Sjanger: Science fiction
Forlag: Solaris
Utgitt: 2016
Sidetall: 317 s.
Kilde: Kjøpt selv
Språk: Engelsk
Da jeg så denne boka sammenlignet med Ancillary Justice av Ann Leckie, var den bestilt og på vei i posten ti minutter senere. Ancillary-serien var et av de store høydepunktene i 2015, og en sjanse til å oppleve noe lignende igjen måtte selvsagt utforskes.
Kel Cheris er kaptein i militæret til et intergalaktisk imperium, og ekstremt god i matte. Da komplekse utregninger er en viktig del av den militære taktikken, er hun veldig god på å justere seg underveis. Faktisk litt for god, fordi hennes versjoner av taktikkene går utenfor den aksepterte regelboka, og hun får problemer med de høyere opp i systemet. Men hun får en sjanse til å vise seg frem da et av imperiets viktige strategiske holdepunkter er under angrep av rebeller, og Kel Cheris forslag om å hente frem den udødelige strategikeren General Shuos Jedao vinner frem. Problemet er for det første at Shuos Jedao ikke har noen kropp, men linkes direkte til Kel Cheris slik at de sammen deler hennes. For det andre er han kanskje en glimrende strateg som aldri har tapt et slag, men han er også mannen som i sitt siste slag ble gal og massakrerte begge armeene, både fiendens og sin egen.
La meg begynne med å si: Denne boka var ekstremt seig i starten.
Teksten var full av ord jeg ikke skjønte og jeg var til å begynne med usikker på om det var engelske ord jeg ikke kunne, eller ord funnet opp til denne boka. (Det var det siste.) Som leser ble jeg kastet rett ut i handlingen i en verden jeg ikke kjente med teknologi basert på prinsipper jeg ikke forstod, og det tok ganske lang tid før jeg følte jeg begynte å få nogenlunde fotfeste i teksten og kunne begynne å orientere meg.
Først når Kel Cheris og Shuos Jedao linkes rundt side 80 begynner jeg å få et overblikk av hvem de ulike grupperingene er og hva de står for, og det er da det begynner å bli interessant. Boka drives frem av militær taktikk og politisk maktkamp, og jeg satt hele tiden med følelsen av å henge ett hakk på etterskudd og ikke helt henge med på hva som skjer. Det høres kanskje negativt ut, men akkurat det var faktisk en av tingene jeg likte så godt nettopp med Ancillary-serien. Det gjør teksten uforutsigbar, jeg greier ikke gjette meg til hva som kommer eller til konsekvensene valg vil få. Jeg liker følelsen av at karakterene i boka er smartere enn meg, og at de forstår sin verden bedre enn det jeg gjør.
Jeg likte også den nagende tvilen jeg etter hvert fikk til hvem jeg egentlig burde heie på her. Vi følger hovedpersoner fra imperiet som vil ta tilbake et holdepunkt som er erobret av rebeller. Men jo mer jeg leser, jo mer sympati får jeg med rebellene. Ikke bare fordi jeg er programmert til å heie på underdogs, men fordi vi blir mer kjent med de ulike verdisystemene som står mot hverandre.
Det er også interessant å lese samspillet mellom Cheris og Jedao. Det er et spennende konsept når du tar sjangerlitteraturens klisje med læremester og lærling og plasserer dem i samme kropp, særlig når du i tillegg har lansert læremesteren som gal og sådd tvil om man i det hele tatt kan stole på noe han sier.
Var dette en ny leseopplevelse på høyde med Ancillary Justice? Nei, ikke for meg. Til det var starten for treg og slutten for rask. Men jeg synes likevel det var mye spennende å ta tak i her, og kommer til å fortsette serien når det kommer nye bøker. Særlig fordi jeg da vil være mer inneforstått med alt som forvirret meg i starten av denne, og sannsynligvis være med fra første side.
For øvrig har jeg valgt meg denne boka som mitt bidrag til Heddas Bokhyllelesing i januar, der oppgaven er å lese en bok med blått omslag. Jeg ser på bildet her og tenker at den ser mer grønn enn blå ut, men jeg lover at i original er dette definitivt blått nok for meg.
