Viser innlegg med etiketten Månedsoppsummering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Månedsoppsummering. Vis alle innlegg

mandag 22. januar 2018

Månedsoppsummering desember 2017

Bare for å demonstrere hvor hardt tvangstankene råder, kommer jeg i dag med min månedsoppsummering for desember 2018.

Jeg har flere blogginnlegg jeg har planer om å skrive, men jeg greier ikke skrive noen av dem fordi jeg vet jeg har skrevet månedsoppsummeringer for 11/12 måneder i 2017. Det er et gapende hull i kronologien, og nå gir jeg etter og fyller dette hullet i håp om at jeg da kan komme videre. (Jeg konkluderer også med at jeg IKKE skal ha månedlige oppsummeringer i 2018 - jeg trenger færre innlegg jeg føler meg forpliktet til å skrive og flere jeg har lyst til å skrive.)

Dette er bøkene jeg leste i desember:

  • Maggie Nelson - Argonautene
  • Gøhril Gabrielsen - Ankomst 
  • Philip Meyer - American Rust 
  • Mari Tveita Stagrim - Det jeg leter etter, finnes ikke her  
  • Lars Petter Sveen - Fem stjerner 
  • Lotta Elstad - Jeg nekter å tenke 
  • Marta Norheim - Oppdateringar frå lykkelandet: Røff guide til samtidslitteratruen 
  • Marianne Teie - Du bestemmer deg for at dette er et minne

Åtte bøker. Sju lest på norsk, en på engelsk.
Seks kvinner, to menn.
En diktsamling, to non-fiction og fem romaner.

Månedens favoritt var Du bestemmer deg for at dette var et minne, men generelt var desember en måned for gode bøker. Det var også en måned sterkt preget av norsk bokhøst og kort tid til nominering av kandidater til Bokbloggerprisen 2017.

For krysslista og total måloppnåelse for 2017 betyr det følgende:
Seks kryss for norske 2017 bøker gjorde at jeg greide totalmålsettingen der.
Ett kryss for Teies diktsamling gjorde at jeg fullførte målet om 10 diktsamlinger. 
Årets overraskelse for min egen del ble 0/12 bøker på 1001-lista, dette var året for nye bøker.
At jeg ikke greide 40 bøker som sto i hylla per 1/1-2017 sjokkerer vel ingen. Men jeg tror 19 er det høyeste tallet jeg har hatt på mange år, så jeg vil likevel påstå at ambisjonen har ført til noe godt.

  • 106/80 bøker
  • 19/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 22/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 10/10 diktsamlinger
  • 8/5 bøker over 500 sider
  • 6/6 biografier til Ingalills biosirkel

søndag 3. desember 2017

Månedsoppsummering november

November har betydd en oppsving for leselysten. Ikke fordi det egentlig har roet seg ned på jobb, men mer fordi jeg har vært engasjert i bøkene jeg har lest og dermed valgt dem foran å skru på TV'en. For lydbok-konsumet har det helt klart hjulpet med to uker med buss for tog til jobb, selv om jeg på slutten ga opp hele lydbokprosjektet og gikk over til musikk fordi jeg bare sovnet så fort jeg satt meg ned likevel.

Ellers var måneden preget av to ting:
1) Non-Fiction November, en kampanje på YouTube dratt igang av Abookolive og Non Fic Books der målet er å lese mer nonfiction i denne måneden enn du vanligvis gjør.
2) Lesing av norske bøker med tanke på nominering til Bokbloggerprisen 2017

Totalt ni titler fullført:

  • Hilde og Ylva Østby - Å dykke etter sjøhester 
  • Marjorie Liu og Sana Takeda - Monstress #2: The Blood
  • Amy Liptrot - The Outrun 
  • Neil Gaiman - Norse Mythology 
  • Erika Fatland - Grensen 
  • Yuval Noah Harari - Homo Deus  
  • Olaug Nilsen - Tung tids tale 
  • Alfred Fidjestøl - Nesten menneske 
  • Kristin Brandtsegg Johansen - Jeg har levd i dette landet i tusen år

Seks fysiske bøker, tre lydbøker.
Seks sakprosa, en roman, en tegneserie og en bok med myter.
Fem på norsk, fire på engelsk.
Seks bøker av kvinner, tre av menn.

Fire av bøkene på denne lista er norske 2017-bøker og skal oppsummeres i et eget norsk-på-norsk innlegg. Den korte versjonen er at jeg likte alle fire, men Tung tids tale er klar favoritt.

Homo Deus er oppfølgeren til Sapiens, som jeg leste for noen år siden, men her er det ikke nødvendig å ha lest den første for å begynne på den andre. Sannsynligvis er det faktisk bedre om du ikke har det...
I Sapiens følger Harari menneskehetens historie helt fra den spede starten og opp til i dag. I Homo Deus tar han det ett steg lenger og bruker historien og tendenser i nåtiden til å tegne et mulig bilde av fremtiden. Det er en del interessante, og til dels skremmende, tanker her, men om du har lest Sapiens er veldig mye repetisjon av hva han sa der. Han bruker dessuten fryktelig lang tid på å komme til poengene sine. Det er litt som å spørre noen om veien, og i stedet for å svare deg at det er første til høyre og andre til venstre insisterer de på å bære deg dit på ryggen fordi de tror du ikke vil komme deg dit på egenhånd ellers. Med andre ord: litt blandede følelser for denne.

Norse Mythology var jeg veldig skeptisk til, men valgte likevel å prøve meg på lydboka via Storytel. Dette er historier jeg kjenner veldig godt, og jeg var usikker på hva Gaiman kunne tilføre. Men å høre dette som lydbok var helt perfekt. Historiene er jo egentlig en del av en muntlig tradisjon, og de hadde godt av å bli fortalt på denne måten, med litt mer kjøtt på beina gitt av fortelleren.

The Outrun er Amy Liptrots memoarer om kampen ut av alkoholismen og om å komme hjem til Orknøyene der hun er født og oppvokst. Hun kombinerer naturskildringer og egne erfaringer på nydelig vis, og fletter sammen ytre og indre elementer til en større helhet. Som et ekstra pluss fikk jeg nå plutselig veldig lyst til å feriere på Orknøyene. Denne anbefales helhjertet!

Monstress #2 var akkurat like fascinerende som forgjengeren. En god historie og de beste illustrasjonene jeg har sett i en tegneserie så langt.

Å dykke etter sjøhester er en av fjorårets norske bøker det irriterte meg at jeg aldri kom til i fjor. Det fascinerer meg å lese om hvordan hjernen fungerer, og en bok om hukommelse høres helt perfekt ut. Begeistringen nå er imidlertid begrenset. Mye tror jeg skyldes av at jeg ikke likte lydboka, og at jeg hadde hatt et annet inntrykk om jeg leste boka selv. Men jeg følte at mye av budskapet druknet i metaforer og fikse formuleringer, det ga meg følelsen av at boka snakket ned til meg - at jeg ikke kunne forstå dette uten at noen gjorde det veldig, veldig tydelig og lettfattelig. Og litt morsomt.

Til slutt, måloppnåelse med én måned igjen av året:
Fire av bøkene var norske 2017-utgivelser og gir kryss for det. Grensen var i tillegg godt over 500 sider. Nesten mennske er mitt bidrag til desembers biosirkelrunde, og sørger for at det målet nå er fullført (må bare skrive innlegg).

  • 98/80 bøker
  • 19/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 16/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 9/10 diktsamlinger
  • 8/5 bøker over 500 sider
  • 6/6 biografier til Ingalills biosirkel

Da er planen for desember å fullføre fire norske 2017 bøker, en av dem en diktsamling. I tillegg vil jeg lese ei bok som sto i hylla da året begynte så jeg kommer halvveis på det målet. 1001-bøkene har jeg gitt opp for i år for lenge siden.

onsdag 1. november 2017

Månedsoppsummering oktober

Etter å ha vært ganske god til å skrive innlegg jevnlig i 2017 er jeg nå tydeligvis tilbake til å bare gjøre månedsoppsummeringer. Planen er at det skal snu nå når kalenderen sier november.

Oktober har vært travel, men det har likevel vært mer pusterom enn i september. Det betyr at jeg har lest litt mer, selv om jeg er langt unna nivået fra resten av året. Fasiten sier fem fullførte bøker denne måneden, og fantasytrenden fra september har fortsatt. Jeg konstaterer også at tre av fem bøker er gjenlesninger. Det er ganske uvanlig for meg i voksen alder.

Dette er bøkene jeg har lest i oktober:
  • N.K. Jemisin - The Stone Sky
  • Arabella Weir - The Real Me is Thin 
  • J.K. Rowling - Harry Potter and the Deathly Hallows 
  • N.K. Jemisin - The Obelisk Gate 
  • N.K. Jemisin - The Fifth Season

Fem bøker. Tre i papir, to som lydbok.
Fem kvinner, ingen menn.
Alle på engelsk, fire av dem fantasy, en biografi.

Med Harry Potter and the Deathly Hallows har jeg nå fullført Harry Potter-serien på lydbok. Fremdeles like imponert over Stephen Fry, og fremdeles småskeptisk til selve boka. Jeg konkluderer med at Harry Potter er underholdene, men ikke helt min type fantasy. Og selv om dette teknisk sett er gjenlesing, føltes det som å lese boka for første gang - jeg husket overhodet ingenting!

