lørdag 14. juli 2018

Bookhaul #2 - London OG Paris

Legg nøye merke til tittelen for dette innlegget, ye of little faith!

Etter å ha fylt kofferten i Hay-on-Wye viste jeg nemlig uante evner til å begrense meg på resten av ferieturen, slik at lista over hva jeg kjøpte i London og Paris fint kan slås sammen til bare ett blogginnlegg.  Ser du på antallet ser det kanskje mindre imponerende ut, men her er det volum som teller, og bøkene kjøpt tok lite plass og veide nesten ingenting. Totalt sju bøker i London og bare to i Paris - noe som betyr at mange bokbutikker faktisk ble besøkt helt uten å kjøpe noe som helst! Det er nesten uanstendig...

Ok, her er lista, først London:



Irving Finkel and Jonathan Taylor - cuneiform
Om du følger meg på Instagram, har du sikkert fått med deg at jeg ikke kan dra på ferie uten å komme hjem med haugevis med bilder av steiner med skrift på. Aller helst fryktelig gammel skrift. I London var det British Museum som tilfredsstilte stein-tittinga mi, og det var altså helt umulig ikke å kjøpe denne boka i museumsbokhandelen. Her er det enda flere bilder av steiner med skrift på, historien til kileskriften og - det ultimate kjøpsargumentet - en oversikt over alle tegnene og hva de representerer.

Doris Lessing - Time Bites
British Museum er farlig nær flere bokhandler, blant annet den fantastiske bruktbutikken Skoob Books. Etter ei uke i Hay var jeg faktisk litt mettet på akkurat dette, men kunne ikke la sjansen gå fra meg når jeg fant Lessing-bøker som manglet i bokhylla. Dette er en samling med diverse essayer skrevet til ulike formål. Gleder meg!

Doris Lessing - The Cleft
Og dette er den siste romanen Lessing utga før hun døde. Den handler om en mytologisk tid der det aller først bare fantes kvinner før det plutselig ble født et guttebarn. Jeg har nesten lest den ferdig, og må innrømme at dette er den Lessing-boka jeg har likt klart dårligst til nå.

Deborah Levy - Things I Don't Want to Know
Jeg var innom Waterstones, der jeg hadde et stempelkort som ville gi meg ti pund i avslag hvis jeg handlet, så selvsagt handlet jeg. Levys The Cost of Living var overalt jeg snudde meg, men siden det er bok to i hennes planlagte memoar-trilogi, ignorerte jeg den for nå og kjøpte heller den første. Hun tar utgangspunkt i George Orwells berømte essay Why I Write, og skriver om eget liv og egen skriving. Har allerede lest, likte godt.

Doris Lessing - Prisons We Choose to Live Inside
Dette er da noe så sjeldent som ei Lessing-bok jeg har kjøpt ny. Det er en samling seks forelesninger Lessing har holdt, uten at jeg greier å finne hvor hun har holdt dem.

Kathy Acker - New York City in 1979
Etter at jeg leste Crudo ble jeg nysgjerrig på Acker, men jeg er veldig usikker på om jeg vil like det hun skriver. Derfor plukket jeg med meg denne lille smakebiten da jeg var innom Daunt Books. Penguin Modern er en serie laget på samme mal som de sorte Penguin Classics som ble gitt ut i forbindelse med 50-års jubileet, men med nyere tekster, og koster ett pund hver seg, i hvert fall når du kjøper dem i England. Tenker det er en fin måte å teste Acker på.

Audre Lorde - The Master's Tools Will Never Dismantle the Master's House
En til Penguin Modern, denne med essays av Audre Lorde som beskriver seg selv som "black, lesbian, mother, warrior, poet." Har litt mer tro på at jeg vil like henne, men starter med denne smakebiten.

Og så Paris - der jeg var inne i fire ulike bokhandler, inkludert Shakespeare & Company, men bare handlet i den fjerde og siste, The Abbey:



Doris Lessing - The Grass is Singing
Debutboka til Lessing, og ei bok jeg allerede har lest. Men jeg har boka på norsk og dette var en nydelig oransje Penguin utgave i veldig god stand, så jeg kunne ikke gå fra den. Så kan jeg heller donere den norske til Fretex.

