lørdag 29. juli 2017

Patti Smith - M Train


Tittel: M Train
Sjanger: Memoar
Forlag: Bloomsbury
Utgitt: 2015
Sidetall: 253 s.
Kilde: Kjøpt selv
Språk: Engelsk


Mitt eneste forhold til Patti Smith er at jeg har lest og likt Just Kids, den forrige selvbiografien hennes. Det var imidlertid en av de klart beste bøkene jeg leste i 2015, noe som gir en viss forventning foran fortsettelsen. Jeg hadde riktignok hørt at M Train verken var en egentlig fortsettelse av Just Kids, eller var like god som denne, men jeg gledet meg like fullt.

Jeg er i og for seg enig i at M Train ikke er en like god bok som forgjengeren, mest fordi forgjengeren er veldig, veldig god. For meg var det imidlertid snakk om riktig bok til riktig tidspunkt. Etter at min sivile status endret seg i april, har jeg blitt trukket mot bøker som på et eller annet vis dreier seg om det å være alene, og M Train passet perfekt inn i trenden. Det skjer nemlig ikke mye i denne boka. Vi er med Smith mens hun går fra kafe til kafe, drikker kaffe, leser og skriver. Innimellom er hun hjemme sammen med kattene sine, innimellom ligger hun i senga og ser detektivserier på TV, bare unntaksvis hører vi om hennes møter med andre mennesker.

For meg var dette akkurat det jeg ønsket meg. I noen timer kunne jeg leve meg inn i hennes hverdag, late som om det var meg som tilbragte dagene ved stambordet på en kafe, lesende eller skrivende. Det er selvsagt en helt urealistisk dagdrøm. Jeg har ingen royaltysjekker som betaler regningene mens jeg sitter ved et bord og funderer, og det renner ikke inn med tilbud til deltakelse på festivaler og foredrag som kan gi påfyll på kontoen når det trengs. Og hadde det faktisk vært økonomisk mulig, ville jeg fort måttet innse at kafelivet ikke hadde vært for meg likevel. Jeg gir ikke meg selv mange ukene før jeg hadde flydd på veggen. Dessuten er jeg ikke dummere enn at jeg skjønner dette er et redigert utvalg. Teksten dreier seg rundt tanker Smith har mens hun sitter alene. Det betyr ikke at hun aldri gjør noe annet, bare at det sjelden får plass i teksten.

Det er for lenge siden jeg faktisk leste boka til at jeg kan skrive en anmeldelse, så dette får holde:
Patti Smith skriver fremdeles fletta av de fleste. Det er introvert og tidvis stillestående, men ordene hennes har kraft. Hun hopper fram og tilbake i tid, følger innfall og anekdoter, men hun skriver en type tekster som appellerer til meg og får meg til å tenke. Og hun skriver om å skrive og om å lese, hva kan være mer interessant enn det?
I let my coffee run cold and thought about detectives. Partners depend on another's eyes. The one says, tell me what you see. His partner must speak assuredly, not leaving anything out. But a writer has no partner. He has to step back and ask himself - tell me what you see. But since he is telling himself he doesn't have to be perfectly clear, because something inside holds any given missing part - the unclear or partially articulated. I wondered if I would have been a good detective. It kills me to say it, but I don't think so. I'm not the observant type. My eyes seem to roll within. (s. 211)




(Under mottoet bedre sent enn aldri: M Train er mitt bidrag til Ingalills Biosirkel i juni der kriteriet var at personen man leste om skulle være i live per 31.12.16.)

8 kommentarer:

  1. Det er alltid bedre med sent enn aldri, men, godkjent som levendebio blir innlegget bare hvis det legges link under moderinnlegget. For, som jeg også sa til Haruhi, og andre etternølere, hvis ikke finner jeg innleggene aldri igjen når (ikke hvis) jeg skal oppdatere oversikten. Prøvde i vår engang og så det var flere mangler rundt om. Formaninger til side.

    Ingenting er bedre enn rett bok til rett tid. Selv har jeg ingen problemer med å forestille meg et liv i stille kontemplasjon på kafe (uten tanke på regninger), til og med uten litterær seleksjon. Rent bortsett fra selve tankegodset er jeg garantert bedre til det enn Patti, som jeg mistenker lever et rikt sosialt og spennende liv. Tviler på at hun hadde overlevd ei uke i dalen. Skal du leve alene med boka di her må du være istand til kilometer for egen maskin kun for en pose potetgull. Innrømmer at jeg er litt negativ til Patti etter hun leste Nesbø, som den verste oppleser jeg noensinne har hørt, kan huske å ha hørt, men regner med det forandrer seg straks jeg leser bøkene. Alle elsker jo bøkene. Og etter denne anmeldelsen tror jeg faktisk MTrain er mer for meg enn Just Kids.
    Hadde det ikke vært for at hun leser selv (tror det ihvertfall) hadde jeg raidet storytel for lenge siden..