En som imidlertid virkelig skriver min type fantasy, er N.K.Jemisin. Jeg har lest begge hennes tidligere serier, og synes hun er et godt eksempel på en forfatter som blir bedre og bedre jo mer hun skriver. I oktober har jeg lest hele The Broken Earth trilogien, og jeg synes den er glimrende! De to første bøkene har jeg lest når de kom ut i 2015 og 2016, men jeg ville lese begge på nytt før jeg leste årets avsluttende The Stone Sky, et godt valg - jeg hadde glemt mange av detaljene.

(Her fulgte en oppsummering av disse bøkene som ble så lang at jeg innså serien krever et eget innlegg. Kommer til en blogg nær deg før du aner.)

Den siste boka jeg leste, eller lyttet til, var The Real Me is Thin av Arabella Weir. Valgt fordi det var den første boka i biografi-kategorien på Storytel jeg fant som hadde noe som helst med mat å gjøre og dermed kunne argumenteres inn i Ingalills biografisirkel. Siden jeg allerede var langt på overtid, hjalp det selvsagt også at den var under fem timer lang. Mer om denne også i eget innlegg. Spoilers: Man burde ikke velge bøker utelukkende ut fra at de er korte, kort betyr ikke nødvendigvis bra.

Kryssing har det blitt lite av i oktober, her har det vært lystlesing over en lav sko. Weir ga et kryss på biografipunktet, så er jeg fremdels on track der. Harry Potter er fremdeles over 500 sider, men der var jeg allerede i mål i september. I løpet av november og desember er målet å få til minst en diktsamling, åtte nye norske og en biografi. Her er det bare å lete etter dobbeltkryssene.
  • 89/80 bøker
  • 19/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 12/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 9/10 diktsamlinger
  • 7/5 bøker over 500 sider
  • 5/6 biografier til Ingalills biosirkel

søndag 1. oktober 2017

Månedsoppsummering september

September har vært en hektisk måned på jobb. Til tider konsentrere-meg-om-ikke-å-hyperventilere hektisk, noe som i grunnen er ganske ubehagelig. Bokbloggertreff i midten av måneden ble en pustepause, og denne uken har jeg vært tre dager i Amsterdam med jobben.

I motsetning til tidligere i år har stresset denne måneden gått ut over lesingen. Jeg har prøvd å lese, men ikke greid å samle tankene nok til å konsentrere meg. Derfor har september vært måneden for lettbeint fantasy og Netflix. Den positive siden av det er at det bør gå raskt å oppsummere lesemåneden.

Jeg har fullført følgende tre bøker:
  • Peter V. Brett - The Painted Man 
  • J.K. Rowling - Harry Potter and the The Half Blood Prince 
  • Colson Whitehead - The Underground Railroad

To menn, en kvinne. En lydbok, to papirbøker.
En roman, to fantasyromaner. Alle på engelsk.

The Underground Railroad var den av bøkene på Man Booker langlista jeg hadde mest lyst til å lese før lista var offentliggjort. En bok om slaveriet der den metaforiske undergrunnsjernbanen er en bokstavelig jernbane som går under bakken mellom sørstatene og hjelper rømte slaver i sikkerhet. Jeg synes boka var god, men ikke fantastisk. Mitt hovedproblem med boka er at bortsett fra hovedpersonen Cora, er alle bipersonene ikke mer enn funksjonen de har i hennes fortelling. Og det gjør at jeg leser om de grusomste ting uten at det berører meg stort, noe jeg synes er synd.

Harry Potter and The Half Blood Prince er sjette og nest siste bok i serien, og jeg fortsetter å kose meg med Stephen Frys fantastiske innlesing. Jeg fortsetter også å forundre meg over hvor lite jeg faktisk husker fra forrige gang jeg leste serien, og konkluderer stadig med at jeg underholdes - men greier ikke opparbeide noe fangirl-engasjement.

The Painted Man ble anbefalt meg av en venn som har vært spot on med alle fantasy-anbefalinger så langt. Denne gangen traff han ikke like bra. Her er vi i en verden der demoner stiger opp fra bakken hver natt og dreper alt levende de kommer over. Menneskene gjemmer seg bak magiske beskyttelsesmurer og lever livene sine på dagtid. Så møter vi en ung gutt i en avsidesliggende landsby som ikke lenger vil være med på at det skal være sånn... Boka var underholdende nok, men veldig forutsigbar. Jeg er dessuten ikke overbegeistret for fantasy der det er så åpenbart hvem som er gode og hvem som er onde, jeg foretrekker å leve i gråsonene. Nå var det riktignok hint om at det kan være gråsoner på gang her også, så du skal ikke se bort fra at jeg leser de to neste bøkene i trilogien neste gang jeg trenger noe lettbeint. Akkurat nå håper jeg hjernen begynner å bli mottagelig for mer tyggemotstand snart.

Med tanke på lesemål er det magert denne måneden. Det eneste som gir uttelling er at begge fantasybøkene er på over 500 sider, noe som gjør at jeg er i mål med to av sju. Greier jeg fullføre tre lesemål til innen året er omme, skal jeg si meg fornøyd med det.

  • 84/80 bøker
  • 19/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 12/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 9/10 diktsamlinger
  • 6/5 bøker over 500 sider
  • 4/6 biografier til Ingalills biosirkel

fredag 1. september 2017

Månedsoppsummering august

Hvor ble det av august? Det er en klisje, men noen ganger er det ingenting annet som duger. Denne måneden forsvant omtrent før jeg rakk registrere at den begynte. Men jeg har likevel lest en god del, faktisk tosifret antall titler denne måneden også:

  • Charles Duhigg - The Power of Habit: Why we do what we do in life and business 
  • Zadie Smith - Swing Time
  • Marjorie Liu og Sana Takeda - Monstress #1: Awakening 
  • Agnes Ravatn - Verda er ei skandale 
  • Tim Whitmarsh - Battling the Gods: Atheism in the Ancient World 
  • Sebastian Barry - Days Without End 
  • Kristin Storrusten - Barsel 
  • Jon McGregor - Reservoir 13 
  • Helga Flatland - En moderne familie  
  • Emily Fridlund - History of Wolves 
  • Natascha Kampusch - 3096 dager

Totalt 11 titler.
Sju av kvinner, fire av menn.
Sju på engelsk, fire på norsk.
Tre på lydbok, to e-bøker og seks på papir.
Fire sakprosa, en tegneserie, fire romaner og ei diktsamling.
Fire på langlista til Man Booker prisen.

Igjen har jeg skrevet om bare en av dem.

Tre av bøkene er norske 2017-bøker og skal få sitt eget norsk-på-norsk innlegg, forhåpentligvis i løpet av helga. Spoiler alert: Agnes Ravatn er månedens soleklare favoritt på denne fronten.
Fire av bøkene er romaner på Man Booker langlisten. Planen var egentlig å skrive egne innlegg om alle disse, men denne måneden har jeg rett og slett vært for stresset til å orke tenke på det. Den nye planen er samleinnlegg der også.

Battling the Gods var en grundig og interessant bok som tok for seg ateisme i antikken. Men det var også ei bok jeg tror hadde vært enda mer interessant om jeg visste mer om antikken fra før. Den dreier seg om et såpass snevert emne at det hadde vært greit å ha litt mer kontekst å sette den inn i, og det er vanskelig å ta stilling til forfatterens påstander når jeg aldri har hørt motargumentene.

Monstress kommer heftig anbefalt av Stine og Mari, og jeg angrer ikke på at jeg kjøpte. Historien var god, og i tillegg må dette være det definitivt peneste jeg har lest i år. (Altså, om du kan se bort fra all blod, gørr og andre groteskerier.) Nesten så jeg vurderer å kjøpe ett eksemplar til for å ramme inn noen av sidene og henge dem på veggen.

The Power of Habit var like doser interessant og irriterende. Interessant fordi den hadde mange gode eksempler det var spennende å høre om. Irriterende fordi den stadig tok eviglange omveier for å komme til poenget. Jeg er sikker på at teksten kunne vært halvparten så lang og likevel få sagt akkurat like mye.

Ingen månedsoppsummering uten krysstelling.
Med 11 fullførte titler er jeg allerede i mål med å lese 80 bøker i år. Med andre ord årets første lesemål med full pott, det hadde jeg ikke sett komme ved årets start.
Norsk bokhøst og Bookerfeber er krise for bokhylle-utfordringen. Bare 1/11 sto i bokhyllene mine da året begynte. Det er imidlertid tre kryss å hente for norske 2017 bøker og ett for diktsamling. Det er også kryss for deltakelse i biografisirkel.
  • 81/80 bøker
  • 19/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 12/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 9/10 diktsamlinger
  • 4/5 bøker over 500 sider
  • 4/6 biografier til Ingalills biosirkel

onsdag 2. august 2017

Månedsoppsummering juli

Juli har vært en overraskende måned. Jeg starten måneden på ferie, og 4. juli fikk jeg nøkkelen til ny leilighet. Pakking, flytting, oppussing og utpakking har tatt mye tid denne måneden, og jeg hadde derfor ikke regnet med det skulle bli mye tid til lesing.

I stedet har juli vært årets mest produktive lesemåned. Jeg har fullført 13 bøker. Det er riktignok én mindre enn i januar, men i rene sidetall har juli slått alle andre måneder ned i støvlene. Fokuset var å fullføre alt jeg hadde begynt på i juni, og det har jeg nesten klart. Det eneste unntaket er ei bok med myter fra Mesopotamia, men den var uansett et prosjekt for året totalt, ikke for juli.

