søndag 16. februar 2014

Josephine Wilkinson - Anne Boleyn

Når man bestemmer seg for å slenge seg med på kongelig biografilesesirkel i siste listen, gjelder det å finne ei bok som er kort. Derfor falt valget på denne boka, som med sine beskjedne 160 sider virket overkommelig å komme gjennom på én dag.

Min forkjærlighet for det britiske kongehuset, og da særlig for Tudorene, startet da jeg leste Richard Herrmann i tenårene. Hans slentrende og anekdotiske måte å skildre historiske personer på, som om de var gamle bekjentskaper som kunne finne på å komme innom på en kopp te, var akkurat det som skulle til for å vekke interessen. Siden da har jeg lest en god del, både fagbøker og romaner, og hadde intet mindre enn tre uleste Tudor-biografier i hyllene jeg kunne velge mellom når Ingalill styrte biografilesingen mot dem med blått blod.

Anne Boleyn er en fascinerende skikkelse, og det er ikke få bøker som er skrevet om hennes stormfulle forhold til Henry VIII. Jeg har sett henne beskrevet som manipulatorisk golddigger, som uskyldig redskap for en overambisiøs far eller som en ung kvinne som var oppriktig forelsket i kongen. Sikkert er det i hvert fall at hun er skoleeksempelet på at "hard-to-get" strategien funker. Kongen, en notorisk rundbrenner som gikk fra elskerinne til elskerinne, inkludert Annes eldre søster Mary, ble plutselig til en tiggende hundevalp da Anne satte foten ned og sa nei og niks. Hun var en dydig kvinne, må vite. Altså: null hanky-panky på soverommet uten ring på fingeren. Litt problematisk bare at kongen allerede var gift, men etter årevis med om og men, der England sa takk og farvel til den katolske kirken i Roma i prosessen, fikk Anne endelig sin Henry i 1533. Da var hun allerede gravid med barnet som senere skulle bli dronning Elizabeth I, så bryllupsnatten kom visst noe på forskudd likevel.

Wilkinsons bok forsøker skille seg ut fra mengden ved å fokusere på Annes tidlige år, altså oppveksten og tiden før hun ble kongens utvalgte. Hun hopper deretter over alle årene der kongen gjør kur og samtidig jobber med å få annullert ekteskapet med Catherine of Aragon, og går i stedet rett til Annes fengsling og henrettelse i Tower of London. Boka er lettlest og informativ, men jeg følte ikke jeg fikk mye informasjon jeg ikke har hørt før her. Dette på tross av at boka fokuserer på en periode mange andre utelater. Tvert i mot får jeg inntrykk av at denne perioden i stor grad utelates fordi den er relativt magert dokumentert. Wilkinson må derfor spekulere på bakgrunn av de få kildene hun har. Dermed blir det mye info av typen "Dette skjedde. Sannsynligvis var Anne til stede, og vil dermed ha observert at...". Det er dessuten flere gjentakelser der forfatteren gjenforteller faktaopplysninger hun har gitt tidligere som om dette var ny informasjon. Jeg irriterer meg over å bli undervurdert som leser på den måten.

Dette er definitivt ikke boka jeg ville anbefale til noen som skal lese om Anne Boleyn for første gang, da den hopper over hele perioden som er mest interessant. Samtidig handler den mer ettertrykkelig om henne, i stedet for maktkampene hun forårsaker, så den kan kan leses som et supplement.

For noen år siden besøkte jeg Hever Castle der Anne tilbragte mye av barndommen sin. Innsiden av slottet var en turistfelle av dimensjoner, det var så fullt at det nesten var vanskelig å gå, men hagen utenfor var fantastisk og vel verdt et besøk.