Doris Lessing - Winter in July
Dette er en novellesamling der alle novellene foregår i Afrika. Og det er alt jeg vet, men den mangler i Lessing-samlingen og måtte være med hjem.

torsdag 5. juli 2018

Bookhaul #1 - Hay-onWye

Det aller beste med årets sommerferie er at den fremdeles pågår.

Men første etappe av ferien er ferdig og kan allerede nå oppsummeres. Jeg var i Hay-on-Wye, en bitteliten by på grensa mellom Wales og England. Og når jeg sier bitteliten, mener jeg at jeg hadde sett hele byen i løpet av den første timen jeg var der - i hvert fall på overflaten.

Men Hay-on-Wye er full av bokbutikker, og for meg var selvsagt det trekkplasteret. Jeg hadde leid en hytte, var usannsynlig heldig med været (det er egentlig ikke lov å forvente ei uke med strålende solskinn og 27 grader når du bestiller sommerferie i Wales) og hadde en hel uke dedikert til bøker. Målet var å se på dem, kjøpe dem og lese dem. Mission accomplished.

Richard Booth's Bookshop



Dette er en bokblogg, og jeg har ikke tenkt å skrive lange reisebrev. I stedet, her er hva jeg kjøpte på mine sju dager i Hay:


Olivia Laing: Crudo

Den eneste boka jeg hadde 100% bestemt meg for å kjøpe før jeg dro. Olivia Laing har skrevet tre non-fiction bøker tidligere og jeg har lest (og elsket) to av dem: Lonely City og To the River. Har derfor vært veldig spent på hennes debut som romanforfatter med Crudo, en eksperimentell roman der Laing har skapt en fortellerstemme som er en sammensmelting av henne selv og Kathy Acker. Jeg har allerede lest den, veldig usikker på dommen, må tenke meg om litt.

Anne Fadiman: Ex Libris

En bok om bøker jeg så anbefalt på BookTube. Jeg har allerede lest og blogget om den.

Katherine Mansfield: The Memories of LM

De siste årene har jeg blitt bare mer og mer fascinert av biografier og memoarer, og aller best synes jeg det er når det er skapende mennesker som portretteres og/eller portretterer. Katherine Mansfield er en forfatter jeg er nysgjerrig på. Så langt har jeg bare lest noen få av novellene hennes, men av en eller annen grunn er jeg sikker på at hennes portrett av en av sine beste venner er en bok jeg vil elske.

Geoffrey Bibby: Four Thousand Years Ago

Jeg er for tiden smått besatt av antikk historie, og da helst antikk historie som er tidligere enn Hellas og Roma. Denne boka fokuserer på perioden 2000 til 1000 år før vår tidsregning, og prøver å ta utgangspunkt i menneskene som faktisk levde da fremfor å snakke om Historien med stor H gjennom kongelister, slag og hendelser. Dette er nok ei bok som er langt for spekulativ til å være spiselig for en historiker, men fantastisk for å sette i gang forestillingsevnen. Jeg er allerede 100 sider inn, og storkoser meg.

Peter Clayton og Martin Price (red.): The Seven Wonders of the Ancient World

Allerede her kan vi begynne å snakke om en trend. Grunnlaget for kjøp er mye av det samme som for boka over. Skikkelig gammel historie? Ja takk.

Suetonius: The Twelve Caesars

Når vi først er i gang med antikken, kan vi jo ta med litt romersk historie også? Fra en nogenlunde samtidig kilde. Jeg har hørt denne skal være veldig underholdende.

Beryl Markham: West with the Night

Tilbake til den andre trenden fra bokkjøpene i Hay: memoarer. Denne gang fra en kvinnelig pilot med oppvekst i koloniale Afrika. Dette må jo bare være spennende lesing?

H.W.F. Saggs: Civilization before Greece and Rome

Med den tittelen kunne jeg jo ikke la denne stå igjen i hylla? Jeg sa jo jeg var besatt. Har lest de første kapitlene allerede her også, spennende saker.

Virginia Wolf: A Writer's Diary

Denne var flittig sitert i To the River av Olivia Laing som jeg leste tidligere i år, og jeg elsket alle sitatene jeg leste. Dessuten liker jeg å lese andres dagbøker, spesielt forfattere. Dette er ikke en komplett dagbok, men et utdrag redigert av Leonard Wolf. Jeg har lest mye sagt om hans utvalg, og en annen gang kan jeg kanskje lese et mer komplett utvalg i en annen utgave og sammenligne?