Her er det jeg har lest/hørt:

  • Ryszard Kapuscinski - Shah of Shahs  
  • Moshin Hamid - Exit West 
  • Linda Eide - Oppdrag Mottro  (lyd)
  • Nnedi Okorafor - Binti 
  • Victoria Durnak - Senteret 
  • Madeleine Thien - Do Not Say We Have Nothing 
  • Ransom Riggs - Miss Peregrine's Home for Peculiar Children (lyd)
  • Claire-Louise Bennett - Pond 
  • Sarah Moss - The Tidal Zone 
  • Mary Beard - SPQR: A history of ancient Rome 
  • Paula Hawkins - Girl on the Train (lyd)
  • Jenny Diski - In Gratitude 
  • Patrick Rothfuss - The Name of the Wind

Fire menn og ni kvinner.
Tre lydbøker, ni paperbacks og en på Kindle (!).
To fantasy, en sci-fi, fire non-fiction, en krim-ish sak, fire andre romaner og en samling korttekster.
Elleve på engelsk, to på norsk.

Tretten bøker er for mange til at jeg vil skrive om alle her, planen er at flere av bøkene vil dukke opp i andre innlegg fremover. Månedens beste tror jeg har vært Pond, men konkurransen har vært hard. Månedens dårligste var helt klart Girl on the Train. Jeg kjedet meg sånn at jeg måtte skru opp tempoet på lydboka til smurfenivå for å komme til slutten raskere. Bare for å oppdage at jeg hadde hatt rett hele tida, og at tvisten på slutten derfor knapt kunne kalles en tvist.

Måloppnåelse

Jeg har i løpet av måneden passert 70 bøker lest i år. Målet om 80 er med andre ord barnemat, og slik det ser ut nå, vil det fremdeles være barnemat å oppgradere det til 100. Noe jeg ikke har tenkt å gjøre.

The Name of the Wind, Do Not Say We Have Nothing og Shah of Shas sto i bokhylla da året startet, så tre nye kryss for det. Tviler på at jeg kommer i mål med 40 i løpet av året her, spesielt med norsk bokhøst og nyfunnet Booker-feber. Men tross alt er 18 allerede bedre enn det har vært de siste årene. Og det bør i hvert fall være mulig å komme til 30.

Senteret er norsk 2017 bok, så ett nytt kryss der. 11 norske bøker i løpet av høsten er fullt overkommelig. 1001-lesing har imidlertid blitt fullstendig nedprioritert i år, og kommer sannsynligvis fremdeles til å være det resten av året. 10 diktsamlinger skal jeg imidlertid greie. Fem måneder på å fullføre to skal ikke by på problemer.

Både The Name of the Wind og SPQR er over 500 sider, så to nye kryss der, og denne gangen for bøker jeg har lest - ikke lyttet til. Juli er ikke biosirkelrunde, derav ingen nye kryss der, men er i gang med augusts valg, så der er jeg helt i rute.

Da ser tallene etter juli slik ut:

  • 70/80 bøker
  • 18/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 9/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 8/10 diktsamlinger
  • 4/5 bøker over 500 sider
  • 3/6 biografier til Ingalills biosirkel

lørdag 1. juli 2017

Månedsoppsummering juni

Juni har vært en travel måned, og jeg var i ferd med å skrive at den derfor var årets første måned uten blogginnlegg utover månedsoppsummeringen for mai. Helt til jeg innså at det er løgn - jeg har like mange innlegg som jeg pleier, de kom bare alle i løpet av måndens fem første dager.

I juni har jeg stort sett vært bortreist. Den første helgen var jeg på Litteraturfestivalen på Lillehammer, den andre helgen var jeg på fjelltur med kollegaer, den tredje helgen dro jeg en uke til Kroatia med foreldrene mine. Så var jeg hjemme i to dager før jeg dro til Stockholm for en uke på ferie helt alene. Og de få dagene jeg faktisk har vært hjemme, har tiden stort sett gått med til å pakke siden jeg overtar ny leilighet dagen etter at jeg kommer hjem fra Stockholm.

I juni har jeg lest mye, men fullført lite. Det er ganske typisk. Når jeg er stresset, har jeg ikke ro i meg til å fullføre. Jeg vil lese alt på en gang, og jeg begynner derfor på masse. Jeg tror jeg er oppe i åtte bøker registrert som currently reading på Goodreads per i dag, og jeg har alle intensjoner om å fullføre alle åtte. Det kommer til å komme et tidspunkt der hjernen min krever avslutning og der jeg systematisk vil fullføre én etter én. Men det punktet har ikke kommet enda, så listen over bøker fullført i juni ser slik ut:

  • Nnedi Okorafor - Lagoon 
  • Patrick de Witt - The Sister Brothers
  • Sarah Perry - The Essex Serpent  
  • Patti Smith - M Train 
  • Chimamanda Ngozi Adichie - We Should All Be Feminists 
  • J.K. Rowling - Harry Potter and the Order of the Phoenix

6 fullførte bøker.
4 på papir, 2 lydbøker.
5 kvinner, 1 mann.
4 romaner, 2 sakprosa.

Jeg fortsetter reisen gjennom Harry Potter-universet som lydbok, og jeg fortsetter med å gi bøkene fire stjerner på Goodreads, mest fordi jeg føler jeg vil bli hengt om jeg ikke gjør det. Strengt tatt begynner jeg nå å bli litt lei, og skal jeg være helt ærlig synes jeg bøkene er fin underholdning og ikke mye mer. Men jeg er villig til å gi dem den ekstra stjernen for Stephen Frys innlesing.

We Should All Be Feminist var månedens andre fullførte lydbok, og den var også helt grei. Lite banebrytende nytt, men vanskelig å være uenig i noe av det hun sier.  
M Train var imidlertid et høydepunkt. Dette er ment å være min biografi til junis biosirkelrunde, og mitt innlegg er langt på overtid, men det kommer.
The Essex Serpent er ei bok jeg har hørt veldig mange overstrømmende omtaler av, noe som kanskje er forklaringen på at jeg ble litt skuffet. Jeg leste boka på stranda i Kroatia, og koste meg med den mens jeg leste. En sjarmerende fortelling om vennskap og sjøormer med mange artige karakterer, men jeg ble aldri helt følelsesmessig engasjert slik det var meningen jeg skulle bli.
The Sister Brothers var også et høydepunkt. En form for roadtrip på hesteryggen gjennom gullrush-tidens USA, en quest fram og tilbake med to brødre som hadde gått rett inn i en Joe Abercrombie roman. Jepp, dette var definitivt helt i min gate.
Lagoon er ei bok i krysningspunktet science fiction/fantasy/magisk realisme, noe som for meg ikke egentlig er et selling-point. Men jeg likte den godt likevel. Forfriskende med en invasjon fra verdensrommet som finner sted i Lagos i Nigeria heller enn i New York, noe som også ga en langt mer interessant historie.

Helt til slutt kommer som vanlig oppsummering av krysslista:
6 nye bøker tilsier at jeg har lest 57 bøker i årets første halvdel.
3 nye bøker er lest fra egne hyller denne måneden, totalt 15 så langt i år.
1 ny bok over 500 sider, det er Harry Potter som lydbok denne gangen også. Til mitt forsvar er jeg nå godt underveis i to papirbøker over 500 sider også.
I tillegg er biografien til Ingalills biosirkel lest, om ikke beblogget, så jeg der er på 3/3 for første halvår.

  • 57/80 bøker
  • 15/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 8/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 8/10 diktsamlinger
  • 2/5 bøker over 500 sider
  • 3/6 biografier til Ingalills biosirkel

tirsdag 6. juni 2017

Månedsoppsummering mai

Litt forsinket på grunn av alle skolestilene fra Lillehammer, men tvangstankene lar meg ikke bare hoppe over oppsummeringsinnlegget for mai.

Jeg hadde rett i at det ble færre bøker lest i mai enn i årets tidligere måneder, men jeg har likevel lest langt mer enn jeg trodde da måneden begynte. I tillegg til listen over bøker fullført i mai, har jeg i slutten av måneden begynt på 4-5 ulike titler som jeg ikke har rukket bli ferdig med. Dersom jeg hadde valgt å fokusere på bare en eller to av disse, ville mai vært på nivå med april, men siden fokus har vært mangelvare ser listen over fullførte bøker slik ut:

  • Victoria Durnak - Stockholm sier 
  • Olivia Laing - The Lonely City: Adventures in the Art of Being Alone
  • Rønnaug Kleiva - Western Desert 
  • Ngugi wa Thiongo'o - Hvetekornet
  • Amy Schumer - The Girl with the Lower Back Tattoo
  • J.K. Rowling - Harry Potter and the Goblet of Fire
  • Vigdis Hjorth - Arv og miljø

Seks er skrevet av kvinner, en av en mann.
To er hørt som lydbok, fem er lest på papir.
Tre romaner, to sakprosa, en novellesamling og en diktsamling.