    (Nå skal jeg vaske kopper (the oldfashioned way) mens jeg tvangshørerferdig Sport of Kings, slik at jeg er klar for Booker til kvelds. (Løpeturen blir Outlander, lit.fic fungere dårlig i fart).

    SvarSlett
    Svar
    1. Altså, jeg la link i rundens innlegg i går, slik jeg alltid har gjort, og trodde det var der du ville finne dem. Det er jo der alle andre linker fra samme runden ligger? Har lagt i fellesinnlegget også nå. Der var siste kommentar fra midten av 2016...

      Jeg er enig i dine mistanker om at Patti egentlig har et rikt sosialt liv, hun har bare glemt å nevne mesteparten av det i denne boka. Kilometer for egen maskin for å få tak i potetgull høres for meg ut som den perfekte måten å bli avvent fra hele potetgullet. Nå har jeg flyttet inn i nabohuset til Kiwi XL med søndagsbutikk, so no such hopes for me. Og les på papir! Den åpenbare løsningen på ikke å like Patti som innleser.

      Jeg trodde for øvrig jeg begynte på neste måneds biografi på lørdag, bare for å oppdage at boka slett ikke var en biografi. Så nå har jeg begynt på 3096 dager på Storytel. Ikke en biografi om en person som er ond/gal, men definitivt en som er utsatt for en som passer kategorien. Testet ut turmuligheter i nytt nabolag i går og fikk nesten to timer med lydbok på kjøpet. Og bein som protesterte kraftig på 9 kilometer skogstur etter tre måneder på sofaen.

      Slett
    2. Misforståelse. My bad og sånn går det med bloggere som er sommertrege og ikke sjekker modereringsbokser. Jeg mente selvfølgelig under Levende-innlegg, og der hadde jo du lagt link, en hel dag får jeg klaget. So there.
      Jeg hadde også butikk som nærmeste nabo engang. Handlet aldri mer enn 3 ting i gangen og sprang ned hver morgen (i pysjen) og kjøpte OKOMarie (verdens beste kjeks) og Bixit. Mye bedre for helsa da butikken ble lagt ned og ble pizzasjappe istedet. Bedre frokost, øl på kveldene og gratispizza hver gang noen hadde feilbestilt.

      Flaks for både livlinje og leseliste at ny huset kommer inkludert turterreng. Endeløse fantasyserier - here you come (again)..

      Slett
    3. Hah! Feie for egen dør også videre ;)

      Foreløpig har jeg kun vært på Kiwi for ukeshandling to ganger, og ingen desperate turer for pottis og kjeks. Muligens fordi jeg forrige helg var i Sverige og dermed har skapet fullt av smågodt, men det later vi som ingen vet. Satser i stedet på hyppigere besøk i skogen og på nærliggende treningssenter, og nazioppfølging av husholdningsbudsjettet som starter i morgen, 1. august.

      Slett
  2. Jeg likte også godt alle kafebesøkene, om god kaffe og reisene..og alt om de gamle rockerne og kunsterne i strøket der hun bodde.

    Ingalill: Fatter ikke at du ikke har lest disse bøkene. Har ikke alle Patti-innleggene i biosirkelen fristet deg bare bittelitt? Patti er nok ganske så introvert.. vil du se når du lese bøkene hennes. Ikke den hypersosiale som er ute med folk hele tiden.. Jeg tror hun ville ha overlevd fint en uke i dalen, selv om hun er et bymenneske.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, fin bok. Bare veldig annerledes enn Just Kids. Noe som ikke er så rart siden Just Kids handler om henne som 19-åring og hun i M Train vel er rundt de 70.

      Slett
  3. Hm. Nå fikk jeg veldig veldig lyst til å lese denne, selv om jeg (helt irrasjonelt) er litt skeptisk til Just Kids . Kaffe/bøker/stillhet er noe av kjernen i livet for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker hvordan det jeg skriver om stillestående, kaffe og bøker får alle til å ville lese boka. Bloggen min leses av mine folk. (Sånn bortsett fra at jeg selv ikke drikker kaffe.)

      Slett