George Sand: The Story of my Life

Mer memoarer, denne gang i en fantastisk flott Folio-utgave. Jeg kunne ikke la være. Det ser for øvrig ut som om jeg er utsultet på biografier/memoarer av spennende kvinner, siden det er alt jeg kjøper.

Harry Harmer: Rosa Luxemburg

Som sagt, biografier om spennende kvinner. Jeg har ikke mer begrunnelse enn det.

Anne Stevenson: Bitter Life - A Life of Sylvia Plath

Det må i så fall være biografier om spennende kvinner som skriver. Jeg kommer snart til å bli æresmedlem i biografisirkelen. Fremover skal jeg tydeligvis lese bare biografier.

Geoffrey of Monmouth - The History of the Kings of Britain

Dette høres i utgangspunktet ut som en ganske traust historiebok. Men bare til du vet at forfatteren levde på 1100-tallet og sannsynligvis har funnet på alt sammen. Eller basert det på rykter og legender.

Doris Lessing - The Story of a Non-Marrying Man and Other Stories

Ingen bruktbokhaul uten Doris Lessing. Her fant jeg en novellesamling som mangler i samlingen min.

Doris Lessing - Alfred & Emily

Mer Lessing. Dette er en bok som er halvveis memoar, halvveis roman. Lessing har skrevet en bok om foreldrene sine der del en er hvordan livene deres kunne vært uten 1. verdenskrig. Del to er hvordan det faktisk ble. Spennende konsept og så vidt jeg vet den siste boka hun utga før hun døde.

Doris Lessing - The Habit of Loving

Og enda mer Lessing. En til av novellesamlingene hennes som mangler i samlingen. Fun fact: Jeg har enda ikke lest en eneste novelle av Doris Lessing, bare romaner og non-fiction.

søndag 1. juli 2018

Samlesing: Berge av Jan Kjærstad

Det er første juli og tid for samlesing av Berge av Jan Kjærstad, en av fire nominerte romaner til Bokbloggerprisen 2017. Den offisielle samlesingsposten for Berge er oppe og alle bloggere som har lest og skrevet om boka, oppfordres til å legge igjen link til sine innlegg i kommentarfeltet der.

Jan Kjærstad er en av de forfatterne jeg lenge har hatt planer om å lese, jeg har bare aldri kommet så langt. Jeg har kjøpt flere av bøkene hans, jeg har sett ham prate om dem på ulike arrangement, jeg har lest kronikker og kortere tekster han har skrevet andre steder. Men bøkene hans har fortsatt å stå ulest i bokhyllene.

Men nå har jeg lest Berge. Ei tredelt bok der vi møter journalisten Ine Wang, dommeren Petter Malm og forfatteren Nicolai Berge og gjennom deres tre ulike synsvinkler får vi historien om et bestialsk drap som skjer på ei hytta i Oslo-marka. En prominent AP-politiker og fire av hans familiemedlemmer tas av dage på grotesk vis. Tanken om personlige motiver forsvinner raskt, saken omtales konsekvent som et terrorangrep - og gjennom dette viser Kjærstad oss mange av mekanikkene som kom i spill etter 22. juli.

Jeg vil ikke si så mye om mine tanker om boka riktig enda, det er tema for et eget innlegg som kommer snart. Men jeg kan røpe så mye som at jeg ser ut til å helt motsatt preferanser enn andre lesere. Også enn min medsammensvorne for samlesingen denne måneden, Silje. Vi har lest samme fysiske bok, og diskutert teksten heftig, både i margene, i chat og ansikt til ansikt. Smakebiter av dette kommer også senere i måneden.

De som følger Silje og meg på sosiale medier, vil ha fulgt oss på flere av våre årlige bokturer og kjenne igjen #helanoghalvanpåtur - som vi i hvert fall har det veldig morsomt med selv når vi er på tur. I vår var vi i Dublin sammen, og nå er det sommerferie og vi er på tur igjen. Riktignok hver for oss foreløpig, Silje er i sitt kjære Paris og jeg er i Wales og etter hvert i London. I løpet av juli vil våre veier imidlertid møtes i Paris før jeg vender nesa hjemover. Og ryktene sier at i år har vi selskap ;) Fortsettelse følger på en Instagram-konto nær deg!

