var en stor favoritt i barndommen. Jeg husker enda akkurat hvor jeg kunne finne bøkene hans på mitt bydelsbibliotek, som nå dessverre er lagt ned, men heldigvis var der i grei sykkelavstand da jeg var liten. Jeg husker også hvor fascinert jeg var første gang jeg leste Roald Dahls novelle "Dypfryst", der en kvinne dreper mannen sin med en frossen steik, for siden å servere den til etterforskerne som gladelig tygger i vei mens de diskuterer hvor mordvåpenet kan ha blitt av. Denne er en av tre noveller fra skoletiden jeg husker godt. Sannsynligvis var den også grunnen til at jeg har kjøpt Selsomt selskap, en bok med 13 fortellinger skrevet av Roald Dahl, utgitt som bokklubbok i 1975.
Nå har jeg, som tekst to i novelleutfordringen, lest en av de andre fortellingene i samlingen. Høyt spill handler om et ektepar som tilhører den engelske overklassen. Tilsynelatende ganske kjedelige mennesker, en snobbete og dominerende adelsfrue og hennes lett kuede mann. De venter weekend-gjester som kommer for å spille bridge, og fruen i huset har lite pent å si om dem annet enn at de er gode bridgespillere. Jeg vil ikke røpe handlingen videre, det vil ødelegge hele teksten om noen skulle finne på å lese den, men jeg kan vel si så mye som at ingen av parene ikke helt er hva de gir seg ut for å være.
Ganske fornøyelig lesning, rett og slett.
Jeg hadde helt glemt "Dypfryst", men husker den godt nå når du har minnet meg på den. Vi leste også den på skolen. I hvilken sammenheng husker jeg ikke. Tror jeg skal kikke i bokhyllen og se om ikke jeg kan finne en novellesamling av Dahl også, det er ikke umulig at jeg har en stående =)
SvarSlettVi leste også "Dypfryst" på skolen. Herlig makabert!
SvarSlettÅ ja, Roald Dahl! Leste mye av ham som tenåring. Novellene hans er jo herlig makabre, som Lena sier.
SvarSlett