Månedens beste var utvilsomt The Lonely City: Adventures in the Art of Being Alone. Laing beskriver sin tid i New York der hun var dypt ensom, og hvordan hun brukte kunst til å jobbe seg ut av ensomheten ved å se hvordan ulike kunstnere har brukt ensomheten til å skape kraftfulle verk. Jeg vet skremmende lite om kunst, men syntes likvel det var veldig spennende å lese denne boka, den ga en god introduksjon til de fire kunstnerne som var viktigst for henne, i tillegg til at den også tok opp temaer som den digitale sosiale revulosjonen og AIDS-epidemien på 80- og 90-tallet.

Arv og miljø var interessant, men jeg sliter litt med Hjorths heseblesende fortellerstil. Harry Potter and the Goblet of Fire er min foreløpig lengste lydbok med over 25 timer, og jeg liker fremdeles kombinasjonen av Harry Potter og Stephen Fry. Jeg har også nesten fullført neste bok i serien, og begynner nå og bli klar for en liten pause. Amy Schumers bok var et litt tilfeldig valg, siden jeg strengt tatt ikke er veldig fan av henne, men lydboka var helt ok. Hvetekornet var bra, men likevel litt skuffende fordi jeg hadde forventet noe annet etter tidligere å ha lest Wizard of the Crow av samme forfatter som jeg likte bedre. Western Desert var bra. Den har vokst på meg i tiden siden jeg har lest den, og er nok min favoritt blant de norske 2017 bøkene jeg har lest så langt i år. Og Stockholm sier har fått eget innlegg.

Til slutt: Kryss, kryss, kryss.
Western Desert ga kryss for å være norsk 2017-bok.
Stockholm sier gir dobbelkryss for både å være dikt og ha stått i hylla. Hyllekryss også til Hvetekornet. Og selv om det sitter langt inne for meg, er faktisk Harry Potter-boka langt over 500 sider, så jeg gir et kryss for det også - selv om jeg har hørt som lydbok. Da ser det slik ut ved utgangen av mai:

  • 51/80 bøker
  • 12/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 8/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 8/10 diktsamlinger
  • 1/5 bøker over 500 sider
  • 2/6 biografier til Ingalills biosirkel

søndag 30. april 2017

Månedsoppsummering april

April har vært en litt merkelig lesemåned for meg. Jeg startet med å fullføre masse bøker i starten av måneden før det var helt bråstopp i den andre halvdelen. Jeg slutter likevel på ni titler, noe som fremdeles er langt flere enn jeg vanligveis pleier å lese på en måned. 

  • John Freeman - How to Read a Novelist 
  • Max Porter - Grief is a Thing with Feathers
  • Becky Chambers - A Closed and Common Orbit
  • Carrie Fisher - Wishful Drinking 
  • Roald Dahl - Madness  
  • Charles R. Cross - Heavier than Heaven: The Biography of Kurt Cobain 
  • Hannah Kent - The Good People 
  • Ida Lórien Ringdal - Dette skjer ikke  
  • Fiona Staples og Brian K. Vaughan - Saga Vol. 7

Åtte på engelsk, en på norsk.
Fire kvinner, fire menn og en delt.
To lydbøker, ei e-bok og seks papirbøker.
En tegneserie, en diktsamling, tre sakprosa, to romaner, ei novellesamling og en jeg ikke kan definere.

Det har vært mye bra lesestoff denne måneden. Saga Vol. 7 var en god start. Jeg synes serien tapte seg litt i noen nummer i midten, men med de to siste utgivelsene synes jeg serien er tilbake der den startet, og jeg digger det. Dette skjer ikke hadde noen dikt som traff meg midt i magen, og andre som ikke gjorde like stort inntrykk. De første veide imidlertid opp for de siste, så hovedinntrykket var positivt. The Good People var mitt første forsøk på "seriøs litteratur" som lydbok, og det gikk overraskende greit. Boka var god, innleseren også og det krevde bare litt ekstra konsentrasjon å gå fra ren underholdning til noe litt mer krevende. Greit, jeg greide ikke lenger jogge mens jeg lyttet, men jeg kom gjennom likevel. Heavier than Heaven har jeg allerede skrevet om, et godt biografivalg til denne runden i biosirkelen. Madness er en av fire novellesamlinger som ble utgitt i forbindelse med Roald Dahls jubileumsår i fjor. Jeg leste mye Dahl som barn, men hadde før dette bare lest ei av novellene hans. Jeg likte denne samlingen, men det ble etter hvert litt mye av det gode for meg. Litt for mange fikse løsninger samlet mellom to permer, men likte veldig godt de to første novellene. Wishful Drinking var lydbok nummer to denne måneden, denne synes jeg bare var rotete, og den ga meg lite. A Closed and Common Orbit var imidlertid skikkelig feelgood science fiction og riktig bok på riktig tidspunkt. Min "anmeldelse" på Goodreads bestod av ett ord: Awwwww. Jeg synes det er så dekkende at det får stå her også. Grief is a Thing With Feathers vet jeg ikke helt hva jeg skal si om. Jeg leste fordi forfatteren kommer til Lillehammer, og fordi jeg har hørt så mye om den på YouTube. Den ble ingen umiddelbar favoritt for meg, men det kan ha med timing å gjøre. Den siste boka jeg fullførte denne måneden var How to Read a Novelist av John Freeman. Dette er en samling med intervjuer av over 50 forfattere gjort gjennom mange år som journalist og tidsskriftredaktør, og det var veldig inspirerende lesing. Definitivt ei bok av typen som leder til andre bøker. Som om man skulle trenge det. (Man trenger alltid det.)

Så til kryssene:
Ett kryss for deltakelse i biosirkel.
Ett dobbeltkryss for lyrikk og norsk 2017.
Tre kryss for lesing fra egne hyller.
Fremdeles ingen 1001-bøker eller bøker over 500 sider, og bokhylleleserunden hos Hedda har foreløpig falt ut.

Da ser totalen slik ut:
  • 44/80 bøker
  • 10/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 7/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 7/10 diktsamlinger
  • 0/5 bøker over 500 sider
  • 2/6 biografier til Ingalills biosirkel

Jeg spår at mai blir en laber lesemåned fordi hodet mitt akkurat nå er helt andre steder. Ting går ikke alltid som planlagt, og nå er jeg og bøkene mine plutselig på flyttefot igjen, denne gang på egenhånd. Fram til det er avklart hvor vi gjør av oss og når det skjer, ser det ut til at konsentrasjon er manglervare. Men jeg har store forhåpninger om at den kommer tilbake når de praktiske tingene er på plass.

Uansett blir det Lillehammer i slutten av mai, og juni er feriemåned - da skal det leses på spreng. Og jeg har allerede passert halvveis til 80, så dette går veien.

lørdag 1. april 2017

Månedsoppsummering mars

Om jeg lar tallene tale for seg selv, har mars vært en fantastisk lesemåned med 14 fullførte titler. For en leser som vanligvis ser det å greie 6-8 leste bøker som en særdeles produktiv måned, er det fantastiske tall. Jeg har imidlertid motforestillinger mot den måten å se det på.

Det handler ikke nødvendigvis om kvantitet, men om kvalitet. Jeg har uttalt at jeg skal lese færre bøker, ikke flere. Samtidig: Med introduksjonen av lydbøker og diktsamlinger inn i reportoaeret, er det naturlig at antallet går opp. Men det er en balanse, og jeg må passe meg for ikke å havne i fella der det blir viktigere å telle enn å ha glede av det jeg leser. Been there, done that.

Jeg velger derfor å dele opp månedens leseliste i noen underkategorier som gjør det mer synlig hvorfor antallet er så mye høyere enn vanlig.

Jeg har lest fire diktsamlinger denne måneden:

Tre av dem har jeg allerede skrevet om, i hvert fall til en viss grad. Yahya Hassan var på mange måter enklere å forholde seg til enn de tre andre fordi teksten var mer rett fram. Den gjorde imidlertid ikke like sterkt inntrykk på meg som jeg hadde trodd den skulle gjøre etter all oppmerksomheten den fikk da den kom ut.

Jeg har også lest to tegneseriehefter:
  • Jeff Lemire og Dustin Nguyen - Machine Moon: Descender #2
  • Jeff Lemire og Dustin Nguyen - Singularities: Descender #3

Denne serien handler om en fremtidsverden der mennesker har vært omringet av roboter, men da flere viktige planeter plutselig blir angrepet av kjemperoboter er den fredelige sameksistensen over. Når serien begynner har menneskene deaktivert nesten alle roboter, men vi følger en av de gjenværende og hans kamp for å overleve. Dette er en serie jeg liker veldig godt, og som jeg synes har blitt bedre og bedre underveis.

Jeg har hørt på tre lydbøker:
  • J.K. Rowling - Harry Potter and the Chamber of Secrets
  • J.K. Rowling - Harry Potter and the Prisoner of Azkabahn
  • Ernest Cline - Armada   

Jeg liker fortsatt Stephen Fry som innleser av Harry Potter, og jeg fortsetter å være overrasket over hvor lite jeg husker av bøkene. Samtidig trengte jeg nå en pause fra Potter-bonanzaen fordi jeg begynte å irritere meg over hvor mye av de tidligere bøkene som gjentas for hver nye bok, og over hvor likt bøkene egentlig er bygget opp. Forsøkte meg derfor på Armada siden jeg likte Ready Player One av samme forfatter godt, men Armada var langt fra like engasjerende.