#helanoghalvanogjanpåtur ???
På instagram:
Silje (lukket konto, men aksepterer alle bokfolk)

torsdag 28. juni 2018

En vanlig leser

Så var det likevel ikke Crudo som distraherte meg fra The Golden Notebook, men heller ei lita grønn flis med navnet Ex Libris


Det begynte, som så mye annen lesing gjør for meg i disse dager, med en YouTube video. Ex Libris av Anne Fadiman var med i en anbefalingsvideo laget av Steve Donoghue, og da jeg så den i Addyman Books her i Hay-on-Wye, tok jeg den med meg. Og siden målet for dagen var bokshopping, hadde jeg ikke med meg The Golden Notebook i veska. Dermed ble det Ex Libris jeg leste mens jeg spiste lunsj, og etter det var det ingen tvil. Jeg leste Ex Libris på terrassen, på pub mens jeg spiste middag, på senga og til frokost. Det var faktisk helt umulig å lese noe annet før jeg hadde lest siste side, og nå som jeg har lest siste side, har jeg mest av alt lyst til å begynne på begynnelsen igjen. 

Ex Libris, med undertittelen Confessions of a Common Reader, er en samling med 18 essays som alle på en eller annen måte handler om bøker eller lesing. Og det er en bok om bøker av den typen jeg liker aller best, den typen der kjærligheten til bøker - til ordene de består av og arkene de er printet på - skinner gjennom i hver setning. Et langt sitat fra forordet, fordi jeg åpenbart ikke kan si det like godt som Fadiman kan si det selv: 
I began to write Ex Libris when it occurred to me how curious it was that books are so often written about as if they were toasters. Is this brand of toaster better than that brand of toaster? At $24.95, is this toaster a Best Buy? There is nothing about how I may feel about my toaster ten years hence, and nothing about the tender feelings I may yet harbor for my old toaster. This model of readers as consumers - one I have abetted in many a book review myself - neatly omits what I consider the heart of reading: not whether we wish to purchase a new book but how we maintain our connections with our old books, the ones we have lived with for years, the ones whose textures and colors and smells have become as familiar to us as our children’s skin.

Fadiman skriver om bøker som jeg skulle ønske jeg fikk det til selv. Det er dypt personlig, og derfor helt gjenkjennelig. Det handler om prosessen det er å samle to menneskers individuelle boksamlinger inn i felles hyller, om kjærligheten for nye (gamle) ord, om overtroen i en god penn, om hvordan man behandler bøkene sine, om å skrive i bøker eller bygge fort av dem, om å lese bøker på de stedene de handler om, om tvangsmessig korrekturlesing, om plagiat, om besøk i bruktbokhandler. (Sistnevnte essay inneholder for øvrig det endelige beviset på at min tidligere samboer tok feil, jeg er ikke den eneste som regner bokkjøp etter vekt heller enn antall). 

Tårene rant flere ganger mens jeg leste. Ikke fordi det er trist, men fordi det er fint. Fordi ja, kanskje er det banalt, men det er så gjenkjennelig og hjertet flommer over og alle følelsene må gjøre av seg et eller annet sted, så da kan de like gjerne renne nedover kinnet. Selv om jeg er på cafe, eller på pub og prøver legge bånd på meg. Fordi for meg er det dette bøkene handler om - den intense personlige opplevelsen de gir når de treffer. Jeg er ikke så opptatt av å lese bøker inn i en større tradisjon, av å trekke ut tendenser eller forklare tematikken. Jeg har aldri ønsket å bli kritiker, faktisk gjorde mitt lille møte med seriøs litteraturkritikk som fag meg mest av alt sint. Jeg vil ikke ha teoriene fordi de kommer i veien for meg og mitt forhold til teksten. Jeg vil vurdere teksten ut fra hva den gjør for meg, ikke hva den betyr i det store hele. 

Så betyr vel det bare at også jeg er en «common reader», en vanlig leser. Og det lever jeg faktisk helt fint med.

onsdag 27. juni 2018

Kjære internett,

Ja, jeg lever fremdeles.

