tirsdag 3. mai 2011

Deilig å være 30, i Danmark...

Ei uke fra i dag kan jeg ikke lenger si jeg er i slutten av tjueåra. Det skulle sikkert fått meg til å føle en hel masse, men gjør det ikke. Herregud-herfra-går-det-bare-nedover-panikken ble jeg ferdig med første gang jeg fant et grått hår, og det er faktisk overraskende mange år siden allerede.

På tross av tekster som det her, som forteller meg at jeg allerede er uinteressant for arbeidsmarkedet, føler jeg meg hverken gammel eller utdatert. Alder sluttet å være mer en et tall etter at jeg fylte atten og ble myndig (eller kanskje da jeg ble 20 og kunne kjøpe sprit, noe som sluttet å være veldig interessant sånn omtrent samtidig som det ble lovlig.)

Men dette blir bare en litt for lang intro til det jeg egentlig skulle skrive:

Ei uke før dagen, har jeg nemlig allerede fått bursdagsgaven fra samboeren og hans foreldre. Ihvertfall fått vite hva den er. Og selv om jeg har sagt til alle som har spurt at gaver ikke er viktig, at jeg virkelig ikke kan komme på noe fornuftig å ønske meg annet enn bøker eller lesebrett, at jo, det er spennende gaver fordi det er noe jeg faktisk vil ha, likevel må jeg innrømme at akkurat denne gaven er mer enn litt stas.

Jeg skal nemlig på ferie. Ei uke, helt alene på et sommerhus i Danmark. Jeg har sett bildene og ser at jeg kan se havet fra plattingen foran huset. Jeg skal pakke blyant og skriveblokk, laptop og bøker. Jeg skal håpe på fint vær, ihvertfall fint nok vær til å sitte ute og lese, til å gå langs stranda, kjenne saltvann mellom tærne. Men hvis ikke, skal ikke det ødelegge noenting. Nesten alle jeg forteller det til ser rart på meg og spør "vil du virkelig være helt aleine på ei hytte ei uke?" Til og med samboeren, som hadde ideen til dette fordi han visste jeg ville dra på skriveferie, er skeptisk. Redd det blir ensomt, at jeg kommer til å angre når jeg er der.

Hva vet jeg? Jeg har aldri vært på ferie aleine før, kanskje har de rett alle de som ser rart på meg og ikke skjønner hvorfor jeg forteller dette som om det er en gledelig nyhet. Men jeg gleder meg. Dette har jeg villet lenge, men aldri gjort noe med. Men nå skjer det. Om under en måned sitter jeg her, med ei bok i fanget og notatboka på bordet, eller forhåpentligvis omvendt.

Dere skjønner det, gjør dere ikke?

8 kommentarer:

  1. ja, jeg skjønner det!
    En uke alene på en hytte - luksus!
    Kos deg og lykke til med skrivingen :-)

    PS! 30 er ingen alder, bare et tall :-)

    SvarSlett
  2. Det er fantastisk å være alene på ferie. Du kommer til å storkose deg - særlig du som har blitt voksen ;-)
    Heldige du! Send rapport!

    SvarSlett
  3. Det høres da alldeles herlig ut, så heldig du er! Jeg har tenkt meg til å legge inn ei uke alene på hyttur for å skrive på avhandlinga mi i høst, og synes det høres så fint ut at jeg håper jeg får det til å klaffe med familielogistikken.

    Og 30 er da ingen alder. ;)

    SvarSlett
  4. Lesing, skriving, en kald Tuborg etter en svømmetur. Syns dette høres veldig ålreit ut. Men hvor i Danmark ?

    SvarSlett
  5. Mhmm, jeg tror også at jeg kommer til å storkose meg.

    Det er på nordkysten av Sjælland. Tar båt til København, og har ei venninne fra et visst onlinespill som har meldt seg frivillig til å kjøre meg fra båten til sommerhuset og tilbake igjen. Jeg er bortskjemt :)

    SvarSlett
  6. Hei,
    har vært innom bloggen din! Kunne du tenke deg å vurdere/anmelde noen av bøkene våre på bloggen din? Boken vi har tenkt å sende deg i første omgang heter Geim av Anders de La Motte.
    Du kan sende meg en mail på ida@bok-forlaget.no så sender jeg der vedlegg og mer info!

    Du kan lese mer om Bokforlaget AS på hjemmeadressen under:
    www.bok-forlaget.no

    Hilsen Ida Hovland

    SvarSlett
  7. Elisabeth! Hvilken fantastisk gave.... Herlig. Jeg gjorde noe av det samme i fjor. Hadde leilighet alene i Køben og fikk skrevet SÅ mye, og ikke minst så hadde jeg det helt vidunderlig.... Nei, du må bare glede deg.... Du kommer til å kose deg glugg i hjel. Og kanskje jeg får lese resultatet? Er for øvrig endelig litt kreativ igjen, jeg også, og jeg har ikke glemt skriveturen vi snakket om. STOR klem fra Marianne

    SvarSlett
  8. Ja, Marianne. Jeg gleder meg stort :) Er fremdeles gjerne med på en skrivetur sammen også. Og lese kan du få, men akkurat når du får lese noe, det får tiden vise ;) Klem

    SvarSlett