Da gjenstår fem bøker jeg ikke har noen samlet kategori på:

En roman, tre non-fiction og ei bok som befinner seg et sted i midten. Og, tro det eller ei, jeg har skrevet om tre av dem allerede, og har planlagt å skrive om de to siste i uka som kommer. Uten å røpe for mye kan jeg vel si at Lessing var månedens høydepunkt, men som sagt, mer om det neste uke.


Da er vi over til dagens siste punkt på agendaen, nemlig krysslista.

Jeg konkluderer allerede nå med at 80 leste totalt i år bør være plankekjøring siden jeg er nesten halvveis allerede i mars. Da er det værre med bokhyllelesinga. To nye titler denne måneden gjør at jeg nå er oppe i 7/40 og bør strengt tatt holde meg strengt til egne bokhyller noen måneder for å ta igjen etterslepet. Jeg har lest tre nye norske, som alle også var diktsamlinger, i tillegg til en diktsamling på dansk, så 6/20 og 6/10 på respektive punkter kjennes som å være godt i rute.
To store, feite nuller gjenstår fremdeles: Ingen 1001-bøker og ingen bøker over 500-sider, mens biografier er ok med 1/6 siden det foreløpig bare har vært en runde i lesesirkelen.

  • 35/80 bøker
  • 7/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 6/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 6/10 diktsamlinger
  • 0/5 bøker over 500 sider
  • 1/6 biografier til Ingalills biosirkel

tirsdag 28. februar 2017

Månedsoppsummering februar

Jeg har fullført fem bøker i februar og faktisk skrevet om fire av dem. Det hører til sjeldenhetene her på denne bloggen, så kryss i taket for det. Nå hjalp det selvsagt å skrive om tre av dem i samme innlegg, men akkurat det velger jeg å ignorere i denne sammenhengen.

Her er bøkene som ble fullført denne månden:

Tre på norsk, to på engelsk.
Tre kvinner, to menn.
To som e-bok, tre som fysisk bok.
To romaner, en science fiction, ei novellesamling og ei diktsamling.

Den eneste boka jeg ikke allerede har skrevet noe om denne måneden er Human Acts av Han Kang, ei bok som også nylig er utgitt på norsk under tittelen Levende døde. Boka handler om et studentopprør som ble brutalt slått ned i Sør Korea på slutten av åttitallet. Det er en brutal historie fortalt fra flere ulike synsvinkler som gradvis fjerner seg fra selve hendelsene i tid. Den er god, men vond å lese. Og jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si om den, derav ingen innlegg.

I tillegg har jeg også fullført tre lydbøker, og er nesten ferdig med en fjerde. Som i januar har jeg planer om å skrive et eget innlegg om disse.
  • Carrie Fisher - The Princess Diarist 
  • J.K. Rowling - Harry Potter and the Philosopher's Stone
  • Susan Cain - Quiet: The power of introverts in a world that can't stop talking 

Til slutt kommer som vanlig en oppsummering av hvordan jeg nå ligger an med lesemålene mine:

Eikehaug, Gundersen og Arvola var alle norske bøker utgitt i 2017 og gir kryss for det.
Gundersen gir i tillegg kryss for å være diktsamling.

De to andre leste bøkene gir kryss for å ha stått i hylla på starten av året, men her henger jeg allerede langt etter hva jeg burde ha lest. Det hjelper ikke å la være å kjøpe bøker når jeg i stedet for å velge fra egne hyller får bøkene fra biblioteket eller Storytel. Skal jeg komme i mål med 40, er det på tide å begynne gjøre en solid innsats. Og mars starter så fint med boktur med Silje, så når dette innlegget går live, kan jeg garantere at det har blitt sving på bokkjøpinga også.

Jeg har heller ikke lest en eneste 1001-bok så langt i år, og ingen har vært over 500 sider. Men disse to skal være mulig å ta igjen i løpet av året uansett.

  • 19/80 bøker
  • 4/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 3/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 2/10 diktsamlinger
  • 0/5 bøker over 500 sider
  • 1/6 biografier til Ingalills biosirkel

tirsdag 31. januar 2017

Månedsoppsummering januar

Januar har vært en overveldende god lesemåned. Jeg har fullført hele 11 bøker, noe som er mye til å være meg. Eventuelt bare generelt mye. Og jeg fant endelig ei ny bok å gi fem stjerner på Goodreads gjennom Sorgensoveralt.

Jeg kunne sagt at kvantiteten kommer av at det er årets første måned og motivasjonen på topp, men svaret er egentlig enda enklere: Lydbøker! Jeg og lydbøker har aldri helt kommet overens, men jeg har bestemt meg for å gi dem en skikkelig sjanse i januar og februar. Så langt må eksperimentet sies å være vellykket da 5 av 11 "leste" i januar er lydbøker, og i tillegg er jeg nesten ferdig med en sjette. Jeg vil ikke si mer om det akkurat nå, da jeg har planer om å skrive et eget innlegg om dette. Jeg nøyer meg i stedet med å liste opp bøkene jeg har hørt på i januar:

  • Knut Nærum - Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen
  • Yeonmi Park - In order to live
  • Carlo Rovelli - Seven Brief Lessons on Physics 
  • Helen Fielding - Bridget Jones's Diary 
  • Sue Perkins - Spectacles 

De som er kjappe i hoderegning, har da allerede konkludert med at antallet leste bøker denne måneden er seks, det ligner mer på min vanlige statistikk:


Tallenes tale sier da 4 menn og 7 damer. 
6 på norsk, 5 på engelsk.
1 diktsamling, 1 sci-fi, 4 romaner, 4 sakprosa og 1 sakprosa/tegneserie.

Det aller mest imponerende med januar er at jeg faktisk har skrevet om tre av bøkene jeg leste. De resterende tre var jokerbøker til Bokbloggerprisen som jeg hadde planer om å skrive et samleinnlegg om forrige uke, men det rakk jeg ikke. Siden stemmefristen nå har gått ut, nøyer jeg meg med å si at jeg likte alle tre veldig godt, og at jeg hadde store problemer med å rangere dem. Heldigvis spilte ikke min rangering noen rolle, da de 60 damene jeg skulle ha møtt knuste all motstand og vant overlegent. 

Til slutt, måloppnåelse:
Goodreads målet på 80 bøker fikk en flying start med 11 i januar. 
Det jeg derimot ikke gjorde så mye av var å lese fra egne hyller slik jeg skulle. Januar pleier å være den beste måneden for den type kryss, i år ble det bare to og jeg henger allerede bakpå. I stedet har jeg hørt bøker på Storytel og lånt på biblioteket, og jeg har faktisk bare kjøpt én bok i januar. Sorgensoveralt var nemlig så god at jeg bare måtte kjøpe den etter først å ha lest på eBokBib. 

Sorgensoveralt var også det eneste andre krysset jeg fikk denne måneden i og med at den var årets første diktsamling. I hvert fall var den det helt til jeg bestemte meg for å gjeninnføre kryss for biosirkeldeltakelse, der jeg til februarutgaven allerede har lest ferdig In order to live.

Kyrre Andreassens bok var irriterende nok 480 sider, og manglet 20 på å gi kryss som 500 siders bok, og månedens 1001 valg, Brødrene Karamasov, har foreløpig strandet på side 88 da jokerlesingen tok overhånd. Da ser totalen slik ut etter januar:

  • 11/80 bøker
  • 2/40 bøker som sto i hylla per 1/1-17
  • 0/20 norske bøker utgitt i 2017
  • 0/12 bøker på 1001-lista
  • 1/10 diktsamlinger
  • 0/5 bøker over 500 sider
  • 1/6 biografier til Ingalills biosirkel


lørdag 31. desember 2016

Månedsoppsummering desember

Det er enda noen timer igjen av desember, men jeg vet jeg ikke kommer til å fullføre flere bøker i år, så drister meg til årets siste oppsummering litt på forskudd. Noe som naturlig nok også blir oppsummeringen av lesemålene totalt for 2016.

I desember har jeg lest 7 bøker, og ender med det på 89 bøker totalt i år:

  • Marquis de Sade - Justine
  • Ella Frances Sanders - Speaking in Tongues - curious expressions from around the world
  • John Wyndham - The Day of the Triffids
  • Michel Faber - Apple: Crimson Petal stories  
  • Bror Hagemann - Syng meg vekk
  • Lyndsay Faye - The Gods of Gotham
  • Jan Kristoffer Dale - Arbeidsnever

To kvinner, fem menn.
Tre på norsk, fire på engelsk.
To novellesamlinger, fire romancer, en non-fiction.
Tre lånt, fire eid og alle på papir.

Det har ikke vært en fantastisk lesemåned, men den har vært bra.

