lørdag 6. februar 2010

Verden rundt - Albania

Min andre stopp på Lyrans jorden rundt reise, er Albania. Ismaïl Kadaré er en av landets mest kjente forfattere, men har for meg fram til nå bare vært et navn. Aprils frusna blommor var med andre ord mitt første møte med forfatteren, men kommer ikke til å bli det siste. Tvert imot, dette var en bok som gjorde meg glad fordi jeg bestemte meg for å bli med Lyran på reisen. Det var akkurat dette jeg håpet på: Å introduseres for nye forfattere som har noe å gi meg.

Aprils frusna blommor handler om kunstneren Mark, hans elskerinne og dramatiske hendelser rundt dem i den albanske provinsen. Jeg sier dramatiske hendelser, men i boka framstår de mer som hendelser blant mange andre hendelser. Og det liker jeg. Virkeligheten flettes sammen med myter, historier og drømmer. Jeg elsker bøker som kan stå og vippe på kanten til det absurde uten å tippe over. For meg hører denne til blant dem.

Tematisk kan man kanskje si det handler om øst og vest, om tradisjon og modernisering, om nasjonal identitet. Men dette føles som noe jeg kan dra ut av fortellingen, ikke noe fortellingen er konstruert for å si. Om det ble forståelig? Det er en stemning i boka det er vanskelig å beskrive. Rolig, betenkt men samtidig til tider grotesk. Når jeg i tillegg føler språket sitter som det skal, er jeg overbevist. Kadaré har skrevet seg inn på leselista mi også framover.
På gatan kände han höstens första kyla. Träden hade fällt många av sina löv och såg främmande och hotfulla ut. De fleste verkade som gjorda att hänga skurkar i.

8 kommentarer:

  1. Er det ikke Kadare som skrev Hvem fulgte Doruntine hjem? Jeg likte den!

    Forresten; takk for hilsen. Leser du Enquist på norsk eller svensk?

    SvarSlett
  2. Ja, det er han som har skrevet den. Dette var som sagt min første, men kommer til å lese mer.

    Jeg leser Enquist på svensk. Han ble den første forfatteren jeg bestemte meg for å lese i svensk utgave, og storkoser meg med språket hans. Har Lewis siste reise i bokhylla på norsk fra tidligere, så blir spennende å se forskjellen når jeg kommer så langt.

    SvarSlett
  3. Så fint at du er med på Lyrans reise! Jeg var med en stund, men hoppet av. Nå fikk jeg imidlertid lyst til å bli med videre, for denne boka satte jeg på plass et par minutter før jeg leste innlegget ditt. Rart.

    SvarSlett
  4. Så roligt att du tyckte om den här boken :-)

    SvarSlett
  5. Jag tyckte att den här osäkra, otydliga sidan av historien är svår att ta till sig - men Kadaré ska få en chans till med ”Den döda améns general”

    SvarSlett
  6. Jeg blir imponert over at du leser på svensk altså. Jeg måtte oversette sitatet med Google Translate. Jeg ser du kommenterte til Knirk at det ikke er så lenge siden du leste din første svenske bok da, men jeg er imponert likevel jeg ass. Du og Sukkerrør, dere leser på svensk begge to.

    Så deilig med et høstsitat!

    SvarSlett
    Svar
    1. Da jeg var liten, hadde vi bare tre TV-kanaler: NRK, SVT1 og SVT2. Jeg så minst like mye på svensk TV som på norsk, og har aldri hatt problemer med å forstå svensk. Men det har aldri falt meg inn å lese på svensk før jeg kom så langt som hit.

      Jeg synes faktisk det er litt vanskeligere å lese svensk enn å høre folk snakke det, men stort sett går det greit. Og er det noe jeg absolutt ikke forstår, så er jo samboeren min svensk og kan hjelpe meg. Eller, egentlig er det en løgn. De gangene jeg har stått fast på et uttrykk har det vært Enquist, og da har ikke kjæresten kunnet fortelle meg hva det er snakk om heller. Dialektuttrykk fra feil dialekt går jeg ut fra.

      Synes forresten det er morsomt at du leser deg gjennom hele bloggen min fra begynnelsen og legger igjen spor underveis. Det minner meg på bøker jeg har glemt at jeg har skrevet om, som denne. Ser jeg har skrevet jeg skal lese mer Kadaré. Det har jeg foreløpig ikke gjort.

      Slett
    2. Jeg synes også det er vanskeligere å lese svensk enn å høre det.

      Så bra du synes det er fint jeg legger spor etter meg underveis. Jeg er litt redd folk skal tro jeg er en stalker eller ikke har et liv eller noe. For meg føles det unaturlig å lese sporadisk et nytt innlegg her og et nytt innlegg der og hoppe over de i mellom. Blogger er jo også en type litteratur og jeg leser jo aldri en bok fra midten og utover. Det er absolutt ikke alle sine blogger jeg leser alt til, det er bare noen få, de jeg liker ordentlig godt. Din er da en av dem! Så får vi se nå da, om du leser noe mer av Kadare :-D

      Slett