Mai og juni har vært hektiske måneder på jobb. Ikke så hektiske at jeg ikke har hatt tid til å skrive, men akkurat så hektiske at jeg ikke har hatt energi til det. Og det "morsomme" er: Jo lenger jeg venter med å skrive noe her, jo høyere blir terskelen for faktisk å skrive noe.

Derfor skriver jeg dette, ord som publiseres på en skjerm ene og alene for at jeg skal få til å skrive noe annet. Jeg har for eksempel lest alle samlesingsbøkene til Bokbloggerprisen 2017, men ikke skrevet om en eneste en av dem. Jeg har lest biosirkelbok til juni - en måned der det var meg selv som valgte kategorien "Med ordet i sin makt" - men ikke skrevet innlegg om boka. Jeg har vært på litteraturfestival på Lillehammer, for første gang uten å skrive innlegg underveis. Jeg har også lest andre bøker, dog ikke så mange som jeg pleier. Og jeg har kjøpt ny laptop, fordi den gamle etter sju år plutselig ikke orket lenger. Jeg er usikker på hvor mye retroaktiv blogging det blir, men planen er i hvert fall å skrive noen av de innleggene som burde kommet i mai/juni.

Nå har jeg ferie, og i år som i fjor reiser jeg aleine. Akkurat nå er jeg i Hay-on-Wye, en bitteliten by på grensa mellom Wales og England som er kjent for sine mange bokbutikker. Jeg kom i går, og brukte ettermiddagen på å gå rundt og skaffe meg oversikt. Det gikk ganske fort. Jeg har allerede kjøpt ei bok, Crudo av Olivia Laing, den eneste boka jeg hadde 100% bestemt meg for å kjøpe før jeg dro hjemmefra. Jeg har lest to av hennes tre tidligere bøker, og elsker måten hun skriver på. Dette er hennes første roman, og jeg er så utålmodig etter å lese at jeg tror jeg må ta en pause i boka jeg egentlig leser for å lese Crudo. Jeg er spent på hvordan mine skyhøye forventninger vil påvirke leseopplevelsen.

Boka jeg egentlig leser er forøvrig boka jeg har som mitt standardsvar når noen spør meg om favorittbok. The Golden Notebook av Doris Lessing. Jeg har bare lest den én gang, og har lenge tenkt det var på tide å lese på nytt. Heldigvis er jeg fremdeles enig med meg selv, den er like god som jeg husker.

Faktisk så god at det ikke er noen grunn til å sitte her og skrive mer - tilbake til boka!

I hvert fall for en liten stund, før alle bøkene som befinner seg i andre bygninger i umiddelbar nærhet roper så høyt at jeg ikke greier stå i mot lenger.

Vi snakkes!

Elisabeth

søndag 15. april 2018

Biosirkel: Being Here av Marie Darrieussecq

Månedens tema i biosirkelen er billedkunst, og jeg var helt blank. Kunst har aldri interessert meg noe særlig, og det var helt tydelig at jeg her måtte ut av egne bokhyller.

Men selv om billedkunst i seg selv, beklager ordspillet, er et blankt lerret for meg, har jeg alltid likt å lese biografier om kreative mennesker med drivkraft. Og jeg husket Silje forelsket seg fullstendig i en biografi om en for meg ukjent tysk kunstmaler i fjor sommer, så jeg lånte av henne Being Here - The Life of Paula Modersohn-Becker av Marie Darrieussecq.

Godt valg! Dette er ingen tradisjonell biografi som følger en person kronologisk fra fødsel til død. Heller vil jeg kalle den et kjærlig portrett av et menneske forfatteren mener fortjener mer oppmerksomhet. Det kjennes som jeg har lest en roman. Det er noe med det litterære språket, den knappe stilen og måten hovedpersonen sirkles inn gjennom mange små enkeltscener som gjør det. Effekten ble en svært lesverdig bok der jeg følte jeg kom veldig nær portrettobjektet, det er nesten som jeg kjenner henne. 