Hever Castle                                                                                                                                          Foto: Elisabeth Bakken

12 kommentarer:

  1. For et flott slott hun bodde i. Har planer om Englandstur så snart Englandsbåten begynner å gå fra Bergen igjen, og da vil jeg ha meg en skikkelig slott-runde. Takk for advarselen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Anbefaler The Royal Pavillion i Brighton, fantastisk overdådid sted. Dessuten er Hampton Court et must, selv om det også er en turistfelle de-luxe. Det er bare så mye større at det går an å få puste likevel.

      Slett
  2. Jeg ble så fascinert av Anne B da jeg så TVserien Tudor- og så deretter en film og Boelynsøstrene.. Artig å lese om en biografi om henne også.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Anne Boleyns historie er fascinerende. Finnes dog bedre biografier enn denne.

      Slett
  3. Du må bare få lest Wolf Hall asap. Den tar for seg akkurat den perioden denne boka hopper over. Henry som gjør kur, jobber for å annullere Catherine + Thomas Cromwell da selvfølgelig. Jeg velger å tro at hun var en lynende manipulatorisk gold-digger, men det er selvfølgelig fordi jeg er hjernevasket av Mantel og derfor nå er ødelagt også for Hermann.
    Jeg er fascinert av den dype kjærligheten alle sirkelleserne nærer til denne mannen og føler meg utenfor. Akkurat som jeg gjorde da jeg fant ut at alle bokbloggere er forelsket i Morten Strøksnes. (Takk for strålende innlegg og impulsiv deltakelse. Neste gang er du æresdeltaker, jeg har nemlig ikke glemt din tidligere karriere innen sport og nakenintervjuer.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, nei, Mantel/Cromwell er jaggu ikke nådig overfor stakkars Anne! Jeg tror hun var særs intelligent, men mener vel heller det var familien hennes mer enn henne selv som var golddiggere. Antonia Fraser er som under nevnt ganske så mye mer nyansert, og selv om Herrmann er en god historieforteller er han ikke så veldig grundig med fakta....

      Slett
    2. Jepp, Wolf Hall ligger på pulten med planer om snarlig lesing. Den har jeg vært spent på veldig lenge, nettopp fordi denne perioden interesserer meg. Og med det prisdrysset den har fått i tillegg, er forventningene skyhøye! Sport burde være grei skuring for meg ja, dog lover ingen nakenscener i biografisirkel. Har faktisk ingen uleste sportsbiografier stående i hylla, men har familiemedlemmer med særdeles godt utvalg i denne kategorien, så null stress i så måte. Har strengt tatt lyst til å lese Zlatan-boka, men redd for at jeg da blir fryktelig uoriginal ut fra hva andre planlegger lese ;)

      Når det gjelder Richard Herrmann, er jeg helt enig med deg, Kultursnobb. Herrmanns fremste styrke er som historieforteller, ikke historiker. Men som en inngangsport da jeg var 13, var bøkene helt strålende. Har stor tro på den type lavterskel historiebøker for å vekke interessen - så kan man gå over til det som er grundigere etterpå.

      Slett
    3. Absolutt! Jeg kan mer enn normalt om Englands mordere pga Herrmann... Ekstremt fascinerende for en uskyldig liten pike. :)

      Slett
  4. Har du lest Antonia Fraser sin biografi om alle de seks konene? Den er grundig og særdeles fascinerende, og byr på litt andre vinklinger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er en av dem jeg har lest. Langt mer utfyllende enn denne boka, i tillegg til å være litt tyngre og lese.

      Slett
  5. Ah! Det slottet skulle jeg gjerne bodd i!! Og jeg skulle gjerne lest om Anne Boleyn. Men siden du ikke anbefaler denne boka, har du en bok du anbefaler??
    Takk for fin omtale :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den boka Kultursnobb nevner over her er interessant. Der får du ikke bare historien om Anne Boleyn, men også de andre fem konene.
      Antonia Frasier - The Six Wives of Henry VIII

      Resten jeg har lest må jeg innrømme at er så lenge siden at jeg ikke kan huske noen titler på stående fot. Men kan anbefale TV-serien The Tudors for en litt mer spekulativ fremstilling ;)

      Slett