De to norske, Arbeidsnever og Syng meg vekk, var begge solide bøker som jeg gjerne anbefaler videre.
The Gods of Gotham er en bok jeg aldri ville valgt ut på egenhånd, men som jeg leste som en del av en lesesirkel. Boka er en detektivhistorie fra 1840-årenes New York med det helt nyopprettede politiet. Historisk krim med andre ord, og underholdende og engasjerende lesing. Jeg har siden oppdaget at den er den første i en serie. Litt usikker på om jeg kommer til å fortsette, men likte altså denne overraskende godt.
Apple: Crimson Petal stories er en novellesamling som gir flere fortellinger om noen av personene i Crimson Petal and the White som jeg leste tidligere i år. Synes denne samlingen ble veldig tam i forhold til den opprinnelige boka, og greide ikke helt oppdrive det samme engasjementet.
The Day of the Triffids er science fiction fra 50 tallet om en mann som våkner og oppdager at han er en av veldig få mennesker på jorden som fremdeles kan se. Dette er historien om hvordan samfunnet kollapser når nesten alle menneskene er blinde, og i tillegg jages av store, kjøttetende planter som kan bevege seg rundt. Det var mye bra med boka, men en del ting jeg hadde litt problemer med å tro på så det endte midt på treet.
Speaking in Tongues fikk jeg til jul av Silje. Boka har samlet en del faste uttrykk fra ulike språk og gir både den bokstavelige oversettelsen og den egentlige betydningen sammen med kreative illustrasjoner. En veldig søt bok, og passende julegave.
Årets siste fullførte ble Justine av Marquis de Sade. Å si dette var hyggelig lesing, ville være en grov overdrivelse. Her er det vold, mord, voldtekt og elendighet fra begynnelse til slutt, men boka har også mer og by på i form av spørsmål rundt rett og galt og kritikk av datidens lederklasse.

Jeg hadde gitt opp de fleste av lesemålene mine før desember, men bestemte meg for at jeg var nær nok til å prioritere å fullføre målet om 12 bøker fra 1001-lista. Justine og The Day of the Triffids sørget for å få meg i mål der. Ellers ble det også to kryss for nye norske, men der var jeg allerede i mål forrige uke. Da ser totalen for 2016 slik ut:

  • 1/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë 
  • 2/6 bøker skrevet av Doris Lessing
  • 4/5 essaysamlinger
  • 13/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
  • 12/12 bøker på 1001-lista
  • 4/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
  • 22/20 norske bøker utgitt i 2016


De to målene som skulle sørge for mer fordypelse i 2016 falt gjennom begge to. Jeg leste ingen bok mer enn en gang, heller ikke Jane Eyre slik planen var, og jeg leste bare to bøker av Doris Lessing. Da var jeg faktisk nærmere fordypelse i Margaret Atwood siden jeg leste tre av hennes bøker i år.

Målet om 5 essaysamlinger hadde vært enkelt å fullføre, da jeg manglet bare én, men jeg hadde ikke lyst til å lese noe av det jeg hadde, og ikke ork til å gå ut og kjøpe noe annet. Jeg falt i løpet av høsten også ut av biografisirkelen, uten at det var planlagt.

Årets største mangler er helt klart off the shelf bøkene der jeg bare har lest 13/35. Dette er latterlig lavt med tanke på hvor mange bøker jeg kjøpte i 2015 som jeg fremdeles har lyst til å lese. Men jeg har kjøpt veldig mange bøker i 2016 også, og har lest disse fremfor det som sto i hyllene fra før. Men jeg gir ikke opp, og har i stedet for å ta til fornuften heller øket målet mitt til 40 neste år. Så får vi se hvordan det går.

Godt nytt leseår til alle lesere! Hva er dine leseplaner for det nye året?

torsdag 15. desember 2016

Månedsoppsummering november

Ambisjonene om å fylle bloggen med anmeldelser av norske bøker denne høsten strandet. Til ingens store overraskelse.

Overskuddsenergi har vært mangelvare en stund. November var hektisk og så langt har jeg vært syk hele desember. Ikke alvorlig syk. Bare en irrirende langvarig forkjølelse som ikke vil slippe taket og gjør at jeg kollapser på sofaen så fort jeg ikke er på jobb. Men jeg leser i hvert fall.
Syv bøker ble det i november:

  • Rebecca Solnit - A field guide to getting lost
  • Caitlin Moran - Moranifesto 
  • Steven Pinker - A Sense of Style 
  • Émile Zola - Thérèse Raquin
  • Ida Hegazi Høyer - Historier om trøst
  • Ivo de Figueiredo - En fremmed ved mitt bord
  • Nikolaj Frobenius - Alle mine demoner 

Fire sakprosa, to novellesamlinger og en roman.
Fire menn, tre kvinner.
Fire på papir, to som e-bok, en lydbok
Fire på norsk, tre på engelsk.

Alle mine demoner var månedens skuffelse, den boka har jeg allerede skrevet om.
En fremmed ved mitt bord og Historier om trøst var begge bøker jeg likte veldig godt og som jeg egentlig har hatt planer om å skrive egne innlegg om. Vi får se hvordan det går.  
Thérèse Raquin er god, uten å bli noen umiddelbar favoritt for meg.  
A Sense of Style var glimrende! Anbefales varmt til alle som vil forbedre skriftspråket sitt og vil ha helt konkrete tips til hvordan dette kan gjøres. Fokuset i boka er på sakprosa, men mye vil gjelde også om man skriver skjønnlitteratur. Og boka fokuserer på engelsk, så det er ikke alt som er direkte overførbart til norske språkforhold, men mye er det. Og Pinker er morsom, selv når han skriver om grammatikk!
Moranifesto var månedens lydbok. Tekstene var som andre bøker av Caitlin Moran, noen jeg likte og noen jeg likte mindre. Men det jeg sitter igjen med her er først og fremst irritasjon over at Moran ikke leste inn boka selv, som hun har gjort med de andre. Det gjør at boka mister i hvert fall en stjerne hos meg.
A field guide to getting lost var den perfekte påminnelsen til hvorfor jeg satt det som et mål å lese minst fem essaysamlinger i år. Personlige essays som blander personlige anekdoter med mer vidløftige tankerekker og trekker inn kunst og litteratur. Denne likte jeg veldig godt, og vil definitivt lese mer av Solnit.

Til slutt, måloppnåelse.
Tre nye norske gjør at jeg i hvert fall har nådd ett mål i år.
Ett nytt kryss for essaysamling, ett dobbeltkryss for off the shelf og 1001 til Thérèse Raquin og lista ser slik ut:
  • 1/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë 
  • 2/6 bøker skrevet av Doris Lessing
  • 4/5 essaysamlinger
  • 13/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
  • 10/12 bøker på 1001-lista
  • 4/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
  • 20/20 norske bøker utgitt i 2016

onsdag 2. november 2016

Månedsoppsummering oktober

Endelig har jeg skrevet et skikkelig blogginnlegg igjen - bare for å følge det opp med mer fjas.

Tvangstankene lar meg nemlig ikke slippe unna månedens oppsummeringsinnlegg. Har jeg gjort dette hver måned i 2016, kan jeg ikke slutte nå. Derfor, kort fortalt: Dette er bøkene jeg leste i oktober:
  • Ruth Lillegraven - Sigd
  • Jung Chang - Ville svaner
  • Tomas Espedal - Året
  • Ylva Ambrosia Wærenskjold - Syv somre og femten vintre
  • Gro Dahle - Søster
  • Gunnhild Øyehaug - Draumeskrivar
  • Nicolai Houm - Jane Ashlands gradvise forsvinning
  • Silje Aanes Fagerlund - Eneste
  • Bret Easton Ellis - American Psycho 
  • Birger Emanuelsen - Anna og kjærligheten
Ti bøker totalt.
Ni lest på norsk, en på engelsk.
Seks kvinner, fire menn. 
Fem romaner, tre diktsamlinger, en novellesamling og en sakprosa.

Det er for mange bøker til at jeg vil skrive om alle, men kan i det minste si at Houms bok var favoritten blant romanene, Lillegraven blant diktsamlingene. American Psycho som jeg trodde skulle være vanskelig å komme gjennom på grunn av volden, viste seg i stedet å være vanskelig å komme gjennom fordi den var ekstremt kjedelig i alle passasjene mellom voldsscenene. Og Ville Svaner var tung å komme inn i, men når jeg først var kommet i gang likte jeg den veldig godt og lærte masse om Kina underveis.

Kryssmessig har dette vært en fabelaktig måned med minst ett kryss på hver bok. 
Åtte norske 2016-bøker har sendt meg nesten i mål for det punktet, og de to resterende bøkene er på 1001-lista. Begge 1001-bøkene gir også kryss for å ha stått i hylla da året begynte. Da ser statistikken slik ut før årets to siste måneder:
  • 1/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë 
  • 2/6 bøker skrevet av Doris Lessing
  • 3/5 essaysamlinger
  • 12/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
  • 9/12 bøker på 1001-lista
  • 4/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
  • 17/20 norske bøker utgitt i 2016
Det blir ingen reprise av fjorårets fulle måloppnåelse, men norsk-målet bør i hvert fall være i boks i løpet av november. Det er andre målsettinger det er mulig å nå om jeg går inn for det, men det spørs om ikke det taper i prioriteringskøen mot norsklesingen fremover.

torsdag 6. oktober 2016

Månedsoppsummering september

Jeg har sluttet å være en bokblogger, per i dag er jeg tydeligvist en listeblogger. Om det er noe som finnes. Jeg har kommet til et punkt der jeg tenker: Enten må jeg ta meg sammen og faktisk skrive noe om bøkene jeg leser - eller så må jeg legge ned hele bloggen. Jeg er foreløpig ikke klar til å kaste inn håndklet, så ambisjonen er å gå for alternativ én. Men i dag holder jeg meg til listene.