Tonen settes allerede fra første setning: She was here. On Earth and in her house.
Hun var her. Sjelden har jeg sett en første setning som er en så presis beskrivelse av bokas prosjekt. Hun var her, og det burde flere vite om. Boka starter i det som en gang var biografiobjektets hus, nå omgjort til museum. Et eget museum vitner om anerkjennelse, men den fikk hun aldri oppleve selv:

Let us not forget the horror that accompanies the wonder; the horror of this story, if a life is a story: to die at thirty-one with her work still ahead, and an eighteen-day-old baby. (s. 1-2)

Paula Becker ble født i 1876 og døde i 1907. Jeg vet ikke mye om barndommen hennes, den hopper Darrieussecq glatt over. Vi møter henne først etter at hun har gått på tegnekurs mens hun besøkte en tante i England, noe som vekker skaperkraften i henne. Etter dette er det kunsten hun lever for. Hun bor i den nord-tyske kunstnerkolonien Worpswede. Hun jobber konstant. Her møter hun blant annet kunstmalerne Otto Modersohn og Heinrich Vogeler og skulptør Clara Westhoff, som blir hennes beste venninne. Hun møter også dikteren Rainer Maria Rilke, som er en venn av Vogeler og kommer på besøk.

Hun arver litt penger av en onkel og reiser til Paris for å studere kunst. Hun elsker byen og livet sitt der, fullstendig oppslukt av kunsten. Hun skriver brev hjem og forteller om det, hele livet er hun en flittig brevskriver og det er sånn vi blir kjent med henne. Brev og dagbøker som forteller om enkelthendelser, med hull i kronoligien der vi ikke vet hva som skjer. Darrieussecq skriver:

And through all these gaps, I in turn am writing this story, which is not Paula Modersohn-Beckers life as she lived it, but my sense of it a century later. A trace. (s. 44)

Otto Modersohn er gift når de møtes, men kona Hélène dør mens han og et vennepar er i Paris og besøker Paula. Hun kommer tilbake til Worpswede, og etter hvert gifter hun seg med Otto. Hun blir Paula Modersohn-Becker. Forfatteren kaller henne gjennom teksten Paula, mens hun føler motstand mot å gjøre det samme med hennes mannlige kollegaer. De er Rilke eller Vogeler. Hun kommenterer det slik:

Women do not have a surname. They have a first name. Their surname is ephemeral, a temporary loan, an unreliable indicator. They find their bearings elsewhere and this is what determines their affirmation in the world, their 'being there', their creative work, their signature. They invent themselves in a man's world, by breaking and entering. (s. 35)

Paula dras mellom Worpswede og Paris. Hun ønsker seg ikke et klassisk familieliv, vil ikke ha barn. Hun er ikke spesielt huslig av seg, for at familien skal godta giftermålet setter de som krav at hun må på "husmor-kurs" for å lære å lage mat og stelle hus så hun skal kunne ta vare på mannen sin. Paula gjør det som kreves, men det er ikke noe som gir henne glede. Hun bruker så mye tid hun kan på kunsten, og drømmer om Paris. Otto vil ikke være med henne, til slutt drar hun alene. Alene i Paris føler hun at hun lever det livet hun ønsker seg, hun kan være seg selv. Hun går på utstillinger, møter Rodin og opplever byen sammen med Rilke. Hun spiser enkelt, slipper å bruke tid på matlaging. Hun drar tilbake til Worpswede, men fortsetter å drømme om Paris. Til slutt river hun seg helt fri og flytter, vil ut av ekteskapet og leve for seg selv. Darrieussecq siterer fra et brev:

I am not Modersohn and I'm not Paula Becker anymore either.
I am
Me,
And I hope to become Me more and more (s.97-98)

Paula føler hun er på vei mot noe, hun er ekstremt produktiv. Men anerkjennelsen uteblir. Hun er en banebrytende ekspresjonistisk maler, men motivene hennes er annerledes. Hun maler kvinner og barn i hverdagslige settinger. Hun maler dem som de er, ikke som idealiserte skikkelser, hun maler kvinner med en kvinnes blikk. Hun selger bare tre malerier mens hun lever, alle tre til venner. Hun er avhengig av mennene i sitt liv for å overleve økonomisk.

