lørdag 4. januar 2014

Nick Hornby - More baths, less talking

Mitt første møte med Nick Hornby var hans første roman, fotballboka Fever Pitch. Jeg var 11 år da den ble utgitt, og jeg tror jeg må ha lest den da den var relativt ny. Jeg husker i hvert fall at gjenkjennelsen var total.

I dag er det hovedsakelig to ting jeg husker fra boka: For det første at hovedpersonen som barn fikk resultater fra fotballkamper som ikke ble ferdig før etter leggetid skrevet på lapper på kjøkkenbordet slik at det var det første han så om morgenen. Det var samme praksis hjemme hos oss. For det andre var det Hornbys beskrivelser av merkelig overtro og skyldfølelse man kan ha som fotballsupporter. Jeg er til dags dato overbevist om at Strømsgodset tapte cupfinalen i 1997 mot Vålerenga fordi jeg spiste opp sjokoladen min for raskt, og hver gang jeg tenker på det, tenker jeg samtidig på Fever Pitch.

Uansett. Hornby fikk umiddelbart idol-status hos meg, på tross av at mannen er Arsenal fan, og jeg jeg fulgte opp med å lese romanene hans etter hvert som de kom. About a Boy fikk jeg til og med signert da forfatteren var i Oslo i forbindelse med lanseringen av den norske oversettelsen. Det var noe jeg aldri hadde gjort før. Men engasjementet for Hornby har druknet i andre leseplaner med årene, helt til flere bloggere begynte å skrive om The Polysyllabic Spre, den første av (til nå?) fire bøker som samler Hornbys månedlige bokspalter i Believer Magazine. More baths, less talking er den fjerde i rekka, og lå ikke mindre enn to ganger under juletreet, og ble den første boka jeg leste i 2014.

Selve boka har jeg strengt tatt ikke så mye å si om annet enn at den var en bra start på leseåret. Hornby lister opp bøker han har kjøpt og lest inneværende måned, for så å skrive om de han har lest. Det er interessant og inspirerende, og det fikk den umiddelbare konsekvensen at jeg gikk rett til PCen og bestilte fire nye bøker da jeg hadde lest ut denne. En av bøkene jeg bestilte var The Polysyllabic Spre, og det mer enn aner meg at når jeg har lest den, vil jeg ende opp med ei ny handleliste.

7 kommentarer:

  1. Damn you. Eller noe sånt. Jeg hadde forsøkt å fortrenge at det sikkert var kommet oppfølgere til The Polysyllabic Spree. Nå må jeg en tur på en nettbutikk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, Hornby utløser bokkjøp både her og der skjønner jeg :)

      Slett
  2. Gi gass! Jeg er helt hekta... og ja det finnes mer enn en bok :)

    SvarSlett
  3. Jeg begynte på denne tidligere i dag, og jeg trodde det var et påfunn jeg hadde kommet på helt av meg selv. Nå kom jeg plutselig på at jeg kikket såvidt på dette innlegget en stund før jeg begynte på boken. Jeg er ikke så original som jeg liker å tro. Men jeg antar at du kan anbefale meg en Hornby roman? Har kun lest A Long Way Down, men den digget jeg.

    Jeg liker forresten at det finnes flere fotballentusiaster i bokbloggland, selv om jeg ikke akkurat kan påstå å være fan av laget ditt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gah... Nå skrev jeg et langt svar til deg, men det ble borte da jeg trykte publiser. Vi prøver igjen, med kortversjonen.

      Mine to favorittromaner av Hornby er den du har lest og About A Boy. (Jeg har lest de fem første, ikke Slam og Juliet, Naked.) Likte Fever Pitch og High Fidelity også, mens How To Be Good har gjort lite inntrykk, den husker jeg egentlig ingenting av.

      Har ikke fått med meg at du var fotballentusiast også. Hvilket lag snakker vi om da?

      Slett
  4. Ikke så mye å tilføye - annet enn hurra - og alle elsker Hornby.
    (selv om jeg er litt småsur fordi jeg plutselig oppdaget at Stuff I've been Reading
    er en overlappende samlebok - Shakespeare + Baths)
    , og Lattermid: Det finnes 5stk - det er bare å henge i.

    SvarSlett