Dette er bøkene jeg fullførte i september:
  • Charlie Jane Anders - All the Birds in the Sky 
  • Sarah Hall - The Wolf Border
  • Heidi Sævareid - Slagside
  • N.K. Jemisin - The Obelisk Gate
  • Morten A. Strøksnes - Et mord i Kongo
  • Han Kang - The Vegetarian
  • Wyl Menmuir - The Many
  • Margaret Atwood - The Robber Bride
Seks på engelsk, to på norsk.
Seks kvinner, to menn. 
En ungdomsroman, en dokumentar, seks romaner hvorav to er fantasy/SF.

September har vært en måned med mange gode bøker. Måneden startet bra med å fullføre The Robber Bride, som jeg leste mesteparten av i august og likte veldig godt. Jeg har et halvferdig innlegg om den boka på lur, som ambisjonen er å få klar til publisering. Jeg fortsatte med The Many, som er en av bøkene på langlista til Man Booker-prisen, og  jeg likte den også - særlig den klaustrofobiske stemningen i boka. Men jeg har fremdeles ikke greid å lande et svar på om jeg likte slutten eller ikke. The Vegetarian vant den internasjonale Booker-prisen tidligere i år, og jeg har ikke hørt noe annet enn skryt om den. Boka var god, men greide aldri gripe meg helt så jeg er mer ambivalent. Et mord i Kongo ble lest som forberedelse til bokbad. Boka ga en god fremstilling av saken, men siden saken aldri interesserte meg veldig, la det begrensninger på hvor spennende jeg synes boka var også. The Obelisk Gate er oppfølgeren til The Fifth Season som kom i fjor, og jeg synes den var minst like god som forgjengeren, en serie som anbefales alle som liker fantasy. Slagside er en ny ungdomsroman fra Sævareid, og jeg tror faktisk jeg likte denne bedre enn Slipp Hold fra i fjor. Sævareid er god på å skrive relasjoner, og har her en interessant hovedperson som jeg likte å lese om. The Wolf Border handler om et prosjekt der ulven reintroduseres i Storbritania, og var veldig god. Jeg er klar for å finne flere Sarah Hall bøker i nær framtid. All the Birds in the Sky var månedens klare nedtur. Jeg kjøpte boka etter massive anbefalinger fra det som føltes som alle på hele internett, men da jeg begynte å lese, syntes jeg teksten var barnslig og alt for full av "whimsy" for min smak. Midtpartiet var bedre enn starten, så jeg var klar for å gi boka en middels anmeldelse, men så kom slutten som jeg syntes var helt idiotisk og jeg var tilbake til slakt.

Så, tid for kryss:
Det ble bare to nye kryss denne måneden også. Ett kryss for Atwood som er 1001-bok, ett kryss for Sævareid som er norsk 2016-bok. Jeg begynner å innse at jeg ikke kommer til å repetere fjorårets bragd med å fullføre alle lesemålene mine, men jeg har i hvert fall planer om å greie både 1001-målet og 20 norske bøker fra 2016 innen året er omme. Det mest skuffende så langt er at jeg bare har lest 10 bøker off the shelf. Noe som helt klart har en sammenheng med hvor mange nye bøker jeg har kjøpt i løpet av året...

Statistikken per september ser slik ut:
  • 1/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë 
  • 2/6 bøker skrevet av Doris Lessing
  • 3/5 essaysamlinger
  • 10/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
  • 7/12 bøker på 1001-lista
  • 4/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
  • 9/20 norske bøker utgitt i 2016

torsdag 8. september 2016

Månedsoppsummering august

August kom og gikk, og hvor mye har jeg blogget? Det snakker vi ikke om. I stedet har jeg jobbet med forberedelsene til Bokbloggertreffet 2016, og vi kan vel alle være enige om at det var fornuftig  prioritering.

Jeg har faktisk lest ganske mye i august, men det synes ikke i statistikken. Jeg har nemlig lest så mange bøker samtidig den andre halvdelen av måneden, at jeg ikke fullførte noen av dem. Dermed ser statistikken over hva jeg leste i august slik ut:
  • Yuri Herrera - Signs Preceding the End of the World 
  • Lisa McInerney - Glorious Heresies
  • Jeff Lemire - Sweet Tooth, Vol 3 - Animal Armies
  • Jeff Lemire - Sweet Tooth, Vol 2 - In Captivity 
  • Kameron Hurley - The Geek Feminist Revolution
To romaner, en essaysamling og to tegneserier, alle på engelsk. 
To kvinner, tre menn.
Så gikk jeg tom for ting å telle.

Jeg har sagt jeg vil lese flere essaysamlinger i år, og tenkte at en med tittelen The Geek Feminist Revolution måtte være midt i blinken. Helt innertier ble det likevel ikke. Kameron Hurley skriver om å være kvinne innenfor sci-fi og fantasy miljøet,  og om mangfold innenfor sjangrene, og hun har en del gode poenger jeg tar med meg. Men boka er en samling av essays og blogginnlegg som tidligere er publisert andre steder, og samlet mellom to permer blir det ganske repetitivt. Jeg foretrekker dessuten essays av den mer utforskende typen, mens Hurley har et svar og bruker teksten til å argumentere for dette. Det var likevel ei bok det var verdt å få med seg, men ikke årets favoritt.

Glorious Heresies var derimot et av høydepunktene så langt i år. I boka møter vi far og sønn i en relativt dysfunksjonell irsk familie. Faren, alenefar for fem barn, er en arbeidsløs alkoholiker som blir hanket inn til å hjelpe til å bli kvitt et lik. Sønnen er too-cool-for-school og er som 16-åring allerede på god vei inn i en karriere som langer. Men midt mellom mord, dop og prostitusjon greier denne boka å fremstå som relativt hjertevarm, og er nok den boka jeg har levd meg mest inn i i løpet av 2016. Ei bok der fortellingen grep fatt i meg, og som engasjerte meg hele veien gjennom.

Signs Preceding the End of the World toppet imidlertid den også, og er den beste boka jeg har lest så langt i år. Boka handler om ei jente som reiser fra Mexico til USA (selv om navnet på landene aldri nevnes) for å finne broren sin. Boka er bare så vidt over 100 sider, men Herrera er en mester i få sagt mye med få ord. Det er mye symbolikk her, boka kan leses på flere nivåer og det er noe av grunnen til at jeg likte den så godt. Om jeg er flink, kan det hende jeg skriver en skikkelig anmeldelse av den, men for nå får det holde å si at den anbefales.

De to tegneseriene var kjappe å komme gjennom, men ikke helt min greie, og jeg tror min reise sammen med Sweet Tooth slutter her.

Så, tid for kryss?
Det er ganske fort gjort. Det eneste krysset er for en essaysamling. Kommer sterkere tilbake her i september når jeg fullfører alle 1001-bøkene jeg har begynt på.
  • 1/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë 
  • 2/6 bøker skrevet av Doris Lessing
  • 3/5 essaysamlinger
  • 10/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
  • 6/12 bøker på 1001-lista
  • 4/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
  • 8/20 norske bøker utgitt i 2016

tirsdag 16. august 2016

Månedsoppsummering juli

Jeg har stadige planer om hva jeg skal skrive, men aldri tid eller ork til å skrive det. Derfor er vi halvveis i august innen jeg kommer så langt som til å oppsummere juli, og bokanmeldelser driver jeg visst bare med maks en gang i måneden.

Kanskje er jeg også skremt av at jeg faktisk fullførte 12 titler i juli? Godt hjulpet av at flere av dem er korte, blant annet to tegneserier.

 

Dette leste jeg i juli:

  • Brian K Vaughn og Fiona Staples - Saga Vol. 6
  • Jeff Lemire -  Sweet Tooth, Vol 1 - Out of the Deep Woods 
  • Doris Lessing - Martha Quest 
  • Jessica Valenti - Sex Object (lydbok) 
  • Catherynne M. Valente - The Girl who Fell beneath Fairyland and Led the Revels there  
  • Svein Henmo - Det er bare kjærlighet 
  • Maja Lunde - Bienes historie  
  • Ida Jackson - Danielle 
  • Felicia Day - You're never weird on the internet (almost) (lydbok)  
  • Palin, Cleese, Chapman, Gilliam and Idle - The Pythons (lydbok) 
  • Becky Chambers - The Long Road to a Small Angry Planet 
  • Siri Hustvedt - The Shaking Woman: A History of My Nerves
Åtte på papir, en e-bok og tre (!) lydbøker.
Ni på engelsk, tre på norsk.
Fire non-fiction, en sci-fi, en fantasy, fire romaner, to tegneserier.

Månedens klare høydepunkter var Siri Hustvedt og Doris Lessing. I tillegg var The Long Road to a Small Angry Planet en svært sjarmerende og hjertevarm science fiction roman. Den tåler ikke sammenligningen helt, men er fremdeles det nærmeste jeg har kommet Firefly i bokform.
Månedens største skuffelse var helt klart Monty Python biografi på lydbok som var så dårlig produsert at jeg knapt hørte hva de sa. Resten plasserer seg et sted i midten.

Målmessig gir jeg meg selv ett kryss for ny Doris Lessing bok, og et kryss til fordi boka sto i hylla da året begynte. Det gjorde også Becky Chambers. Bøkene av Svein Henmo og Ida Jackson er begge norske 2016 bøker. Jeg teller dessuten både Felcia Day og Jessica Valenti som biografier. Det gir totalt sju kryss på tolv bøker denne måneden, og en årsstatistikk som ser slik ut:
  • 1/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë
  • 2/6 bøker skrevet av Doris Lessing
  • 2/5 essaysamlinger
  • 10/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
  • 6/12 bøker på 1001-lista
  • 4/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
  • 8/20 norske bøker utgitt i 2016

tirsdag 12. juli 2016

Månedsoppsummering juni

Kan man kalle seg bokblogger når alt man skriver er månedsoppsummeringer?