Og jeg kan ikke unngå å få følelsen av at hun til slutt gir opp. Otto kommer til Paris for å vinne henne tilbake. Hun skriver til ham på forhånd for å si at det vil være nytteløst, men hun ber samtidig om penger. Otto kommer til Paris, og Paula ender opp med å bli med ham tilbake til Worpswede. Hun skriver til Clara:
This past summer I realised I am not the sort of woman to stand alone in life... The main thing now is peace and quiet for my work, and I have that most of all when I am at Otto Modersohn's side. (s. 126)
Hun blir gravid. Datteren Mathilde blir født, og Paula er sengeliggende i 18 dager. På den 18. dagen har de fest for å feire at hun kan stå opp. Hun reiser seg og dør av en embolisme som skyldes at hun har ligget for lenge. Hennes siste ord er "schade", oversatt til engelsk som "a pity", eller "synd".

I have written this little biography because of this final word. Because it was a pity. Because I miss this woman I never knew. Because I would have liked her to live. I want to show her paintings, speak about her life. I want to do her more than justice: I want to bring her being-there, splendour. (s. 134)

Etter å ha lest denne boka sitter jeg igjen med litt den samme følelsen som Darrieussecq beskriver i sitatet over. Jeg savner også denne kvinnen jeg aldri har møtt, jeg skulle ønske hun hadde fått leve lenger. Hun var den første kvinnen som malte et portrett av seg selv naken, og den første som malte et selvprotrett naken og gravid. Hun malte motiver som ble oppfattet som kvinnelige, og dermed mindre interessante. Hun hadde denne drivkraften som fascinerer meg, dette som gjør det umulig å gjøre noe annet enn det den krever av deg, på tross av at det gjør livet vanskelig å leve. Jeg følte hun kom veldig nær meg gjennom teksten, hun var en jeg kjente igjen mye av meg selv i samtidig som hun også var en jeg skulle ønske jeg kunne ligne mer.

Jeg må innrømme jeg ikke forstår storheten i kunsten hennes, men det kan jeg si om de aller fleste kunstnere. Men jeg kan likevel beundre henne. Og jeg kan beundre Marie Darrieussecq som har skrevet et fantastisk og intimt portrett. Hun er så absolutt en forfatter jeg vil lese mer av etter dette. 

mandag 2. april 2018

Oppsummering første kvartal

Jeg har kuttet ut månedsoppsummeringene i år med målet om å heller skrive innlegg om det jeg har lyst til å skrive om. Det ser ut til å være fint lite. Men i dag vil jeg oppsummere leseåret så langt basert på lesemålene jeg satt meg før året startet:



Mål 1: Lese minst 80 bøker (21/80)

I løpet av årets 3 første måneder har jeg lest 21 bøker: 8 i januar, 5 i februar og 8 i mars. Tallet kunne vært langt høyere om det ikke var for vinter OL i februar, men det er helt greit. I følge Goodreads er jeg to bøker foran skjema til å nå 80 innen utgangen av året.


Sjangermessig er det ganske god spredning. Jeg har lest romaner, dikt, noveller, memoarer, biografi, essays, science fiction, tegneserier og sakprosa. Jeg har lest 71% kvinner, noe jeg tror må være den høyeste andelen jeg har hatt noen gang, uten at jeg har gjort bevisste lesevalg basert på kjønn.

Jeg har lest bøker fra 7 ulike land, alle i Nord Amerika eller Europa, alle bøker av hvite forfattere. Det sistnevnte er en statistikk det er på tide å gjøre noen bevisste valg for å endre - det er mange gode valgmuligheter i egne hyller.

Jeg har lest 17 bøker på engelsk og bare 4 på norsk. Dette henger sammen med dårlig uttelling på neste mål.

Mål 2: Lese minst 20 norske bøker utgitt i 2018 (0/20)

I fjor var jeg ganske tidlig ute med å begynne å lese nye norske utgivelser, men i år har jeg ikke kommet i gang enda. Mye av grunnen er at det har skjedd noe med eBokBib appen som gjør at titler ikke lenger kommer opp kronologosk*, og jeg ser derfor ikke hvilke nye bøker som har kommet dit. Jeg er imidlertid ikke stresset over ikke å være i gang med dette. Men det begynner å bli på tide å orientere seg i vårbøkene nå.

* Etter at jeg skrev dette har det endret seg tilbake, oh lykke!


