søndag 15. januar 2012

Jeg - en historieløs ungdom

Noen ganger leser jeg noe som treffer en nerve, et stikk av plutselig innsikt. En kort smerte over ikke å ha kommet dit før etterfulgt av irritasjon, besluttsomhet eller en blanding av de to. Denne gangen, for eksempel, var det et blogginnlegg. Konklusjonen kjennes tåpelig, ene og alene fordi jeg burde kommet fram til den før. 

Kristine Tofte er i ferd med å avslutte manuset til Song for Eirabu - Bok 2, Vargtid, ei bok jeg har gledet meg til å lese i to år allerede. I juni kommer den endelig.
Forlaget trykker boka i opplag på kun 1500 eksemplarer, og Toftes konklusjon er dyster: 
«Eg har feila, eg fekk ikkje til å skrive ein fantasybok for vaksne som kom ut til eit publikum.
Det er tøft å innsjå, og det er ei trist kjensle å ha med seg inn i ein sluttspurt som krever fleire månader med 14 timars jobbing i døgnet sju dagar i veka.»
Det gjorde vondt å lese disse ordene fordi jeg så gjerne vil at det skal være annerledes. Jeg leste den første Eirabu-boka i 2010, og likte den veldig godt. Song for Eirabu fortjener å finne sitt publikum, og jeg håper fremdeles den vil gjøre det. At det bare vil ta litt tid. At vi engasjerte lesere kan greie å skape mer blest om bøkene i denne runden. Fordi Tofte fortjener det. Og mer egoistisk: Fordi jeg trenger å tro at det går an.

For meg var boka en vekker da jeg leste den. Mitt hovedpoeng i omtalen jeg skrev, var da også: «Wow, det går an å skrive god fantasy på norsk!» Men jeg tok ikke konsekvensene av den innsikten, ikke da.

Jeg står inne for at boka ga meg den opplevelsen, men innser i ettertid den enorme arrogansen som ligger som premiss for å kunne si noe sånt. Jeg er på ingen måte i stand til å si at Toftes bok er det beste norsk fantasy har å by på, for det er den eneste norske fantasyboka jeg faktisk har lest. Min tidligere erfaring med å lese fantasy på norsk har utelukkende dreid seg om bøker oversatt fra engelsk, og å gå fra vissheten om at jeg ikke likte disse til konklusjonen om at fantasy ikke fungerer på norsk, er mildt sagt lite holdbar. 

Enda værre er det selvsagt fordi jeg selv drømmer om å skrive fantasy - på norsk. Jeg mener, hvem er det egentlig jeg tror skal lese boka mi, om ikke engang jeg selv leser norskskrevet fantasy? Og hvor har jeg fått den fra, denne tanken om at det ikke fungerer, når jeg med Song for Eirabu som eneste unntak, ikke engang har forsøkt meg på det? 

Derfor begynte jeg i går oppgaven med å orientere meg. Hva finnes egentlig av norsk fantasy, skrevet for voksne? Jeg fant blant annet fram til dette innlegget som Thomas Gramstad hadde i Bok og Bibliotek nr. 3, 2005 som hjalp meg et skritt på vei. 
Og ga meg et nytt spark i magen:
«Det finnes eksempler på historieløs ungdom som skryter av at de aldri leser fantasy på norsk, kun på engelsk, og da selvsagt kun anglo-amerikansk tolkiensk fantasy.» 
Historieløs ungdom, der har du meg altså. (Vil ikke påstå jeg bare leser tolkiensk fantasy. Men anglo-amerikansk - det stemmer.)

Derfor har jeg nå plutselig fått et leseprosjekt for 2012. Jeg skal lese fantasy originalt skrevet på norsk. For voksne. Gode tips mottas med takk. 

11 kommentarer:

  1. Det er kanskje fælt å si det, men jeg tror flere ville lest 'Song for Eirabu' om den ikke hadde vært på nynorsk. Det blir gjerne slik at den målformen gir bøker et sterkere nisjepreg enn det fortellingen skulle tilsi. Jeg leser norsk fantasy, men for meg (nå er jeg enda fælere) står nynorsk i en helt annen kategori igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Personlig tror jeg du kjapt glemmer hvilken målform boka er skrevet på, når du først er i gang. Jeg tror denne antipatien mot å lese nynorsk oftest ligger i viljen...

      Slett
    2. Selvfølgelig ligger det i viljen, men viljen bestemmer tross alt hvilke bøker man velger eller velger bort. Valg av bøker er for veldig mange et valg basert på følelser.

      Slett
    3. Du har nok rett i det, og det er synd! For språket er absolutt en av Song for Eirabus fremste styrker, og den nynorske språkdrakta passer historien og stemningen perfekt. Jeg trenger ti sider før jeg får flyten, men når den først er der, tenker jeg ikke lenger over at det er nynorsk, bare på at det er fordømt bra skrevet. Og selv om jeg møter på enkeltord jeg ikke har hørt før innimellom (og det er gjerne ord jeg tror vil være ukjente også for en som har nynorsk som hovedmål), så gør ikke det noe for det er en av sjangerforventningene i fantasy og bli introdusert for nye ord.

      Slett
  2. Finnes flere gode, norske fantasy-bøker, definitivt. Amazone-serien skrevet av Ingar Knudtsen er flotte, for ikke å snakke om de vakre Skogland-bøkene til Thore Hansen! Hvis du ikke har lest noe, så har du mye godt i vente!

    SvarSlett
  3. Eg elska den første boka i "Song for Eirabu", og ser veldig fram til å lese den neste. Synd at så alt for få les den.
    Av originalnorsk fantasy kjem eg sånn umiddelbart på Hans Frederik Follestad sin serie om "De fire og han som gjør galt verre", Ingar Knudsen sin Amasone-serie, B. Andreas Bull-Hansen sin serie "Horngudens tale" og Silje E. Fretheim si bok "Tilfeldigvis : Arial Footlights forhistorie". Den siste likte iallfall eg veldig godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tips. Den første boka i Horngudens tale lånte jeg på biblioteket i går, så den skal leses snart. De to andre seriene har jeg hørt om, men ikke lest, mens Silje E. Fretheim var et nytt navn for meg. Flott!

      Slett
  4. Jeg har enda ikke kommet meg til å lese Kristine Tofte sin bok, men jeg tror ikke det har noe med at den er norsk eller på nynorsk å gjøre. Fantasy er en relativt ny sjanger for meg enda, og det er så mye å ta av. Dette har vært en av de som har fristet meg mest. Jeg er litt overrasket for jeg hadde fått inntrykk av at dette var en bok mange leste. Siden bok 2 endelig nå skal komme er 2012 et godt år for å begynne på denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mye å ta av, ja, men denne er et fint sted å begynne. Og så fint å lese den nå, så slipper du vente så lenge på nummer to :)

      Slett
    2. Silje E. Fretheim13. mars 2012 kl. 09:17

      Bra prosjekt!
      Siden boka mi ikke lenger er å få kjøpt i bokhandelen (sånn går det), og jeg har en liten bunke liggene hjemme, tilbyr jeg deg gjerne et eksemplar mot porto. Bøker trives best hos lesere!

      Send evt. postadresse til steingard.vada_at_gmail.com

      Slett