Juni har tradisjonelt vært en av de månedene jeg leser mest. Det er lite jeg liker bedre enn å sitte ute i sola og lese, men denne sommeren har det blitt mindre av det. Litt fordi det har regnet en del, litt fordi det har vært mye å gjøre på jobb, litt fordi jeg faktisk har begynt å trene tre ganger i uka og litt fordi ingen bøker ser ut til å engasjere meg om dagen. Og uten engasjement, ingen motivasjon for å skru på PCen hjemme for å skrive blogginnlegg.

Uansett, dette er bøkene jeg leste i juni:
To kvinner, to menn og en antologi.
Tre på engelsk, to på norsk.
Tre romaner, en non-fiction og en antologi med noveller, dikt og litterær non-fiction.

Jeg begynte måneden med Jeanette Winterson, en forfatter jeg har blitt oppmerksom på etter at jeg begynte se på folk snakke om bøker på YouTube. Stone Gods er science fiction, og den av hennes bøker som fristet mest, så jeg begynte der. Det er ingen tvil om at Winterson kan skrive. Det er setninger i denne boka jeg leste 12 ganger før jeg kunne gå videre, og selv etter å ha gått videre måtte jeg plutselig bla meg tilbake for å lese dem igjen. But because of this I know that inside the story told is the story that cannot be told. Every word written is a net to catch the word that has escaped. 
Selve historien var jeg imidlertid ikke like begeistret for. Jeg hadde problemer med hovedpersonen fordi hun reagerte på ting i sin verden akkurat som jeg ville reagert på dem - hvorfor skal alt være merkelig for henne, hun er omgitt av det hver dag - og jeg hadde problemer med sirkulariteten i teksten, noe som strengt tatt er bokas hovedpremiss. Dessuten er Winterson i overkant tydelig når hun banker gjennom miljøvern-budskapet sitt, noe jeg syntes var slitsomt på tross av at jeg er enig. Totalinntrykket av boka ble dermed helt midt på treet.

Barndommens gate er min første bok av Tove Ditlefsen, og var en ganske standard oppvekstskildring fra 1930-tallets København. Ditlefsen er god på å skildre verden sett fra barnets synspunkt, men jeg falt litt av ettersom hovedpersonen ble eldre. Men jeg har flere Ditlefsen-bøker i hylla som skal leses.

Tequiladagbøkene har jeg allerede skrevet om, så planen var å hoppe videre til Pnin. Der oppdaget jeg imidlertid at jeg hadde så mye å si at jeg har klippet det ut til et eget innlegg, så da gjenstår bare antologien, Freeman's Arrival. Ikke overraskende likte jeg noen tekster bedre enn andre, mer overraskende var det at jeg faktisk likte novellebidraget fra Haruki Murakami. Jeg og Murakami pleier å gå dårlig overens, men akkurat denne novellen var en realistisk skildring av en skuespiller med en øyesykdom som gjør at han må ansette en privatsjåfør, og novellen skildrer samtalene de har mens hun kjører ham rundt. Ellers er konklusjonen at alle tekstene jeg likte best var non-fiction bidragene, mens jeg opprettholder en konklusjon jeg tidligere har kommet frem til at jeg ikke greier lese dikt på engelsk. Min absolutte favorittekst var Lydia Davis' essay om hvordan hun lærte seg norsk av å lese Dag Solstads Telemarktrilogi helt uten ordbok! Vanvittig fascinerende lesing for språknerden Elisabeth.

Så, over til kryssene. Kun ei bok som gir kryss i juni, nemlig Pnin som er på 1001-lista. Jeg opprettholder dermed snittet på ei 1001-bok per måned. Utover det er månedens nedtur at jeg ikke greide fullføre månedens biografisirkel-bok innen fristen, ikke en gang innen måneden. Jeg har ikke gitt opp, men det går saaaakte med Mary Wollstonecraft. Jeg er dessuten fristet til å bytte ut boka jeg skal lese tre ganger fra Jane Eyre til Pnin. Både fordi den er tynnere og fordi jeg faktisk har lyst til å lese den på nytt nå ganske snart.
  • 1/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë
  • 1/6 bøker skrevet av Doris Lessing
  • 2/5 essaysamlinger
  • 8/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
  • 6/12 bøker på 1001-lista
  • 2/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
  • 6/20 norske bøker utgitt i 2016

torsdag 2. juni 2016

Månedsoppsummering mai

Mai var over nesten før jeg merket den hadde begynt, men jeg rakk i hvert fall lese én tegneserie og seks bøker før kalenderen viser juni. I tillegg fikk jeg med meg tra dager på litteraturfestival på Lillehammer, så alt i alt en god, litterær måned.

Jeg begynner med lista, først som sist:
  • Bjørn Ingvaldsen - Far din
  • Hilary Mantel - The Assasination of Margaret Thatcher 
  • David Mitchell - Cloud Atlas  
  • Bjarte Breiteig - Den andre viljen: Essays 
  • Charlotte Brontë - Jane Eyre 
  • Joe Abercrombie - Sharp Ends 
  • Brian K. Vaughan, Cliff Chiang, Matt Wilson - Papergirls Vol. 1
Fem på engelsk, to på norsk. To kvinnelige forfattere, resten menn. To novellesamlinger, to romaner, en essaysamling, en barnebok og en tegneserie. Det tror jeg var all telling før vi kommer til kryssene.

Papergirls kjøpte jeg fordi jeg hørte så mye bra om den, men selv var jeg langt fra overbevist. Fire unge jenter leverer aviser morgenen etter Halloween 1988, men det viser seg at ikke alle merkelige skapninger de møter er mennesker i kostyme. Aliens eller tidsreiser, det hele var litt utydelig og for meg ble denne rett og slett for merkelig til at jeg kommer til å fortsette.

Sharp Ends er en novellesamling fra samme universet som First Law trilogien og de tre frittstående bøkene som kommer etter. Jeg likte den, men anbefaler ikke denne som en start om du ikke har lest noe av Joe Abercrombie tidligere. Det jeg likte er nettopp hvordan den utvider perspektivet fra de andre bøkene og gir meg mer informasjon om personer og hendelser jeg ble kjent med der. Strengt tatt er det bare én novelle jeg synes står godt nok på egne ben til å leses frittstående, men det er mulig jeg da undervurderer andre lesere.

Jane Eyre er klassikeren jeg var 100% sikker på jeg hadde lest som tenåring, men da har jeg i så fall glemt absolutt alt. Denne har jeg som kjent som mål å lese tre ganger i løpet av året, så den skal få sitt eget innlegg.

Den andre viljen skal også få sitt eget innlegg, det er ei bok jeg føler jeg har mye å si om. Kort fortalt: Jeg likte den ikke, men er usikker på om det skyldes meg eller boka.

Cloud Atlas hadde jeg planer om å være ferdig med før Lillehammer, men ble i stedet ferdig den dagen jeg kom hjem. En bok det er klin umulig å fortelle hva handler om, men kan si så mye som at det er seks ulike synsvinkler fra seks ulike steder og seks ulike tidsperioder skrevet i seks ulike sjangre. Forvirret? Det er bare naturlig. Om du gir de ulike synsvinklene nummer kommer de i denne rekkefølgen i boka: 1 2 3 4 5 6 5 4 3 2 1, og alle historiene er knyttet sammen ved at hovedpersonen i den ene historien på en eller annen måte får tilgang til den foregående historien. Jeg er imponert over strukturen, imponert over hvor ulike fortellerstemmene er og greide fint motivere meg til å komme gjennom de litt mer enn 500 sidene. Men de forskjellige historiene fenget meg ikke nok til at dette ble en umiddelbar favorittbok.

The Assasination of Margaret Thatcher er månedens valg for bokhyllelesingen, og skal derfor også få sitt eget innlegg. Kortversjonen: Denne synes jeg rett og slett var kjedelig. En stor nedtur ettersom de to Mantel-bøkene jeg har lest fra før er blant mine absolutte favorittbøker.

Far din er en barnebok om en ung gutt som en dag kommer hjem fra fotballtrening og får livet snudd på hodet når faren arresteres for en rekke innbrudd i deres eget nabolag. Trist og fin og min favoritt blant de norske 2016 bøkene jeg har lest så langt. Jeg skal skrive mer om denne også.

Til slutt, månedens måloppnåelse:
Jane Eyre gir kryss for å være seg selv og for å ha stått i hylla før 2016. (Egentlig også for å være 1001-bok, men siden jeg trodde jeg hadde lest den, har jeg allerede telt det krysset tidligere.)
Den andre viljen er både en essaysamling og en norsk bok fra 2016.
Cloud Atlas
er 1001-bok og sto i hylla før 2016 begynte.
Far din er norsk 2016 bok.
Til sammen syv nye kryss, og den oppdaterte lista ser da slik ut:
  • 1/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë
  • 1/6 bøker skrevet av Doris Lessing
  • 2/5 essaysamlinger
  • 8/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
  • 5/12 bøker på 1001-lista
  • 2/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
  • 6/20 norske bøker utgitt i 2016