Mål 3: Delta på 6/6 runder i biografisirkelen (2/6)

Her er jeg godt i gang. Jeg deltok i februars runde, og har allerede lest ferdig boka til runden i april. Begge bøkene er veldig gode bøker som jeg gladelig anbefaler videre.

  • Februar (uskikkelige piker): Jeanette Winterson - Why Be Happy when You Could Be Normal
  • April (billedkunstnere): Marie Darrieusecq - Being Here: The Life of Paula Modersohn-Becker

Mål 4: Lese minst 10 bøker om skriving, lesing eller bøker (3/10)

Nå er vi over på det første av målene designet for å få meg til å lese mer av det jeg vet jeg liker. Jeg har brukt mye tid på å lese bøker andre liker de siste årene, og synes jeg har fått mange middelmådige leseopplevelser ut av det.

Så langt må jeg si dette målet er en suksess. Jeg har lest tre bøker i denne kategorien, og har likt alle tre veldig godt. Målt i Goodreads-stjerner: To firere og en femmer til Inger Christensen. Tatt i betraktning at jeg ga fem stjerner til to bøker i hele 2017 og til ingen i 2016 er jeg strålende fornøyd med det.

  • Patti Smith - Devotion
  • Inger Christensen - Hemmelighetstilstanden
  • Nick Hornby - The Pollysyllabic Spree


Mål 5: Lese minst 5 sakprosabøker om språk (0/5)

Her har jeg foreløpig ikke lest noen. Men det er ni måneder igjen av året til å lese fem bøker. Null stress.


Mål 6: Lese minst 10 bøker av forfattere jeg allerede har lest og likt (6/10)

Dette blir årets letteste mål å komme i havn med, jeg burde sannsynligvis satt målet mye høyere.

Har målet sørget for de gode leseopplevelsene? Ja, i hovedsak vil jeg si det. Igjen målt i Goodreads stjerner har jeg gitt tre stjerner til to av bøkene (Atwood og Lessing) og fire til resten. Smith og Laing står for høydepunktene så langt. Begge disse er jeg sikker på kunne fått ei bok om hva som skjer mens maling tørker på veggen til å være interessant.

  • Patti Smith - Devotion
  • China Miéville - Embassytown
  • Nick Hornby - The Pollysyllabic Spree
  • Margaret Atwood - Moral Disorder
  • Doris Lessing - The Wind Blows Away our Words
  • Olivia Laing - To the River

Mål 7: Lese minst 10 bøker av potensielle nye favoritter (5/10)

Her har jeg moderert ordlyden i målsettingen for å gjøre det litt vanskeligere. Opprinnelig var målet å lese 10 bøker av forfattere jeg aldri har lest før, men det er rett og slett for enkelt, da er jeg i mål innen utgangen av april.

I stedet sier jeg nå at det skal være potensielle nye favoritter, dvs at de må kunne brukes under forrige mål på lista neste år. Jeg har likevel allerede funnet fem, så føler jeg har gjort gode valg i år.

  • Inger Christensen: Hemmelighetstilstanden og Alfabet
  • Torborg Nedreaas: Av måneskinn gror det ingenting
  • Muriel Sparks: The Prime of Miss Jean Brodie 
  • Danny Denton: The Earlie King and the Kid in Yellow 
  • Marie Darrieusecq - Being Here: The Life of Paula Modersohn-Becker 

 

Mål 8: Færre uleste bøker i hyllene 31/12 enn 1/1 (+19)

Dette er et tillegg til de opprinnelige lesemålene, og jeg skrev akkurat et eget innlegg om dette. Per i dag er jeg på +19, ikke så verst med tanke på at det har kommet 36 bøker inn i løpet av året så langt.

Jeg jobber med saken. Både med å registrere resten av de uleste bøkene i excel-arket mitt (jeg har nå kommet til 535 uleste med tre Billy-hyller igjen å registrere) og med å lese bøker fra egne hyller. Jeg har ingen bøker på lån fra biblioteket og jeg har kansellert Storytel-abonnementet mitt.

Jeg har imidlertid booket sommerferie som går helt på tvers av å begrense bokkjøp, mer om det senere. Men hovedpunktet er: Jeg burde være i minus før juni om jeg skal ha noen form for sjans til å greie dette.